Klagesang

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne 47 år og har ingen sykehistorikk å skryte av. Jeg har hatt vært velsignet med god helse, til nå. Jeg liker ikke klage og "diffuse" plager vil som regel gå over av seg selv. Men det var for inntil 3 år siden. I 2 år har jeg vært nærmest "uhelbredelig" trett.  Jeg er i fast jobb og jobber tildels lange dager, men dette styrer jeg selv. Det begynte med at jeg jevt over hadde lite energi, ikke orket noe som helst etter jobb og endte med at jeg sovnet på sofaen fredag kveld og gjerne ikke sto opp igjen før jobb på mandag. Dvs. jeg lå i vannrett posisjon på sofa/i seng, dusjet ikke, sov nesten uavbrutt hele helgen, lite mat og kun avbrutt av tissepauser.

Ingen energi til husarbeid eller gå i butikken osv. Det var akkurat som om jeg holdt hele uka på jobb, så poffet ballongen til helgen.  Må nevnes at jeg var ca 25 kg overvektig. Jeg hadde tørr og kløende hud, dårlig konsentrasjon, vondt i ledd. Mistet menstruasjonen også. Jeg følte meg ikke deprimert. Lysten til å gjøre noe var der, jeg klarte bare ikke mobilisere energi til å gjøre noe som helst.

 

Legen gav meg Wegovy for vektnedgang og la ned "forbud" mot enkelte matvarer og mengde. Det ble etterhvert konstantert at jeg hadde vitaminmangel og tar nå fast tilskudd og verdiene er tett opp mot ønsket nivå. Jeg har gått ned 20 kg og har vært flink til å være fysisk aktivt i hverdagen...Jeg opplevde umiddelbar bedring ang. vonde ledd etter at jeg startet på Wegovy.  Jeg har fått tilbake regelmessig menstruasjon og i det hele følte meg mye bedre sånn rett før påske og følte at jeg kanskje var på vei til mitt gamle jeg. 

Men nå kjenner jeg energien er i ferd med å avta igjen..orker ikke stelle hagen, som jeg egentlig elsker å gjøre, jeg sliter fortsatt med konsentrasjonen og føler nesten det er blitt ennå verre Det er som et "tåkeslør" som ligger over meg, jeg klarer ikke samle tankene lenge nok til at jeg får noe særlig gjort ila arbeidsdagen. Det går tregt og jeg glemmer ...jeg kan ha en telefonsamtale, men så legger jeg på og kan ikke gjengi hva vi ble enig om ...alt må noteres  og det er fryktelig slitsomt og det begynner å tære på selvtilliten. Jeg fikser ikke jobben min liksom og er hele tiden bakpå.

Dette er i sterk kontrast til hvordan jeg vanligvis har vært. Jeg har et rykte for å være driftig, ha god kontroll og mange baller i luften samtidig. Jeg liker jobben min og trives med mine kollegaer..men nå føler jeg nærmest at jeg faller fra hverandre og at min gode navn og rykte står på spill, nær sagt. 

Jeg svingte innom legen igjen for 1 mnd siden og fortalte ham ståa. Han tok flere prøver og konstanterte at alle verdier peker i riktig retning og at jeg bare skal forsette med vitaminene, fortsette med min fysiske aktivitet og kanskje spise litt mer enn det jeg har gjort til nå. Han sa  han kunne se at jeg var i "syklus", altså at jeg ikke er i overgangsalderen ennå..  Og han spurte meg om jeg kanskje bare er deprimert... Men jeg føler meg ikke nedstemt. Og jeg har et ønske om å fungerer, lyst til å drive på med hobby osv...jeg bare klarer ikke å organsiere meg slik at jeg får gjort noe...det føles som jeg går motstrøm i sirup og jeg hater det.  Jeg vil ha tilbake energien og drivkraften min. 

Hva kan jeg egentlig forlange/forvente av legen min ? Jeg feiler jo ingenting på papiret og jeg er nesten flau over legge beslag på offentlige ressurser med slik klagesang. Er det å forvente at man blir redusert med årene ?  Orker ikke tanken på at det slik det skal være nå i mine "beste" år  

Huff, det ble bare klaging, men godt å få det ut!

 

Anonymkode: 7792f...9aa

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er kvinne 47 år og har ingen sykehistorikk å skryte av. Jeg har hatt vært velsignet med god helse, til nå. Jeg liker ikke klage og "diffuse" plager vil som regel gå over av seg selv. Men det var for inntil 3 år siden. I 2 år har jeg vært nærmest "uhelbredelig" trett.  Jeg er i fast jobb og jobber tildels lange dager, men dette styrer jeg selv. Det begynte med at jeg jevt over hadde lite energi, ikke orket noe som helst etter jobb og endte med at jeg sovnet på sofaen fredag kveld og gjerne ikke sto opp igjen før jobb på mandag. Dvs. jeg lå i vannrett posisjon på sofa/i seng, dusjet ikke, sov nesten uavbrutt hele helgen, lite mat og kun avbrutt av tissepauser.

Ingen energi til husarbeid eller gå i butikken osv. Det var akkurat som om jeg holdt hele uka på jobb, så poffet ballongen til helgen.  Må nevnes at jeg var ca 25 kg overvektig. Jeg hadde tørr og kløende hud, dårlig konsentrasjon, vondt i ledd. Mistet menstruasjonen også. Jeg følte meg ikke deprimert. Lysten til å gjøre noe var der, jeg klarte bare ikke mobilisere energi til å gjøre noe som helst.

 

Legen gav meg Wegovy for vektnedgang og la ned "forbud" mot enkelte matvarer og mengde. Det ble etterhvert konstantert at jeg hadde vitaminmangel og tar nå fast tilskudd og verdiene er tett opp mot ønsket nivå. Jeg har gått ned 20 kg og har vært flink til å være fysisk aktivt i hverdagen...Jeg opplevde umiddelbar bedring ang. vonde ledd etter at jeg startet på Wegovy.  Jeg har fått tilbake regelmessig menstruasjon og i det hele følte meg mye bedre sånn rett før påske og følte at jeg kanskje var på vei til mitt gamle jeg. 

Men nå kjenner jeg energien er i ferd med å avta igjen..orker ikke stelle hagen, som jeg egentlig elsker å gjøre, jeg sliter fortsatt med konsentrasjonen og føler nesten det er blitt ennå verre Det er som et "tåkeslør" som ligger over meg, jeg klarer ikke samle tankene lenge nok til at jeg får noe særlig gjort ila arbeidsdagen. Det går tregt og jeg glemmer ...jeg kan ha en telefonsamtale, men så legger jeg på og kan ikke gjengi hva vi ble enig om ...alt må noteres  og det er fryktelig slitsomt og det begynner å tære på selvtilliten. Jeg fikser ikke jobben min liksom og er hele tiden bakpå.

Dette er i sterk kontrast til hvordan jeg vanligvis har vært. Jeg har et rykte for å være driftig, ha god kontroll og mange baller i luften samtidig. Jeg liker jobben min og trives med mine kollegaer..men nå føler jeg nærmest at jeg faller fra hverandre og at min gode navn og rykte står på spill, nær sagt. 

Jeg svingte innom legen igjen for 1 mnd siden og fortalte ham ståa. Han tok flere prøver og konstanterte at alle verdier peker i riktig retning og at jeg bare skal forsette med vitaminene, fortsette med min fysiske aktivitet og kanskje spise litt mer enn det jeg har gjort til nå. Han sa  han kunne se at jeg var i "syklus", altså at jeg ikke er i overgangsalderen ennå..  Og han spurte meg om jeg kanskje bare er deprimert... Men jeg føler meg ikke nedstemt. Og jeg har et ønske om å fungerer, lyst til å drive på med hobby osv...jeg bare klarer ikke å organsiere meg slik at jeg får gjort noe...det føles som jeg går motstrøm i sirup og jeg hater det.  Jeg vil ha tilbake energien og drivkraften min. 

Hva kan jeg egentlig forlange/forvente av legen min ? Jeg feiler jo ingenting på papiret og jeg er nesten flau over legge beslag på offentlige ressurser med slik klagesang. Er det å forvente at man blir redusert med årene ?  Orker ikke tanken på at det slik det skal være nå i mine "beste" år  

Huff, det ble bare klaging, men godt å få det ut!

Anonymkode: 7792f...9aa

Jeg ville bestilt time hos gynekolog og er ikke i tvil om at du er på full fart inn i overgangsalderen! Jeg hadde hetetokter så det holdt selv om jeg fremdeles hadde forholdsvis regelmessig syklus i en alder av 54 år... Fastleger har stort sett lite kunnskap om overgangsalder så jeg anbefaler deg at du enten ber fastlegen om en henvisning til gynekolog (da blir det rimeligere) eller at du bestiller time direkte hos en privat gynekolog, det koster skjorta, men du får time omtrent på dagen.

[AnonymBruker]

Sjekket legen stoffskiftet ditt? 
Synes du har all grunn til å forsøke å få hjelp til å få tilbake energien, synes ikke du skal måtte ha det sånn som 47-åring. 

Anonymkode: 7464c...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sjekket legen stoffskiftet ditt? 
Synes du har all grunn til å forsøke å få hjelp til å få tilbake energien, synes ikke du skal måtte ha det sånn som 47-åring. 

Anonymkode: 7464c...83a

Jeg er litt usikker på det faktisk, Må kanskje ta kontakt med legen igjen og spørre. Tok et kjapt google-søk og følte meg truffet, men man kan jo fort tenke på seg sykdom når en først begynner å lese om slikt.

Anonymkode: 7792f...9aa

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (20 timer siden):

Jeg ville bestilt time hos gynekolog og er ikke i tvil om at du er på full fart inn i overgangsalderen! Jeg hadde hetetokter så det holdt selv om jeg fremdeles hadde forholdsvis regelmessig syklus i en alder av 54 år... Fastleger har stort sett lite kunnskap om overgangsalder så jeg anbefaler deg at du enten ber fastlegen om en henvisning til gynekolog (da blir det rimeligere) eller at du bestiller time direkte hos en privat gynekolog, det koster skjorta, men du får time omtrent på dagen.

Men hva er det evt. gynekologen sjekker som ikke fastlegen vet om ?  Legen spurte meg om når min mor kom i overgangsalderen siden det angivelig var arvelig. Min mor mente hun var godt opp i 50-årene, men kunne knapt huske det og kunne ikke erindre at hu hadde nevneverdige plager heller

Anonymkode: 7792f...9aa

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hva er det evt. gynekologen sjekker som ikke fastlegen vet om ?  Legen spurte meg om når min mor kom i overgangsalderen siden det angivelig var arvelig. Min mor mente hun var godt opp i 50-årene, men kunne knapt huske det og kunne ikke erindre at hu hadde nevneverdige plager heller

Anonymkode: 7792f...9aa

Nja... Min mor var 48 år da hun sluttet å menstruere, min ene søster var 56 og jeg er altså 55 og blør fremdeles... Gynekologen vet som oftest mye mer om hormoner og hva som skjer med kvinnekroppen i overgangsalderen enn det fastlegen gjør.

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 time siden):

Nja... Min mor var 48 år da hun sluttet å menstruere, min ene søster var 56 og jeg er altså 55 og blør fremdeles... Gynekologen vet som oftest mye mer om hormoner og hva som skjer med kvinnekroppen i overgangsalderen enn det fastlegen gjør.

Jeg får vel skaffe meg en time hos gynekologen da. De siste ukene har vært forferdelig. Jobbsituasjonen krever at jeg er på, det er mye å gjøre og jeg føler bare det topper seg mer og mer. Klarer ikke tenke og hjernen føles som sirup og jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke klarer å prestere på jobb. Mest av alt ønsker jeg meg sykemelding for å hviile, men føler ikke jeg har god nok grunn. Sitter langt inne å be om noe slikt, føler jeg bare klager

Anonymkode: 7792f...9aa

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg får vel skaffe meg en time hos gynekologen da. De siste ukene har vært forferdelig. Jobbsituasjonen krever at jeg er på, det er mye å gjøre og jeg føler bare det topper seg mer og mer. Klarer ikke tenke og hjernen føles som sirup og jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke klarer å prestere på jobb. Mest av alt ønsker jeg meg sykemelding for å hviile, men føler ikke jeg har god nok grunn. Sitter langt inne å be om noe slikt, føler jeg bare klager

Anonymkode: 7792f...9aa

Det ville jeg gjort i alle fall.  Kvinnekroppen er veldig påvirket av hormoner og noen merker dette ekstremt mye mer enn andre i vår alder. Om du bor i Trondheimsområdet kan jeg tipse deg om en meget dyktig gynekolog i Trondheim.