Alder og barn

[Gjest Forelska Vi22]

Hvor mye har alder å si?

Det meste fungerer hittil bedre enn jeg noen gang har fått samvær med menn til å fungere, bortsett fra at noen synes han er for gammal. (11 år eldre enn jeg). Jeg har ikke lyst å bry meg om det. Vil ikke tenke på når vi blir gamle og han gammel og hjelpetrengende og jeg ennå ung.. (og hva anna skulle være galt med at han er eldre?) Mye kan jo skje før den tid uansett, man veit aldri hvordan framtida blir likevel, så hvorfor ikke satse når en har funnet en så herlig fyr?

Men hva har alder å si? Hva er det som får folk til å reagere på aldersforskjellen? Er det noe jeg bør ta til ettertanke?

Ehm..hvordan er det forresten normalt for 2-4 åringer å reagere på at Pappa har funnet seg en veninne?

[Line]

Du bør iallefall være sammen med ham i noen ÅR først, slik at du er sikker på at han virkelig er den du vil ha barn med, og så dere er sikre på at forholdet er så bra på sikt. Det er stor forskjell på en 33 åring og en 22 åring, både når det gjelder interesser og omgangskrets... Jeg merker iallefall stor forskjell på meg og søstera mi, enda det bare er fire år mellom oss...hun er på et annet "nivå", på en måte, og kunne slett ikke tenkt seg barn enda, hun tror ikke forholdet kan overleve på ei stund enda.

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20, og det gikk veldig fint den første tida, men etter hvert ble det ganske ensomt (kjente ingen rundt der vi nylig hadde flyttet, familien var og langt unna). Det gikk utover forholdet, og det holdt på og skar seg fullstendig etter et halvt års tid. Vi kom oss heldigvis videre, og det gikk veldig bra ei stund deretter igjen. Så bra at nr to ble født. Det ble mye glede, men aldri tid for oss selv, og aldri noen til å passe ungene. Og veldig sjelden ei hel natt med søvn, noe som gikk utover både humør og forholdet.

Det gikk, men det var veldig hardt. Og hadde jeg kunne gjort det om igjen, hadde jeg startet i andre enden. Brukt flere år sammen kjæresten min, reist sammen ham, gjort unna utdannelsa mi, flydd fra meg, på en måte. Slike ting blir det fort en stopper for når man får barn, iallefall når det blir flere av dem.

Tenk deg om tre ganger først, iallefall. Og lykke til, uansett hvilket valg du tar.

[amber sun]

Alder trenger ikke å ha noe å si. Det kommer mye an på personene.

Men som Line sier, så kan det være en stor fordel å ha gjort en del sammen før en får barn (men dette gjelder også for par som er mer jevngamle, mener nå jeg, da).

Selv giftet jeg meg da jeg var 19, og i sommer har vi vært gift i ni år. Vi har det veldig fint sammen, og kunne ikke tenkt oss å ha gjort noe annerledes. Mannen min er 13 år eldre enn meg, men det betyr ingenting - vi passer sammen, og det er _det_ som er det viktigste! :-)

Vi reiste en del og gjorde mye sammen som par før vi fikk barn, først etter flere år syntes vi det var på tide å begynne på barn. (Datteren vår er nå nesten 3 år).

Ikke tenk på hva andre sier. Lytt til hjertet ditt, og tenk på om han er den rette for deg.

:-)

[Villanda]

Du bør iallefall være sammen med ham i noen ÅR først, slik at du er sikker på at han virkelig er den du vil ha barn med, og så dere er sikre på at forholdet er så bra på sikt. Det er stor forskjell på en 33 åring og en 22 åring, både når det gjelder interesser og omgangskrets... Jeg merker iallefall stor forskjell på meg og søstera mi, enda det bare er fire år mellom oss...hun er på et annet "nivå", på en måte, og kunne slett ikke tenkt seg barn enda, hun tror ikke forholdet kan overleve på ei stund enda.

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20, og det gikk veldig fint den første tida, men etter hvert ble det ganske ensomt (kjente ingen rundt der vi nylig hadde flyttet, familien var og langt unna). Det gikk utover forholdet, og det holdt på og skar seg fullstendig etter et halvt års tid. Vi kom oss heldigvis videre, og det gikk veldig bra ei stund deretter igjen. Så bra at nr to ble født. Det ble mye glede, men aldri tid for oss selv, og aldri noen til å passe ungene. Og veldig sjelden ei hel natt med søvn, noe som gikk utover både humør og forholdet.

Det gikk, men det var veldig hardt. Og hadde jeg kunne gjort det om igjen, hadde jeg startet i andre enden. Brukt flere år sammen kjæresten min, reist sammen ham, gjort unna utdannelsa mi, flydd fra meg, på en måte. Slike ting blir det fort en stopper for når man får barn, iallefall når det blir flere av dem.

Tenk deg om tre ganger først, iallefall. Og lykke til, uansett hvilket valg du tar.

Tusen takk for svar!

Men oi.., ser at jeg nok formulerte meg ganske utydelig. Mente ikke å spørre om vi liksom kunne få barn, nå..Mente egentlig om jeg kunne tillate meg å satse, å være sammen med ham, eller jeg burde holde meg unda pga alder, om det er noe i det de andre sier om at det er for mange år..

Det med barn var egentlig sikta på hans barn som han har fra før, hvordan jeg bør gå fram for å møte dem...

[afytos]

Tusen takk for svar!

Men oi.., ser at jeg nok formulerte meg ganske utydelig. Mente ikke å spørre om vi liksom kunne få barn, nå..Mente egentlig om jeg kunne tillate meg å satse, å være sammen med ham, eller jeg burde holde meg unda pga alder, om det er noe i det de andre sier om at det er for mange år..

Det med barn var egentlig sikta på hans barn som han har fra før, hvordan jeg bør gå fram for å møte dem...

Lurer på noen ting... hvor lenge har dere kjent hverandre? Er han ferdig med konen sin, er de skilt eller bare separert f.eks. Hvor lenge siden o.s.v. Grunnene til at de gikk fra hverandre? En eldre mann er det ikke noe galt med, men det kommer jo litt ann på hvor du er i utviklingen din og hvor langt han er kommet ?

[Villanda]

Lurer på noen ting... hvor lenge har dere kjent hverandre? Er han ferdig med konen sin, er de skilt eller bare separert f.eks. Hvor lenge siden o.s.v. Grunnene til at de gikk fra hverandre? En eldre mann er det ikke noe galt med, men det kommer jo litt ann på hvor du er i utviklingen din og hvor langt han er kommet ?

et par aar siden trur jeg, at han forlot henne, er ikke sikker. Ferdig med henne, trur det..., han preuver jo aa ha kontakt saan i forbindelse med ungene, men, trur egentlig det virker som han irriterere seg en del over henne.

veit ikke hvordan det blri jeg, trur jeg liker ham da, men jeg er ikkke saa flink til aa kose, og heller ikke til aa snakke i tlf om ingenting-.... Men faar vel proeve, kanskje...?

Takk for svar i alle fall.

[afytos]

et par aar siden trur jeg, at han forlot henne, er ikke sikker. Ferdig med henne, trur det..., han preuver jo aa ha kontakt saan i forbindelse med ungene, men, trur egentlig det virker som han irriterere seg en del over henne.

veit ikke hvordan det blri jeg, trur jeg liker ham da, men jeg er ikkke saa flink til aa kose, og heller ikke til aa snakke i tlf om ingenting-.... Men faar vel proeve, kanskje...?

Takk for svar i alle fall.

Hei på deg... Det jeg tenkte på var egentlig at alder i seg selv ikke er den største bekymringen. Elsker du en, eller hvis alt på en måte klaffer fra starten av, så er det jo virkelig verdt å prøve. Trodde likssom at det nettopp hadde blitt brudd siden barna /barnet var i alderen 2-4, og da er det litt skummelt å "blanda" seg inn. Samt da at det kan bli vanskelig å nærme seg ungene fordi kanskje "såret" er for åpent hos mor, slik at hun kan føle trang til å markere "territoriumet sitt". Ikke at det er riktig av henne, men hadde bruddet skjedd nylig, så er det ingen ide å stikke hodet inni et slikt vepsebol :-) Men har du kjent ham lenge, så vet du vel litt mer om situasjonen :-)

Klem fra meg