Virkning av langvarig depresjon

[Janvl]

Jeg har hatt langvarig tung depresjon i mange år. De siste årene merker jeg at min evne til å fokusere og konsentrere meg, samt korttidshukommelse, har blitt gradvis dårligere. Merker det særlig når jeg må kommunisere med andre mennesker. Jeg hører fysisk hva de sier, men jeg er fjern og får ikke med meg innholdet selv om jeg prøver alt jeg kan. Min hørsel er OK, det virker som en mental greie. Jeg har brukt antidepressiva gjennom mange år, og har i perioder vært uten, men merker lite forskjell. 

Er mental svekkelse er vanlig effekt av langvarig depresjon? Er det forsket på dette? Er det noe som hjelper? Er 56 år men føler at jeg er på vei til å. Bli senil. Syns ikke jeg får noe vettugt svar i behandlingen eller fra fastlege. 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt jeg vil bare si at jeg har det på akkurat samme måte. Har vært deprimert i 2 år nå.

Anonymkode: f62cd...8b8

[Gjest Hurja]

Jeg tror det. 

[Everybody]

AD kan hjelpe. Kanskje du bare må prøve en annen enn de du har prøvd siden de ikke hadde effekt.

[Janvl]

Ja, går nå på aurorix, men har tidligere prøvd Wellbutrin, brintillix, og for lenge siden seroxat. Flere av de sistnevnte har bivirkninger som gjorde at jeg sluttet. Har feks  ikke prøvd effexor.

 

 

[Janvl]

https://forskning.no/psykologi/depresjon-kan-skade-hjernen/746950

Ser ut til at noen har forsket på dette, og mener at langvarig depresjon kan ha skadelige virkninger. 

[Fru2020]

Jeg studerte da jeg oppdaget at jeg var syk. Noen jeg oppdaget det på var at jeg ikke klarte å lese mer enn fem minutter før jeg måtte ta pause. Det var sånn jeg forstod at jeg var syk, det hadde ikke vært sånn før. Jeg måtte avbryte studiene. 

Nå er jeg mye friskere og har igjen begynt å studere. Jeg var spent på om konsentrasjonsevnen og arbeidsminnet fremdeles var skadet etter å ha vært alvorlig syk, blandt annet alvorlig deprimert. Men nå er jeg tilbake igjen til slik jeg var før jeg var syk. Jeg har ikke fått varige men.

[Janvl]

Det gir håp🙂🙂

[kupton]

To virkninger:

Svekket kognitiv fungering. 
Stadig lavere terskel for å få en ny depresjon. 

[Janvl]

Det høres desverre kjent ut. Jeg sliter veldig med å utføre arbeidsoppgaver som jeg klarte fint flere år tilbake. Finnes det noe fagkompetanse i Norge på dette, utenom selve psykiatrien ?

Jeg har engstelig og unnvikende pf med stort lidelsestrykk, det er vel umulig å ha dette uten å være tungt deprimert😨 selve pf er det lite kompetanse på i psykiatrien, i hvert fall har jeg ikke fått noen behandling som faktisk hjelper.

[kupton]

Alle de jeg kjenner som kan noe om dette er i psykiatrien (psykiatere og psykologer).

[Gjest Hurja]

Janvl skrev (33 minutter siden):

Det høres desverre kjent ut. Jeg sliter veldig med å utføre arbeidsoppgaver som jeg klarte fint flere år tilbake. Finnes det noe fagkompetanse i Norge på dette, utenom selve psykiatrien ?

Jeg har engstelig og unnvikende pf med stort lidelsestrykk, det er vel umulig å ha dette uten å være tungt deprimert😨 selve pf er det lite kompetanse på i psykiatrien, i hvert fall har jeg ikke fått noen behandling som faktisk hjelper.

Det er ikke min erfaring med denne diagnosen 🙈

[Janvl]

Hvis jeg holder meg for meg selv,  kan jeg ha rolige dager uten lidelsestrykk. Men så fort jeg må være med andre mennesker får jeg tunge tvangstanker som alltid tynger meg ned og gir depresjon. Med årene går dette nærmest på autopilot, og veien til depresjon har blitt kortere, og det er vanskelig å komme ut av tåken. Med full jobb er det vanskelig å skjerme seg .....

[Gjest Hurja]

Janvl skrev (6 minutter siden):

Hvis jeg holder meg for meg selv,  kan jeg ha rolige dager uten lidelsestrykk. Men så fort jeg må være med andre mennesker får jeg tunge tvangstanker som alltid tynger meg ned og gir depresjon. Med årene går dette nærmest på autopilot, og veien til depresjon har blitt kortere, og det er vanskelig å komme ut av tåken. Med full jobb er det vanskelig å skjerme seg .....

Jeg har også full jobb, og jeg er nesten ikke alene på 8-9 timer.. 

[Janvl]

kupton skrev (1 time siden):

Alle de jeg kjenner som kan noe om dette er i psykiatrien (psykiatere og psykologer).

Jeg har alltid vært redd og engstelig for nærhet i selskap andre, og med årene har det forværret seg, og nå er jeg så lammet at mine evner til å føre en normal samtale er blitt sterkt redusert.... det er bare tåke.

Leste  akkurat boken "å ønske, men ikke våge" om engstelig og undvikende pf. Et typisk kjennetegn ved denne diagnosen er et sterk ønske om å delta i det sosiale med andre mennesker, men at de trekker seg unna av frykt for å bli avvist. Det er noe av det som jeg opplever som  smertefullt, og som gir depresjon. Jeg tynges ned av negative tanker jeg tror andre har om meg, trekker med unna for å unngå en innbilt avvisning, og blir sittende utenfor fellesskapet både på jobb og privat. Det er som en negativ ond spiral som av egen kraft forværrer seg for hver dag, samtidig som jeg blir gradvis mer sliten og mister håpet og livslyst. Jeg har enda til gode å se en behandler som ser og forstår dette mønsteret, og som har forslag til hvordan jeg kan komme ut av dette. Det enste jeg vet er at eksponering gjør min situasjon mye værre, eksponering har aldri hjulpet meg hverken på kort eller lang sikt. 

 

[Everybody]

Hvordan behandler man egentlig denne type problematikk og pf hvis eksponering ikke hjelper? Jeg tror også at AD kan hjelpe en del men kanskje ikke kurere det helt.

[Janvl]

Jeg tror ikke at man  bør ha som mål at en medfødt pf. kan behandles slik at man får et "normalt" følelsesliv. Da blir man nok veldig skuffet. Kanskje heller akseptere situasjonen og bruke AD og terapi til å holde trykket og lidelser på et levelig nivå.

Eksponering kan sikkert gi deg en mestringsfølelse og bedre psykisk helse hvis du faktisk er på et nivå hvor du kan fungere normalt og kommunisere med andre mennesker. Er du derimot lammet av angst og ikke kan delta i en  samtale på en normal måte blir eksponering enda en traumatisk opplevelse som forverrer et allerede skadet selvbilde.