Høyres svar på egenbetaling - hva hvis vi....

[yogi]

Tenker jeg starter en ny tråd ang. dette jeg....

Hva hvis vi skriver nye e-mail til partiene og ber dem om nye svar da det jo burde ha kommet opp nye momenter for politikerene også i løpet av den tida som har gått. Hvis vi får samme svaret som vi har fått tidligere, så sier vi at det har vi allerede lest for flere måneder siden og at vi virkelig trodde at politikerene på tinget fulgte litt med i det som har skjedd siden sist og ikke bare gjentok seg selv.

Til Høyre kan vi jo bare legge med en kopi av det Synarella fikk som svar og si at vi forventer et bedre svar en det svada svaret de her hadde skrevet.

Er det ikke på tide av vi tar opp kampen igjen damer og herrer? Jeg kjenner adrenalinet stige igjen, og kan godt tenke meg å skrive noen utvalgte ord til "de der inne i staden". La dem ikke tro at dette er noe som vi etterhvert bare vil finne oss i. At dette er noe vi bare godtar. Husk at det kommer tusenvis av par etter oss, så la oss stå på litt igjen.

Hilsen

[Gjest Sidsel i FUB]

Det er veldig fint at det fremdeles er ufrivillig barnløse "der ute" som er kampstemt. Vil bare fortelle at jeg sendte følgende e-post til Høyre i går, og venter spent på svar:

"Kjære Oddvard Nilsen,

Undertegnede er nyvalgt leder i Foreningen for Ufrivillig Barnløse og skal i tiden fremover ha ansvar for myndighetskontakt.

Vi har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som med stor frustrasjon opplever å få svar fra dere i Høyre som oppfattes som et standardsvar som gis til alle som skriver til dere. Mange ufrivillig barnløse kommuniserer med hverandre via internet, og det kommer raskt frem at mange har fått helt likelydende svar.

Vi i FUB er selvfølgelig sterkt involvert i denne saken og kommer også til å arbeide med dette fremover. Jeg vil benytte anledningen til å påpeke en del svakheter ved deres vedtak om full egenbetaling og til det standardsvar dere sender ut.

Det er korrekt at Lønning I og II - utvalgene har nevnt assistert befruktning som en lavt prioritert helsetjeneste. Særlig i Lønning I kommer dette frem som et såkalt fjerde-prioritets tjeneste. Her bør man merke seg at Lønning I er fra 1987, og den medisinske virkelighet er en helt annen i dag enn i 1987. Det kan nevnes at i den tiden var suksessraten på IVF (prøverør) på under 10%, mens man i dag har en suksessrate på 23% fødte barn per egguttak. Dette er blant de høyeste suksessratene i Europa. (Tallene har vi fått av Dr. Hazekamp på Volvat Medisinske Senter). IVF er helt klart den beste og mest effektive behandling for infertilitet. Videre i Lønning II lages det en prioriteringsmodell, der også IVF ("ved visse indikasjoner") nevnes. Dog fremheves det helt klart i deres anbefalinger at man skal opprette faggrupper og permanente prioriteringsutvalg som skal gjennomgå hele helsevesenet og komme med prioriteringer basert på et helhetlig syn på alle tjenester som tilbys av det norske helsevesenet. FUB har det syn at vi kan akseptere en viss form for egenbetaling på de helsetjenestene som våre medlemmer har behov for, men det vi setter store spørsmålstegn ved her er saksbehandlingsgangen. Hvis dere først skal bruke Lønningutvalgene som "skalkeskjul" for å innføre full egenbetaling, da bør dere gjøre det på en ryddig og skikkelig måte - nemlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle helsetjenester og så fordele disse innenfor prioriteringsmodellen anbefalt av Lønning II. Hvis det etter en slik helhetlig gjennomgang fremdeles viser seg at assistert befruktning havner i gruppen "lavt prioritert helsetjeneste" - da kan vi begynne å snakke om ulike egenbetalingsmodeller (ingen - delvis - full).

Videre argumenteres det ofte med at ufrivillig barnløshet ikke er en sykdom. (Bent Høie har bl.a. gjort det i tidligere korrespondanse med meg). Jeg vil snu litt på flisa og spør - hvor har dere dette fra?! Infertilitet faller innenfor internasjonale diagnosekoder og man kan ikke få assistert befruktning uten utredning og diagnose. Videre er det helt klart at det er mange sykdommer der infertilitet er et av mange symptomer. (Endometriose, PCOS, årebrokk i pungen, kreft, tidligere kreftbehandling, infeksjoner, genetiske sykdommer etc.). I mange tilfeller skyldes infertilitet en kronisk funksjonsvikt eller lidelse. Man snakker altså her om medisinsk behandling, diagnose, symptomer og kroniske lidelser. Hva er det som gjør at dette ikke er en sykdom?

Hva om dere ser på denne saken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke et helsepolitisk spørsmål. I Norge ble det født ca. 1200 prøverørsbarn i 2001. Det utgjør ca. 7% av fødselsoverskuddet i Norge. Kan vi være disse barna foruten? Er det ikke slik at Høyre, på lik linje med de fleste andre partier, ønsker å satse på barna og barnefamiliene? Er ikke dere også enig i at barna er vår viktigste ressurs? Vil ikke en kostnad på 100.000 i snitt per prøverørsbarn på sikt være en samfunnsøkonomisk svært smart investering? Flere økonomer, som Hermod Skånland (i en kronikk i Aftenposten 10.9.01) og redaktøren i Økonomisk Forum (se vedlagte dokument) kommer med meget gode poenger i så måte.

Vi i FUB ønsker å komme i en bedre dialog med Høyre på spørsmålet om full egenbetaling for assistert befruktning, og vil gjerne møte representanter som kan tenke seg å ta en debatt eller få vite mer om infertilitet, ufrivillig barnløshet og assistert befruktning. Vi har stor tro på diskusjon og informasjonsutveksling og hadde satt stor pris på en tilbakemelding.

Med vennlig hilsen,

Sidsel W. Storaas

Leder II - Foreningen for Ufrivillig Barnløse"

Vi i FUB jobber mye og aktivt mot både presse og politikere, selv om vi ikke alltid er like flinke til å fortelle om alt vi gjør.

MVH

[synarella]

Hei!

Brevet fra FUB var meget godt, og satte søkelyset på viktige elementer som må fram i lyset! Det spørs om ikke en del politkere blir svar skyldig nå.

Kan nevne at jeg før jul også sendte et personlig brev til hvert eneste medlem i helse- og sosialkomiteen på Stortinget, da fikk jeg ikke et eneste svar!

Jeg deltar gjerne med flere brev o.l. selv om jeg om 6 måneder håper å ikke være barnløs lenger!

[Borealis]

Det er veldig fint at det fremdeles er ufrivillig barnløse "der ute" som er kampstemt. Vil bare fortelle at jeg sendte følgende e-post til Høyre i går, og venter spent på svar:

"Kjære Oddvard Nilsen,

Undertegnede er nyvalgt leder i Foreningen for Ufrivillig Barnløse og skal i tiden fremover ha ansvar for myndighetskontakt.

Vi har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som med stor frustrasjon opplever å få svar fra dere i Høyre som oppfattes som et standardsvar som gis til alle som skriver til dere. Mange ufrivillig barnløse kommuniserer med hverandre via internet, og det kommer raskt frem at mange har fått helt likelydende svar.

Vi i FUB er selvfølgelig sterkt involvert i denne saken og kommer også til å arbeide med dette fremover. Jeg vil benytte anledningen til å påpeke en del svakheter ved deres vedtak om full egenbetaling og til det standardsvar dere sender ut.

Det er korrekt at Lønning I og II - utvalgene har nevnt assistert befruktning som en lavt prioritert helsetjeneste. Særlig i Lønning I kommer dette frem som et såkalt fjerde-prioritets tjeneste. Her bør man merke seg at Lønning I er fra 1987, og den medisinske virkelighet er en helt annen i dag enn i 1987. Det kan nevnes at i den tiden var suksessraten på IVF (prøverør) på under 10%, mens man i dag har en suksessrate på 23% fødte barn per egguttak. Dette er blant de høyeste suksessratene i Europa. (Tallene har vi fått av Dr. Hazekamp på Volvat Medisinske Senter). IVF er helt klart den beste og mest effektive behandling for infertilitet. Videre i Lønning II lages det en prioriteringsmodell, der også IVF ("ved visse indikasjoner") nevnes. Dog fremheves det helt klart i deres anbefalinger at man skal opprette faggrupper og permanente prioriteringsutvalg som skal gjennomgå hele helsevesenet og komme med prioriteringer basert på et helhetlig syn på alle tjenester som tilbys av det norske helsevesenet. FUB har det syn at vi kan akseptere en viss form for egenbetaling på de helsetjenestene som våre medlemmer har behov for, men det vi setter store spørsmålstegn ved her er saksbehandlingsgangen. Hvis dere først skal bruke Lønningutvalgene som "skalkeskjul" for å innføre full egenbetaling, da bør dere gjøre det på en ryddig og skikkelig måte - nemlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle helsetjenester og så fordele disse innenfor prioriteringsmodellen anbefalt av Lønning II. Hvis det etter en slik helhetlig gjennomgang fremdeles viser seg at assistert befruktning havner i gruppen "lavt prioritert helsetjeneste" - da kan vi begynne å snakke om ulike egenbetalingsmodeller (ingen - delvis - full).

Videre argumenteres det ofte med at ufrivillig barnløshet ikke er en sykdom. (Bent Høie har bl.a. gjort det i tidligere korrespondanse med meg). Jeg vil snu litt på flisa og spør - hvor har dere dette fra?! Infertilitet faller innenfor internasjonale diagnosekoder og man kan ikke få assistert befruktning uten utredning og diagnose. Videre er det helt klart at det er mange sykdommer der infertilitet er et av mange symptomer. (Endometriose, PCOS, årebrokk i pungen, kreft, tidligere kreftbehandling, infeksjoner, genetiske sykdommer etc.). I mange tilfeller skyldes infertilitet en kronisk funksjonsvikt eller lidelse. Man snakker altså her om medisinsk behandling, diagnose, symptomer og kroniske lidelser. Hva er det som gjør at dette ikke er en sykdom?

Hva om dere ser på denne saken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke et helsepolitisk spørsmål. I Norge ble det født ca. 1200 prøverørsbarn i 2001. Det utgjør ca. 7% av fødselsoverskuddet i Norge. Kan vi være disse barna foruten? Er det ikke slik at Høyre, på lik linje med de fleste andre partier, ønsker å satse på barna og barnefamiliene? Er ikke dere også enig i at barna er vår viktigste ressurs? Vil ikke en kostnad på 100.000 i snitt per prøverørsbarn på sikt være en samfunnsøkonomisk svært smart investering? Flere økonomer, som Hermod Skånland (i en kronikk i Aftenposten 10.9.01) og redaktøren i Økonomisk Forum (se vedlagte dokument) kommer med meget gode poenger i så måte.

Vi i FUB ønsker å komme i en bedre dialog med Høyre på spørsmålet om full egenbetaling for assistert befruktning, og vil gjerne møte representanter som kan tenke seg å ta en debatt eller få vite mer om infertilitet, ufrivillig barnløshet og assistert befruktning. Vi har stor tro på diskusjon og informasjonsutveksling og hadde satt stor pris på en tilbakemelding.

Med vennlig hilsen,

Sidsel W. Storaas

Leder II - Foreningen for Ufrivillig Barnløse"

Vi i FUB jobber mye og aktivt mot både presse og politikere, selv om vi ikke alltid er like flinke til å fortelle om alt vi gjør.

MVH

KJEMPEFLOTT innlegg, Sidsel! Dere gjør en kjempejobb!

Hilsen fra ei som har en liten, og en på vei, men likevel er medlem av Fub, ho....

[ich]

Det er veldig fint at det fremdeles er ufrivillig barnløse "der ute" som er kampstemt. Vil bare fortelle at jeg sendte følgende e-post til Høyre i går, og venter spent på svar:

"Kjære Oddvard Nilsen,

Undertegnede er nyvalgt leder i Foreningen for Ufrivillig Barnløse og skal i tiden fremover ha ansvar for myndighetskontakt.

Vi har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som med stor frustrasjon opplever å få svar fra dere i Høyre som oppfattes som et standardsvar som gis til alle som skriver til dere. Mange ufrivillig barnløse kommuniserer med hverandre via internet, og det kommer raskt frem at mange har fått helt likelydende svar.

Vi i FUB er selvfølgelig sterkt involvert i denne saken og kommer også til å arbeide med dette fremover. Jeg vil benytte anledningen til å påpeke en del svakheter ved deres vedtak om full egenbetaling og til det standardsvar dere sender ut.

Det er korrekt at Lønning I og II - utvalgene har nevnt assistert befruktning som en lavt prioritert helsetjeneste. Særlig i Lønning I kommer dette frem som et såkalt fjerde-prioritets tjeneste. Her bør man merke seg at Lønning I er fra 1987, og den medisinske virkelighet er en helt annen i dag enn i 1987. Det kan nevnes at i den tiden var suksessraten på IVF (prøverør) på under 10%, mens man i dag har en suksessrate på 23% fødte barn per egguttak. Dette er blant de høyeste suksessratene i Europa. (Tallene har vi fått av Dr. Hazekamp på Volvat Medisinske Senter). IVF er helt klart den beste og mest effektive behandling for infertilitet. Videre i Lønning II lages det en prioriteringsmodell, der også IVF ("ved visse indikasjoner") nevnes. Dog fremheves det helt klart i deres anbefalinger at man skal opprette faggrupper og permanente prioriteringsutvalg som skal gjennomgå hele helsevesenet og komme med prioriteringer basert på et helhetlig syn på alle tjenester som tilbys av det norske helsevesenet. FUB har det syn at vi kan akseptere en viss form for egenbetaling på de helsetjenestene som våre medlemmer har behov for, men det vi setter store spørsmålstegn ved her er saksbehandlingsgangen. Hvis dere først skal bruke Lønningutvalgene som "skalkeskjul" for å innføre full egenbetaling, da bør dere gjøre det på en ryddig og skikkelig måte - nemlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle helsetjenester og så fordele disse innenfor prioriteringsmodellen anbefalt av Lønning II. Hvis det etter en slik helhetlig gjennomgang fremdeles viser seg at assistert befruktning havner i gruppen "lavt prioritert helsetjeneste" - da kan vi begynne å snakke om ulike egenbetalingsmodeller (ingen - delvis - full).

Videre argumenteres det ofte med at ufrivillig barnløshet ikke er en sykdom. (Bent Høie har bl.a. gjort det i tidligere korrespondanse med meg). Jeg vil snu litt på flisa og spør - hvor har dere dette fra?! Infertilitet faller innenfor internasjonale diagnosekoder og man kan ikke få assistert befruktning uten utredning og diagnose. Videre er det helt klart at det er mange sykdommer der infertilitet er et av mange symptomer. (Endometriose, PCOS, årebrokk i pungen, kreft, tidligere kreftbehandling, infeksjoner, genetiske sykdommer etc.). I mange tilfeller skyldes infertilitet en kronisk funksjonsvikt eller lidelse. Man snakker altså her om medisinsk behandling, diagnose, symptomer og kroniske lidelser. Hva er det som gjør at dette ikke er en sykdom?

Hva om dere ser på denne saken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke et helsepolitisk spørsmål. I Norge ble det født ca. 1200 prøverørsbarn i 2001. Det utgjør ca. 7% av fødselsoverskuddet i Norge. Kan vi være disse barna foruten? Er det ikke slik at Høyre, på lik linje med de fleste andre partier, ønsker å satse på barna og barnefamiliene? Er ikke dere også enig i at barna er vår viktigste ressurs? Vil ikke en kostnad på 100.000 i snitt per prøverørsbarn på sikt være en samfunnsøkonomisk svært smart investering? Flere økonomer, som Hermod Skånland (i en kronikk i Aftenposten 10.9.01) og redaktøren i Økonomisk Forum (se vedlagte dokument) kommer med meget gode poenger i så måte.

Vi i FUB ønsker å komme i en bedre dialog med Høyre på spørsmålet om full egenbetaling for assistert befruktning, og vil gjerne møte representanter som kan tenke seg å ta en debatt eller få vite mer om infertilitet, ufrivillig barnløshet og assistert befruktning. Vi har stor tro på diskusjon og informasjonsutveksling og hadde satt stor pris på en tilbakemelding.

Med vennlig hilsen,

Sidsel W. Storaas

Leder II - Foreningen for Ufrivillig Barnløse"

Vi i FUB jobber mye og aktivt mot både presse og politikere, selv om vi ikke alltid er like flinke til å fortelle om alt vi gjør.

MVH

Tusen takk Sidsel, veldig bra brev, venter spent på fortsettelsen!

Hilsener fra

[delfi]

Det er veldig fint at det fremdeles er ufrivillig barnløse "der ute" som er kampstemt. Vil bare fortelle at jeg sendte følgende e-post til Høyre i går, og venter spent på svar:

"Kjære Oddvard Nilsen,

Undertegnede er nyvalgt leder i Foreningen for Ufrivillig Barnløse og skal i tiden fremover ha ansvar for myndighetskontakt.

Vi har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som med stor frustrasjon opplever å få svar fra dere i Høyre som oppfattes som et standardsvar som gis til alle som skriver til dere. Mange ufrivillig barnløse kommuniserer med hverandre via internet, og det kommer raskt frem at mange har fått helt likelydende svar.

Vi i FUB er selvfølgelig sterkt involvert i denne saken og kommer også til å arbeide med dette fremover. Jeg vil benytte anledningen til å påpeke en del svakheter ved deres vedtak om full egenbetaling og til det standardsvar dere sender ut.

Det er korrekt at Lønning I og II - utvalgene har nevnt assistert befruktning som en lavt prioritert helsetjeneste. Særlig i Lønning I kommer dette frem som et såkalt fjerde-prioritets tjeneste. Her bør man merke seg at Lønning I er fra 1987, og den medisinske virkelighet er en helt annen i dag enn i 1987. Det kan nevnes at i den tiden var suksessraten på IVF (prøverør) på under 10%, mens man i dag har en suksessrate på 23% fødte barn per egguttak. Dette er blant de høyeste suksessratene i Europa. (Tallene har vi fått av Dr. Hazekamp på Volvat Medisinske Senter). IVF er helt klart den beste og mest effektive behandling for infertilitet. Videre i Lønning II lages det en prioriteringsmodell, der også IVF ("ved visse indikasjoner") nevnes. Dog fremheves det helt klart i deres anbefalinger at man skal opprette faggrupper og permanente prioriteringsutvalg som skal gjennomgå hele helsevesenet og komme med prioriteringer basert på et helhetlig syn på alle tjenester som tilbys av det norske helsevesenet. FUB har det syn at vi kan akseptere en viss form for egenbetaling på de helsetjenestene som våre medlemmer har behov for, men det vi setter store spørsmålstegn ved her er saksbehandlingsgangen. Hvis dere først skal bruke Lønningutvalgene som "skalkeskjul" for å innføre full egenbetaling, da bør dere gjøre det på en ryddig og skikkelig måte - nemlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle helsetjenester og så fordele disse innenfor prioriteringsmodellen anbefalt av Lønning II. Hvis det etter en slik helhetlig gjennomgang fremdeles viser seg at assistert befruktning havner i gruppen "lavt prioritert helsetjeneste" - da kan vi begynne å snakke om ulike egenbetalingsmodeller (ingen - delvis - full).

Videre argumenteres det ofte med at ufrivillig barnløshet ikke er en sykdom. (Bent Høie har bl.a. gjort det i tidligere korrespondanse med meg). Jeg vil snu litt på flisa og spør - hvor har dere dette fra?! Infertilitet faller innenfor internasjonale diagnosekoder og man kan ikke få assistert befruktning uten utredning og diagnose. Videre er det helt klart at det er mange sykdommer der infertilitet er et av mange symptomer. (Endometriose, PCOS, årebrokk i pungen, kreft, tidligere kreftbehandling, infeksjoner, genetiske sykdommer etc.). I mange tilfeller skyldes infertilitet en kronisk funksjonsvikt eller lidelse. Man snakker altså her om medisinsk behandling, diagnose, symptomer og kroniske lidelser. Hva er det som gjør at dette ikke er en sykdom?

Hva om dere ser på denne saken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke et helsepolitisk spørsmål. I Norge ble det født ca. 1200 prøverørsbarn i 2001. Det utgjør ca. 7% av fødselsoverskuddet i Norge. Kan vi være disse barna foruten? Er det ikke slik at Høyre, på lik linje med de fleste andre partier, ønsker å satse på barna og barnefamiliene? Er ikke dere også enig i at barna er vår viktigste ressurs? Vil ikke en kostnad på 100.000 i snitt per prøverørsbarn på sikt være en samfunnsøkonomisk svært smart investering? Flere økonomer, som Hermod Skånland (i en kronikk i Aftenposten 10.9.01) og redaktøren i Økonomisk Forum (se vedlagte dokument) kommer med meget gode poenger i så måte.

Vi i FUB ønsker å komme i en bedre dialog med Høyre på spørsmålet om full egenbetaling for assistert befruktning, og vil gjerne møte representanter som kan tenke seg å ta en debatt eller få vite mer om infertilitet, ufrivillig barnløshet og assistert befruktning. Vi har stor tro på diskusjon og informasjonsutveksling og hadde satt stor pris på en tilbakemelding.

Med vennlig hilsen,

Sidsel W. Storaas

Leder II - Foreningen for Ufrivillig Barnløse"

Vi i FUB jobber mye og aktivt mot både presse og politikere, selv om vi ikke alltid er like flinke til å fortelle om alt vi gjør.

MVH

[yogi]

Det er veldig fint at det fremdeles er ufrivillig barnløse "der ute" som er kampstemt. Vil bare fortelle at jeg sendte følgende e-post til Høyre i går, og venter spent på svar:

"Kjære Oddvard Nilsen,

Undertegnede er nyvalgt leder i Foreningen for Ufrivillig Barnløse og skal i tiden fremover ha ansvar for myndighetskontakt.

Vi har fått flere henvendelser fra våre medlemmer som med stor frustrasjon opplever å få svar fra dere i Høyre som oppfattes som et standardsvar som gis til alle som skriver til dere. Mange ufrivillig barnløse kommuniserer med hverandre via internet, og det kommer raskt frem at mange har fått helt likelydende svar.

Vi i FUB er selvfølgelig sterkt involvert i denne saken og kommer også til å arbeide med dette fremover. Jeg vil benytte anledningen til å påpeke en del svakheter ved deres vedtak om full egenbetaling og til det standardsvar dere sender ut.

Det er korrekt at Lønning I og II - utvalgene har nevnt assistert befruktning som en lavt prioritert helsetjeneste. Særlig i Lønning I kommer dette frem som et såkalt fjerde-prioritets tjeneste. Her bør man merke seg at Lønning I er fra 1987, og den medisinske virkelighet er en helt annen i dag enn i 1987. Det kan nevnes at i den tiden var suksessraten på IVF (prøverør) på under 10%, mens man i dag har en suksessrate på 23% fødte barn per egguttak. Dette er blant de høyeste suksessratene i Europa. (Tallene har vi fått av Dr. Hazekamp på Volvat Medisinske Senter). IVF er helt klart den beste og mest effektive behandling for infertilitet. Videre i Lønning II lages det en prioriteringsmodell, der også IVF ("ved visse indikasjoner") nevnes. Dog fremheves det helt klart i deres anbefalinger at man skal opprette faggrupper og permanente prioriteringsutvalg som skal gjennomgå hele helsevesenet og komme med prioriteringer basert på et helhetlig syn på alle tjenester som tilbys av det norske helsevesenet. FUB har det syn at vi kan akseptere en viss form for egenbetaling på de helsetjenestene som våre medlemmer har behov for, men det vi setter store spørsmålstegn ved her er saksbehandlingsgangen. Hvis dere først skal bruke Lønningutvalgene som "skalkeskjul" for å innføre full egenbetaling, da bør dere gjøre det på en ryddig og skikkelig måte - nemlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle helsetjenester og så fordele disse innenfor prioriteringsmodellen anbefalt av Lønning II. Hvis det etter en slik helhetlig gjennomgang fremdeles viser seg at assistert befruktning havner i gruppen "lavt prioritert helsetjeneste" - da kan vi begynne å snakke om ulike egenbetalingsmodeller (ingen - delvis - full).

Videre argumenteres det ofte med at ufrivillig barnløshet ikke er en sykdom. (Bent Høie har bl.a. gjort det i tidligere korrespondanse med meg). Jeg vil snu litt på flisa og spør - hvor har dere dette fra?! Infertilitet faller innenfor internasjonale diagnosekoder og man kan ikke få assistert befruktning uten utredning og diagnose. Videre er det helt klart at det er mange sykdommer der infertilitet er et av mange symptomer. (Endometriose, PCOS, årebrokk i pungen, kreft, tidligere kreftbehandling, infeksjoner, genetiske sykdommer etc.). I mange tilfeller skyldes infertilitet en kronisk funksjonsvikt eller lidelse. Man snakker altså her om medisinsk behandling, diagnose, symptomer og kroniske lidelser. Hva er det som gjør at dette ikke er en sykdom?

Hva om dere ser på denne saken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke et helsepolitisk spørsmål. I Norge ble det født ca. 1200 prøverørsbarn i 2001. Det utgjør ca. 7% av fødselsoverskuddet i Norge. Kan vi være disse barna foruten? Er det ikke slik at Høyre, på lik linje med de fleste andre partier, ønsker å satse på barna og barnefamiliene? Er ikke dere også enig i at barna er vår viktigste ressurs? Vil ikke en kostnad på 100.000 i snitt per prøverørsbarn på sikt være en samfunnsøkonomisk svært smart investering? Flere økonomer, som Hermod Skånland (i en kronikk i Aftenposten 10.9.01) og redaktøren i Økonomisk Forum (se vedlagte dokument) kommer med meget gode poenger i så måte.

Vi i FUB ønsker å komme i en bedre dialog med Høyre på spørsmålet om full egenbetaling for assistert befruktning, og vil gjerne møte representanter som kan tenke seg å ta en debatt eller få vite mer om infertilitet, ufrivillig barnløshet og assistert befruktning. Vi har stor tro på diskusjon og informasjonsutveksling og hadde satt stor pris på en tilbakemelding.

Med vennlig hilsen,

Sidsel W. Storaas

Leder II - Foreningen for Ufrivillig Barnløse"

Vi i FUB jobber mye og aktivt mot både presse og politikere, selv om vi ikke alltid er like flinke til å fortelle om alt vi gjør.

MVH

Et glimrende brev. Nå er jeg spent på hva de svarer. De kan jo bare ikke bruke klipp og lim funksjonen nok en gang.

Hilsen