hjertebank

[spardame]

Hei.

Jeg er en kvinne på 35 år som i 12-13 år har vært plaget av "ulike typer" hjertebank.

Det startet med at jeg i begynnelsen av tjueårene helt plutselig fikk anfall av svært høy puls. Anfallene var ikke særlig lange, og de var forholdsvis sjeldne.

Etter som årene har gått, har jeg blitt mer og mer plaget, ikke bare av rask puls, men av ekstraslag, "overhopp" og "flimmer".

Nå om dagen virker det som om hjertet har fått en "raptus". Det slår først to raske slag for deretter å ta en lang pause før det neste tunge slaget kommer. Det kan gå bare få sekunder mellom hver runde. Av og til står det også bare og "dirrer", og jeg har problemer med å puste. Angsten plager meg mer og mer selv om jeg har tatt EKG, samt gått med "båndspiller" en hel uke. Under opptaket var jeg selvfølgelig veldig lite plaget. De fant imidlertid anfall som de betegnet som ufarlige. Jeg bruker sporadisk Inderal + stesolid mot plagene.

Jeg synes symptomene har forandret seg veldig i det siste, og blir nå fullstendig lammet av angst når anfallene kommer.

Jeg har normalvekt og er i middels form.

(Tør ikke trene noe særlig pga plagene)

Jeg røyker litt og drikker en del kaffe.

Legen min har sagt i alle år at det er en ufarlig rytmeforstyrrelse, men jeg greier ikke helt å tro på det.

Jeg har aldri fått tatt EKG når jeg har hatt noe anfall, så jeg tenker at legen min ikke kan vite hvordan det egentlig er.

Tenker ikke på annet om dagen. Jeg lever ikke, bare eksisterer.

Kan det være bare nerver som utløser dette,

evt. en kombinasjon med stress?

Burde jeg ta kontakt med en hjertespesialist og få en skikkelig undersøkelse av hjertet??

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Spardame.

Det virker som om du har hatt flere typer hjerterytmeforstyrrelser.

Du startet altså som 20-åring med anfall av meget rask hjerteaksjon (jeg går ut fra at den var regelmessig mens den sto på, og at du aldri fikk tatt et EKG mens du hadde denne raske pulsen. Siden har du fått følelsen av ekstraslag, av og til flere i serie, samt korte perioder med det du kaller "at hjertet flimrer", men også dette uten at det er tatt EKG mens du har hatt slike plager.

Det er forståelig at noen reagerer med angst og usikkerhet ved slike tilstander, selv om det objektivt ikke er noe som taler for at det er en farlig hjerterytmeforstyrrelse som foreligger. Hvis man har en representativ registrering av rytmen på EKG, og dermed har en sikker diagnose, vil det være lettere for den enkelte å akseptere en slik uregelmessighet fra hjertet, og deretter klare å bearbeide den psykisk slik at det ikke blir et stort problemkompleks som ødelegger hverdagen. Det er beklagelig at du har kommet i en slik situasjon at dette opptar deg så godt som hele tiden, og at du av den grunn ikke har følelsen av annet enn å eksistere.

Hvis det medfører riktighet at du aldri har fått registrert EKG eller har vært monitorert mens du har hatt dine subjektivt plagsomme rytmeforstyrrelser, er det som er gjort av registreringer ganske verdiløse. At man avdekker en og annen ekstrasystole er ikke nok, idet dine plager synes å være relatert til helt andre rytmeforhold enn ekstraslag.

Jeg foreslår at du får gjentatt adekvate monitoreringer helt til du har hatt dine symptomer, og du kan tidfeste dem, slik at registreringen kan sammenholdes med dine egne observasjoner. Det faktum at du hadde anfall av rask puls for 12-13 år siden kan gi mistanke om at du kanskje har en ekstra ledningsbunt i ditt hjerte. En slik ekstra ledning vil kunne forklare mesteparten av det du kjenner.

Imidlertid må du være klar over at mange har et minimum av normalt forekommende ekstraslag, men opplever dem så besværlige at hverdagen blir helt ødelagt. Hvis det ikke kan avdekkes noen form for behandlingstrengende rytmeforstyrrelse hos deg (mens du har symptomer), må du bruke mye tid og krefter og nerver på å komme deg ut av de psykiske reaksjoner som følger med. Det er mulig at du bør oppsøke en kardiolog for å få vurdert dette som en "second opinion".