Ærlig ytring om utroskap/ekteskap

[Gjest soffus]

Et ekteskap (eller samboerskap) holder seg om det finnes grunnleggende felles interesser, som varer lenge, kanskje hele livet. Barn er vel det beste eksemplet på slike interesser.

Det rent seksuelle varer kort, max fem år vil jeg si. Etter den erotiske fasen, går ekteskapet over i en økonomisk og mellom-menneskelig fase. Dette er selvfølgelig vel og bra, men den seksuelle spenningen må få andre utløp...

Man kan hevde at monogamiet er en relativt kunstig konstruksjon, tilpasset de krav det moderne samfunnet stiller til effektivitet, forutsigbarhet og innordning. Ekteskapet var i tidligere tider en økonomisk og sosial transaksjon, som hadde lite med det å dekke grunnleggende seksuelle behov. De behovene fikk man dekke på andre måter (og da handlet det vel først og fremst om mannens behov... haha).

I dag, med mer likhet og åpenhet, vil mange ikke være med på kompromisset og innordningen et ekteskap krever (jeg er en av dem). Dette er greit, men da må man være ærlig! Å forsøke å få i både pose og sekk, og dermed krenke og såre et annet menneske med utroskap, er en MEGET lite aktverdig handling.

Det er nok mer interessant å spørre hvordan noen kan være tro i 50 år. Det er det som er unntaket.

[SierDuDet]

For noe tull. Jeg vet da om par som knuller som kaniner selv om de har vært gift hele livet.

Det er mulig det funker sånn for deg, men det vil ikke si at det gjør det for de fleste andre, og jeg har ikke hørt om noen av mine venner som har vært sammen med noen i fem år og har fått knulle-problemer.

De fleste som holder i hop så lenge sier i motsetning til hva du sier at det bare blir bedre og bedre.

Det sexuelle og alt det andre i et forhold går ofte i hverandre, så du er helt på bærtur.

Du høres ut som en som enten prøver å unnskylde sin egen måte å leve på (som det for øvrig ikke er noe galt med; - hver sin smak, osv) eller få positive tilbakestpill på det du sier, altså aksept for din måte å "leve livet" på.

[Gjest soffus]

For noe tull. Jeg vet da om par som knuller som kaniner selv om de har vært gift hele livet.

Det er mulig det funker sånn for deg, men det vil ikke si at det gjør det for de fleste andre, og jeg har ikke hørt om noen av mine venner som har vært sammen med noen i fem år og har fått knulle-problemer.

De fleste som holder i hop så lenge sier i motsetning til hva du sier at det bare blir bedre og bedre.

Det sexuelle og alt det andre i et forhold går ofte i hverandre, så du er helt på bærtur.

Du høres ut som en som enten prøver å unnskylde sin egen måte å leve på (som det for øvrig ikke er noe galt med; - hver sin smak, osv) eller få positive tilbakestpill på det du sier, altså aksept for din måte å "leve livet" på.

...sier SierDuDet, hvis tyngde i argumentasjonen, dessverre må bedømmes på bakgrunn av hans alder og hans erfaring med forhold av noe varighet...

[Gjest pirrka]

Veit du kva, etter å ha budd saman i over 11 år og vore kjærastar i årevis før det, er det seksuelle her i huset heilt topp framleis. Vi har hatt våre nedturar i fb. med svangerskap og fødslar, men alltid kome opp att.

Å innimellom tenne på andre, eller til og med forelske seg litt, treng ikkje nødvendigvis å vere så farleg. Det kan aldri konkurrere med eit oppriktig godt og langvarig samliv uansett.

[SierDuDet]

...sier SierDuDet, hvis tyngde i argumentasjonen, dessverre må bedømmes på bakgrunn av hans alder og hans erfaring med forhold av noe varighet...

Det var kanskje derfor jeg ikke brukte meg selv som eksempel, men venner og kjente?

Jeg er 27, og nei, jeg har ikke hatt noe forhold som har vart i 5 år. Dette var grunnen til at jeg tok forbehold om dette i svaret over, ved å IKKE bruke meg som eksempel.

Så dine argumenter om hvorfor jeg ikke skulle svare faller på sin egen urimlighet.

[asterix]

Har det helt supert både seksuelt og ellers vi etter å ha vært sammen i snart 12 år og gift i over 11 av dem. :-)

Om det seksuelle i et forhold varer bare i 5 år vil jeg si at en må ha gjort et dårlig valg av partner.

[Gjest punkyB]

Jeg mener troskap er viktig - da må man 'forsake fristelser'. Men det er ganske naivt å tro at de ikke dukker opp. Alt er vel lov i et ekteskap så lenge man er enig om det. Dvs. velger man et åpent forhold er jo det ok. I mange tilfeller er det jo også bedre med det man ikke vet ....

Men hvis man stadig vekk finner fristelser mener jeg man bør vurdere om ekteskapet er det rette å fortsette med. Sex er da tross alt en viktig del av et forhold. Det er jo veldig opp til en selv hvor 'heftig' det er . Etter 5 år må man kanskje jobbe litt mer for det.