@kupton- hva er det aller beste med å være terapeut?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (13 timer siden):

Ja, det må psykologene prøve å se bort fra. Hvis de tenker på den måten er de uprofesjonelle.

Som Vhanja skriver over her er behandlere helt vanlige mennesker....

Anonymkode: 41618...58c

[Eva Sofie]

kupton skrev (17 timer siden):

Generelt: Tenke gjennom det en diskuterte i siste time, gjøre hjemmeoppgaver, planlegge hva en ønsker å diskutere i neste time.

@Eva Sofie har skrevet et glimrende innlegg om dette. Kanskje hun kan legge det ut på ny?

 

 

 

 

 

 

 

Jeg lurer på om det er dette fra mai 2020 du tenker på? Jeg har skrevet om temaet i flere tråder... Arbeidsmåten min i dag er mye lik fremdeles.

Eva Sofie skrev (På 3.5.2020 den 8.29):

Jeg tror at jeg tok et standpunkt for meg selv da jeg begynte hos ny terapeut for fire år siden. Jeg ville få noe ut av terapien. Jeg var bokstavelig talt dritt lei av «her og nå»-terapi jeg hadde gått i i 13 år som jeg følte ikke ga meg noe. Jeg bestemte meg derfor for hva jeg hadde behov for å øve meg på i terapien og ikke. Jeg mestrer det å skrive svært godt, men å snakke er for meg verre. Jeg har skrevet mye til terapeuter opp igjennom, men å skulle si hva som har skjedd meg med mine egne ord, er verre. Jeg sa derfor til meg selv at alt terapeuten min skal få vite om meg, skal jeg selv si med mine egne ord. Det har vært tøft, og psykologen min sier i blant at «her sitter tause Birgitte» eller «du er sparsom med ord i dag Eva Sofie». Den letteste utveien hadde vært å bryte sammen og levere ham det jeg vil ha sagt på papir, men jeg vet at den bør sies med ord en gang fordi jeg har godt av det selv. Og det er jeg som går i terapi og skal få mest mulig ut av timene. Jeg har store problemer med at ord og emner er forbudt for meg å snakke om, og da har det hendt at jeg enten skriver de til ham på en lapp eller på SMS til ham. Det er eneste skriftlige kommunikasjon vi har hatt i litt over fire år med mer over 120 terapitimer.

Før jeg skal til timen, leser jeg alltid igjennom forrige ukes dagboknotater og forrige times «sammendrag av timen» for å se om det er noe der jeg trenger å ta frem. Det kan være jeg også tar meg tid til å lese igjennom ett og annet tidligere sammendrag av timen også. Jeg gjør meg stikkord om det er noe jeg biter meg fast i dersom det er noe her jeg ønsker å gå videre på i den kommende timen. Mens jeg er på vei mot psykologen og mens jeg sitter på venterommet hans i 40 minutter, tenker jeg gjerne på hva jeg ønsker å ta opp. Hva jeg har behov for å snakke om. Men denne tankeprosessen begynner så smått allerede tre dager før neste time langt bak i hodet. Jeg setter opp gjerne 3-4 temaer for timen, for han spør alltid «hva vil du snakke om i dag?» og om jeg ikke har forberedt meg, blir timen bortkastet for oss begge. Men jeg følger ikke nødvendigvis stikkordene slavisk under timen. Jeg kan starte med et stikkord, men samtalen kan ende et helt annet sted enn hvor jeg hadde sett for meg, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av å ha fått igjen noe av timen. Stikkordene vi ikke var innom kan kanskje overføres til neste time om de fortsatt er aktuelle?

Det er viktig å ha i tankene at du går i terapi for egen del. Ikke for å være interessant eller spennende for terapeuten. Du skal få ut noe av timene. Det er du som skal hjelpes. Da må du ta opp temaer som er viktige for deg. Jo mer du våger i terapi, jo mer vinner du også i terapien har jeg funnet ut. Kupton sa en gang til et spørsmål jeg stilte her på DOL at alt kan snakkes om, men det handler bare om hvordan man gjør det. Det har jeg mange ganger hatt i tankene med min terapeut og vi har snakket om det mest utrolige jeg aldri hadde forestilt meg at jeg som kvinne skulle snakket med en mannlig terapeut om. Psykologen min har også sagt at han opplever at jeg tør ta opp mer nå enn tidligere - kanskje takket være Kupton? Om jeg synes noe er vanskelig, starter jeg ofte der at jeg sier jeg synes det er vanskelig å snakke om og vi utforsker litt hvorfor det er vanskelig - og plutselig er det vanskelige uttalt. 

Og så kommer vi til det jeg synes er det viktigste etter selve terapitimen; skrive ned hva som ble sagt i terapitimen. Jeg gjør dette av tre grunner.
1. For å huske hva som ble sagt til senere og kunne ta innholdet frem og jobbe med det på et senere tidspunkt
2. Huske innholdet fra timen bedre
3. (Og dette er kanskje det viktigste): Skrive fra meg timen og kunne gå videre i uken og legge fra meg innholdet i terapitimen på «papiret» (dokumentet på PC-en siden jeg skriver på PC)

Jeg skriver svært detaljert sammendrag av timen. Det kan i blant nesten være ordrett hva som ble sagt og sammendraget har blitt alltid på 2 eller 3 sider i Word med 12 pkt. skrift. Det har flere ganger vist seg at jeg har fått bruk for disse sammendragene mine ved senere anledninger, så det er ikke meningsløst arbeid og bruk av ressurser slik jeg ser det. Dessuten hender det også at jeg ser på det som blir sagt på en annen måte etter timen enn hva jeg gjorde under timen når jeg var full av følelser. Det hjelper i blant å se på ting med litt avstand. Jeg opplever at når jeg har skrevet ned sammendraget, kan jeg legge fra meg timen på en annen måte og gå videre i mitt eget liv litt mer uforstyrret fra timen. Samtalen ligger der, men jeg har bearbeidet innholdet mer og kan legge det mer til sides.

Dette ble langt, men håper du fikk noe ut av det. Mitt korte svar på hva du skal ta opp i timen er i hvert fall: Ta opp det du har behov for å snakke om og ikke det du tror terapeuten vil du skal snakke om.

 

Endret 28. juli 2023 av Eva Sofie

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Og får du favoritt-pasienter som du har ekstra god kjemi med?

Merker du hvem som jobber godt mellom timene osv?

Anonymkode: 41618...58c

Jeg tror det kan handle om at en pasient som jobber godt med egen fremgang, også motiverer terapeut til å gi mer av seg selv, og dermed får man en vinn-vinn-situasjon. Det skjer automatisk.

Jeg jobber med undervisning og rehabilitering, og selv om vi gir tilbud til alle, merker jeg selv og på mine kollegaer at vi strekker oss lengre dersom det er en deltaker som er mer engasjert eller ivrer mer etter å lære enn noen som er mer likegyldige. Det handler ikke om å like eller ikke like. Jeg har ingen problemer med å gi undervisning til en person der jeg merker at kjemien oss i mellom ikke er til stede, fordi det er jobben min. Slik antar jeg det også er for terapeuter. En trer inn i en profesjonell rolle.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (52 minutter siden):

Jeg lurer på om det er dette fra mai 2020 du tenker på? Jeg har skrevet om temaet i flere tråder... Arbeidsmåten min i dag er mye lik fremdeles.

 

Takk! Her var det mye klokt!! Hvor gikk du i terapi i 13 år og hvorfor fikk du ikke noe utav det?

Anonymkode: 41618...58c

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (43 minutter siden):

Jeg tror det kan handle om at en pasient som jobber godt med egen fremgang, også motiverer terapeut til å gi mer av seg selv, og dermed får man en vinn-vinn-situasjon. Det skjer automatisk.

Jeg jobber med undervisning og rehabilitering, og selv om vi gir tilbud til alle, merker jeg selv og på mine kollegaer at vi strekker oss lengre dersom det er en deltaker som er mer engasjert eller ivrer mer etter å lære enn noen som er mer likegyldige. Det handler ikke om å like eller ikke like. Jeg har ingen problemer med å gi undervisning til en person der jeg merker at kjemien oss i mellom ikke er til stede, fordi det er jobben min. Slik antar jeg det også er for terapeuter. En trer inn i en profesjonell rolle.

Klokt sagt. Så da fortsetter jeg å stille spørsmål så jeg lærer mest mulig  

Anonymkode: 6812d...168

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk! Her var det mye klokt!! Hvor gikk du i terapi i 13 år og hvorfor fikk du ikke noe utav det?

Anonymkode: 41618...58c

Jeg gikk på DPS i 13 år og gikk til en psykiatrisk sykepleier som hadde lite kompetanse på det jeg strever med (det innrømmet hun selv). Jeg fikk lite ut av timene fordi jeg selv la liten innsats i terapien. Jeg følte vi kom lite fremover av kun å snakke om hvordan det var gått  siden sist uke.

Jeg ser at jeg kunne ha gjort mer selv, og derfor endret jeg selv mye innstilling til terapi da jeg startet hos privat avtalespesialist. Jeg merker også at nåværende terapeut forventer mer av meg enn det DPS-terapeeuten gjorde.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klokt sagt. Så da fortsetter jeg å stille spørsmål så jeg lærer mest mulig  

Anonymkode: 6812d...168

Ja, det høres klokt ut, samt jobbe mellom timene. Da vil du få mest progresjon i egen terapi. Samtidig, innvilg deg også fri fra terapien. Hverdagen er også viktig når en går i terapi. Derfor mener jeg at ingen skal føle seg flau over å f.eks. møte egen terapeut på kafé eller kjøpesenter - det er kun positivt.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 minutter siden):

Ja, det høres klokt ut, samt jobbe mellom timene. Da vil du få mest progresjon i egen terapi. Samtidig, innvilg deg også fri fra terapien. Hverdagen er også viktig når en går i terapi. Derfor mener jeg at ingen skal føle seg flau over å f.eks. møte egen terapeut på kafé eller kjøpesenter - det er kun positivt.

Jeg går ikke i behandling for jeg er ikke så klok. Prøver å klare meg selv med kunnskaper jeg ikke har som jeg leser om.  Burde sikkert prøvd igjen men det sitter for langt inne for jeg er sta som et esel. 

Anonymkode: 6812d...168