Det er altfor tidlig!

[Glajenta]

A og jeg har vært sammen i 1,5 uke.Han er 27 og jeg er 17.

Nå vil han flytte sammen med meg.Han vil at vi skal kjøpe leilighet eller leie. Det er altfor tidlig.Jeg skal snart flytte hjemmefra, men har ikke lyst til og bli samboer med en gang.Vanskelig og si det til ham.Han er nok mer forelsket enn det jeg er, men jeg liker ham godt.

Hva mener dere andre??

Ikke heng dere opp i alderen er dere snille. Den har ikke noe med saken og gjøre.

[Gjest mistress]

Selvfølgelig er det for tidlig. Tror ikke det er så lurt på sikt å flytte rett fra barndomshjemmet og inn med kjæresten. Man trenger litt tid til å klare seg på egen hånd mener jeg.

Forresten vanskelig å ikke henge seg opp i alderen, som du sier. Har ikke så mye med aldersforskjellen å gjøre, men det at du er 17. Skjønner godt at du ikke vil flytte sammen med ham enda, og i alle fall ikke etter 1,5 uke. Jeg hadde lyst til helt andre ting enn å bli samboer da jeg var 17 i alle fall.

[Gjest malli]

Hei Glajenta.

Varsellampene ble tent hos meg da jeg leste innlegget ditt.

Min mening er: ikke gjør det.

Som mistress sier, trenger man så absolutt tid til å klare seg på egenhånd. Kjenner til flere tilfeller hvor både gutter og jenter har flyttet rett fra mammas rede og inn til jenta/typen, og det har jammen meg ikke alltid gått så bra!!!

De fleste trenger litt tid til å bryne seg på verden alene!!

Jeg er egentlig ikke noe stort stjerneeksempel, bodde bare på hybel i 1/2 år (6 mil borte fra ham for å gå på skole) alene før jeg og typen flyttet sammen. Men, han var ukependler, så jeg ordnet tross alt opp for meg selv (skiftet olje på bilen, betalte regninger, skiftet sikringer, sov alene, gikk på jobb, tilbrakte masse tid sammen med vennegjengen min etc. etc. etc.) fra mandag til fredag alene. Vi var 20 og 25 år, og hadde da vært sammen i over ett år. Det er jo også viktig, det at du bare har vært sammen med typen i 1,5 uke, du kjenner ham jo ikke i det hele tatt.

Vel, dette var min mening, ha lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Klem fra:

[Gjest supersol]

Jeg bodde litt over 1 år alene før jeg flytta inn med kjæresten. Nå har vi bodd sammen noen år, og det går veldig bra.

Når man er 17 år er man litt ung, synes jeg. Og du sier vi ikke skal ta hensyn til aldersforskjellen. Men når den ene er 17 og den andre er 27, har dere vel forskjellige interesser? Dere er jo på to forskjellige stadier i livet?

Etter 1,5 uker er vel litt kort tid.

[regva]

Jeg hadde blitt skremt hvis noen foreslå å flytte sammen etter 1,5 uke.

Det som du sier,altfor tidlig.

Kjenner du han fra før av?

Hvis ikke så er det ikke så lett å vite hvordan han egentlig er.

En lærer ikke en person å kjenne på 1,5 uke.

[regva]

Selvfølgelig er det for tidlig. Tror ikke det er så lurt på sikt å flytte rett fra barndomshjemmet og inn med kjæresten. Man trenger litt tid til å klare seg på egen hånd mener jeg.

Forresten vanskelig å ikke henge seg opp i alderen, som du sier. Har ikke så mye med aldersforskjellen å gjøre, men det at du er 17. Skjønner godt at du ikke vil flytte sammen med ham enda, og i alle fall ikke etter 1,5 uke. Jeg hadde lyst til helt andre ting enn å bli samboer da jeg var 17 i alle fall.

Må bare kommentere dette:

"på sikt er det ikke lurt å flytte rett fra barndomshjemmet og inn med kjæresten....."

Vel,jeg gjorde det.Ble sammen i 1994,mens vi bodde hjemme hos foreldrene våre.Og flyttet sammen i 1997....rett fra barndomshjemmet.

Så jeg har aldri fått bryne meg alene,men det går veldig bra for det.

[Gjest kjenner til det]

Jeg hadde blitt skremt hvis noen foreslå å flytte sammen etter 1,5 uke.

Det som du sier,altfor tidlig.

Kjenner du han fra før av?

Hvis ikke så er det ikke så lett å vite hvordan han egentlig er.

En lærer ikke en person å kjenne på 1,5 uke.

Jeg traff samboerens x like etter at jeg ble sammen med min nåværende. Denne gangen ante jeg ikke hva slags betydning hun hadde til min kjæreste. Jeg syntes hun var veldig sympatisk. Jeg ble fortalt etterpå hvem hun var, og det ble satt opp et "ønske" både fra henne og kjæresten min at vi to skulle bli gode venninner. Greit nok at jeg likte henne, men det er noen mennesker du ikke kan være tette venner med. Som f.eks xen til kjæresten din. Jeg tok opp dette, og heldigvis var han forståelsesfull. Jeg har også tatt det opp med henne, og hun fortalte meg at hun hadde det samme problemet med sin nåværende type.

Treffer jeg henne på gata, hilser jeg på henne og snakker litt, men jeg hadde aldri kunne tenkt meg å invitere henne på en kopp kaffe eller noe slikt.

Jeg har også noen venner som har det på samme måte. Det er viktig at partneren er forståelsesfull, og kan sette seg selv inn i situasjonen.

[Gjest kjenner til det]

Beklager, la inn innlegget på feil spørsmål. Det skal egentlig høre hjemme på "fortrengning av min samboers x"

[dewey]

Må bare kommentere dette:

"på sikt er det ikke lurt å flytte rett fra barndomshjemmet og inn med kjæresten....."

Vel,jeg gjorde det.Ble sammen i 1994,mens vi bodde hjemme hos foreldrene våre.Og flyttet sammen i 1997....rett fra barndomshjemmet.

Så jeg har aldri fått bryne meg alene,men det går veldig bra for det.

Selvfølgelig går det bra! Jeg gjorde også det! Men da det forholdet var slutt bodde jeg ganske lenge alene... det var noe helt annet. Jeg anbefaler alle å bo alene, selv om de tror de ikke trenger det. Det er rett og slett... deilig! Og man lærer å kjenne seg selv mye bedre!

Og - ja. Det er for tidlig å flytte sammen etter en uke, og det er for tidlig å bli samboer når man er 17.

[Bambings]

Jeg syns ikke man er for ung til å bo sammen med noen når man er 17, det kommer an på. MEN- Jeg syns ikke man skal gjøre det med en mann som er betydelig større, og som man har kjent under to uker. Det er rett og slett FARLIG. Hvem vet - kanskje er Prince Charming en ny seriemorder? Jeg overdriver nå, men tenk på risikoen.. den sjansen er det ikke noen vits i å ta. Jeg ville selv blitt VELDIG betenkt om min kjæreste hadde spurt meg om noe sånt kort tid etter at vi ble sammen, jeg tror jeg til og med ville vurdert å dumpe han, for det der er jo ikke normalt.

[Gjest gruffsa]

Tror ikke denne kompisen din er helt god. Du 17, han 27, 1,5 uke, høres ikke helt bra ut. Han ingen fordommer mot aldersforskjell, og det kan godt være at dere er ment for hverandre, men ingen med vett og forstand flytter sammen etter 1,5 uker. Vent minst et halvt år!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Glajente!

Du har fått mange svar synes jeg. Jeg la mest merke til det du sier om din egen lyst, at du ikke har lyst til å bli samboer med en gang, og at han er mer forelsket enn deg. Jeg tror det aller viktigste er å bestemme over seg selv. Det gir deg selvtillit og trygghet på at du vet hva du vil og tør å stå for det.

Lykke til med valget!

[Gjest Haugentussa]

Ja, det er akkurat det, altfor tidlig. Og aldersforskjellen er ikke uvesentlig, det beviser du ved i det hele tatt å spørre slik. Og han ved å foreslå dette etter så kort tid. Her lukter det problemer på sikt. Pass deg! Ikke mist din selvbestemmelse og selvrespekt, bare for å være snill jente... Gjør det DU vil. Ikke la deg oversmigre over at han beiler sterkt til deg - det er IKKE kjærlighet - men kjønnsdrift og at han kan briefe med å ha en så ung dame... Og han er mer glad i deg enn du er i ham, men du liker ham godt, sier du. Skrubb nå, mens leken er god. Og husk prevensjon!

[Glajenta]

Takk for alle svar.

Jeg har pratet med ham og vi har lagt de planene på hylla en stund.Nå har vi det bedre enn noen gang sammen og til dere som skrev husk prevangsjon.Takk for tipset, men akkurat det glemmer jeg aldri.Har gått på p-piller i et år så det er null problem:o)

Takk igjen for svar til alle sammen.Alt har ordnet seg )

Klem fra

[Gjest malli]

Takk for alle svar.

Jeg har pratet med ham og vi har lagt de planene på hylla en stund.Nå har vi det bedre enn noen gang sammen og til dere som skrev husk prevangsjon.Takk for tipset, men akkurat det glemmer jeg aldri.Har gått på p-piller i et år så det er null problem:o)

Takk igjen for svar til alle sammen.Alt har ordnet seg )

Klem fra

Hei Glajenta.

Så fint da!!!!

Du må ha lykke til videre.

Klem fra:

[drem]

ikke gjør det