Bare kaos i samlivet nå!

[Gjest Oppgitt]

Jeg og mannen min hadde en krangel i går. Jeg var mildt sagt utkjørt så jeg orket ikke gjøre så mye motstand eller hevde meg for min egen del. Tidligere har vi havnet i fæle krangler som har vart i flere timer. Han er ustoppelig når det gjelder hans egne interesser. Det virker som om han ikke vet når han har gått for langt . Jeg synes han mangler en del sosiale egenskaper.

I tillegg så er han veldig slapp og uambisiøs når det gjelder jobb og det å skape et skikkelig hjem for oss og barna (når de engang kommer. Vi skal adoptere). Aller helst vil han dyrke sine egne hobbyer og interesser. Han er selvstendig næringsdrivende så han jobber hjemmefra. Han bruker mildt sagt nesten ingen tid på arbeidet. Han har også sagt mer og mer i det siste at han ønsker å leve et mer primitivt liv. Hytta kan bare bli solgt og han kan nøye seg med mindre hus. Han er ansvarlig for regningene våre og de fleste blir ikke betalt. Nå er f.eks telefonen vår stengt. Han er ikke som folk flest opptatt av hvordan han ser ut. Han kan f.eks gå ut blandt folk med uvasket/fett/dårlig stelt hår og skitne klær.

Det hører med til historien at jeg er blitt oppsagt i min meget godt betalte jobb gjennom 6 år, vi venter på adoptivbarn og må kanskje vente i 2-3 år før vi får tildeling.

Dette sliter helt klart også på forholdet. Jeg er veldig deprimert og sliten/oppgitt for disse tingene. Føler jeg holder på å miste fotfeste.

Hvor skal dette ende? Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Kjempetakknemlig for svar!

[Gjest punkyB]

Jeg hadde ikke giddet å adoptere , bo sammen med , være sammen med en sånn mann.

[Atene]

Jeg ville ikke fått barn ihvertfall.

Hvis dere skal ha barn sammen, MÅ dere i det minste ha orden på økonomien. Hvis ikke han takler det, får du overta ansvaret og la ham gi deg lønnen sin og få lommepenger.

Tror jeg ville anbefale deg litt familieterapi også, før dere tar noen endelig avgjørelse om barnet.

[flisa]

Jeg hadde stikki.

[Nemesis]

Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en sånn slusk et sekund lenger. Hva ser du i ham???

[Gjest nonan]

Du kan jo adoptere meg!

Jeg ville blitt overlykkelig over å få bo i et så rolig, avbalansert og trygt hjem...

Jeg tipper dere har det veldig koselig på lørdagskveldene. Sitte å se på barne-tv og høre 'mor' og 'far' lage god mat på kjøkkenet, føle kjærligheten strømme gjennom hjemmet, lissom...

(Sorry folkens, orker ikke være mer ironisk!)

SKJERP DEG/DERE!!!

Dette er da ikke noe samliv jeg ville ønsket noen!

Er det virkelig slik du vil ha det?

Er det slik du vil at dine adoptivbarn skal leve???

Jeg begynner å miste troen på at mennesker er i stand til å ta vare på seg selv. Hele rasen har egentlig ikke livets rett. Det er rett og slett utrolig at vi har kommet oss dit vi har...

[Gjest Simfa]

Du har med all grunn til å føle deg oppgitt som nicket ditt sier. Jeg syns du skal sette deg ned å vurdere hva det er du vil med livet, hva slags behov DU har og hva DU ønsker å gjøre- slå fra deg tanken med å adoptere barn med en slik mann, alt arbeid med barn/barna vil bli helt og holdent ditt ansvar og det er ikke en situasjon. Tenk deg om! Sett deg ned å vurdèr!

Dette sier jeg for din egen skyld...

Lykke til:-)

[Gjest Monica]

Høres ut som en egosentrisk slask du har funnet deg! Hvor fant du ham?? Jeg ville raskest mulig kommet meg vekk fra typen!!!!

Finnes ikke noe mer tragisk enn sjuskete menn. Stakkars deg og barna. Sånne menn er som regel kørka sosialt sett. They don't get it. You see?

Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å gå ut av et forhold, men vær så snill å komme deg vekk før det er for sent!!

[naiv]

Det virker som om dere begge to er deprimerte. Få orden på forholdet før dere eventuelt drar adoptivbarn inn i et slikt hjem.

[Hawkwind]

Det kan høres ut som om mannen din og er deprimert; ut fra din beskrivelse.

Det å frenetisk dyrke hobbyer; snakke om å klare seg med mindre; og ikke minst å være ustelt, er klare tegn på depresjon.

Har du forsøkt å snakke med ham om hans jobb - om han rett og slett har problemer med å få sitt eget firma til å gå rundt? Vet at slikt er et ømtålig tema for menn flest; som de helst forsøker å unngå - men det at regninger ikke blir betalt og slik kan vel tyde på det; og at han ikke viser interesse for jobben som sådan er og en klar indikator.

Uansett - dere bør snakke sammen ihvertfall; snakke rolig og behersket - ikke la følelsene ta overhånden. Jeg får et definitivt inntrykk av at dere ikke har verdens beste kommunikasjon dere imellom - og at dere kanskje og har kjørt dere fast i de typiske kjønnsrollefellene...?