Hvilke behandlingssteder finnes?

[Everybody]

Er det noen behandlingssteder som man kan være på over lengre perioder? Det er vel bare et par måneder maks nå for tiden?

[AnonymBruker]

lavender skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønner forsåvidt tankene til anonym som mente at jeg ikke virker så veldig syk. Jeg er i grunnen enig. Men det er vanskelig å forklare hvor mye man sliter over tekst på nett. Og ikke har jeg lyst til å utlevere meg såpass mye heller. Ellers enig i det du skriver.

Hva mener du med "blabla"? Håper medisiner vil funke for deg 🙂

Nja. Men slik er det nok med flere. Jeg synes selv jeg er usedvanlig oppegående skriftlig på nett, tatt i betraktning faktisk fungering i livet for øyeblikket. Så hvorfor skulle jeg tvilt på deg? Fint at du kan skrive ned det du føler og ha nytte ut av erfaringsutveksling her. Håper du får noen fler opplysninger om andre tilbud. Har du spurt nåværende behandler? 

Blabla betyr at vi ikke har noen form for struktur, at det er mer sånn hva som har skjedd siden sist. Jeg har riktignok et meddelelsesbehov og kan prate masse men er ute etter tilbakemeldinger som også hjelper til å sortere alle disse tankene og handlingsmekanismene osv. Satser på at det ene medikamentet jeg tar funker. Tror nesten det altså. 

Anonymkode: 5f4bb...251

[Eva Sofie]

lavender skrev (5 timer siden):

Ja, det er jeg klar over. Jeg føler jeg jobber godt, men jeg kommer ingen vei. Jeg er i en bedre periode nå da, men jeg har ikke helt troen på at det vil vare. Jeg forsøker å lage innhold i dagene mine, jeg jobber så mye jeg klarer (håper på å øke etterhvert men det blir ikke ennå), bruker tid på hobbyene mine, trener og deltar på fontenehuset. Vet ikke helt hva mer jeg kan gjøre?

Jeg synes at dette høres bra ut. Jeg er enig i at det å fylle hverdagen med friske aktiviteter kan være en god ting - det som er friske aktiviteter er så individuelt fra person til person. Er det noe mer du f.eks. du kan gjøre på Fontenehuset?

Hver kommune i landet skal ha en frisklivssentral - du kan se på nettsiden til din kommune hvilket tilbud den gir. Noen tilbyr også dagsenter med ulike aktiviteter - der møter du andre psykisk syke. 

Men jeg tenker litt - Hvor ofte får du samtaler på DPS? Jeg har inntrykk av at det går en tid mellom hver time - og da kan en stille spørsmålstegn med hvor god effekt du har av terapien, dersom det går mer enn to uker mellom hver terapitime. Og når du også sier at du har hatt 7 terapeuter - og det er over hvor mange år? Jeg hadde selv et to-sifret antall terapeuter fordelt over 10 år, og min erfaring er at det overhodet ikke gir noen kontinuitet i behandlingen. I dag foretrekker en jo poliklinisk behandling så langt det er mulig, men om det er lenge mellom hver terapitime pga. liten kapasitet hos terapeut, mulig at psykiatrisk sykepleier kan være en støtte? Finn ut av hvordan kommunen praktiserer det med psykiatrisk sykepleier - jeg vet det er ulikt fra kommune til kommune. Noen kommuner mener det kun er i en akutt fase og noen mener det går fint å ha det i en langvarig periode. Igjen kommer helsetilbudet an på postnummeret du har...  Sjekk nettsiden.

[lavender]

Eva Sofie skrev (16 minutter siden):

Jeg synes at dette høres bra ut. Jeg er enig i at det å fylle hverdagen med friske aktiviteter kan være en god ting - det som er friske aktiviteter er så individuelt fra person til person. Er det noe mer du f.eks. du kan gjøre på Fontenehuset?

Hver kommune i landet skal ha en frisklivssentral - du kan se på nettsiden til din kommune hvilket tilbud den gir. Noen tilbyr også dagsenter med ulike aktiviteter - der møter du andre psykisk syke. 

Men jeg tenker litt - Hvor ofte får du samtaler på DPS? Jeg har inntrykk av at det går en tid mellom hver time - og da kan en stille spørsmålstegn med hvor god effekt du har av terapien, dersom det går mer enn to uker mellom hver terapitime. Og når du også sier at du har hatt 7 terapeuter - og det er over hvor mange år? Jeg hadde selv et to-sifret antall terapeuter fordelt over 10 år, og min erfaring er at det overhodet ikke gir noen kontinuitet i behandlingen. I dag foretrekker en jo poliklinisk behandling så langt det er mulig, men om det er lenge mellom hver terapitime pga. liten kapasitet hos terapeut, mulig at psykiatrisk sykepleier kan være en støtte? Finn ut av hvordan kommunen praktiserer det med psykiatrisk sykepleier - jeg vet det er ulikt fra kommune til kommune. Noen kommuner mener det kun er i en akutt fase og noen mener det går fint å ha det i en langvarig periode. Igjen kommer helsetilbudet an på postnummeret du har...  Sjekk nettsiden.

Jeg vet ikke helt om der er noe mer jeg kan gjøre på fontenehuset. Jeg deltar jo på det som skjer når jeg er der så klart, men utenom det tror jeg ikke der er noe mer aktiviteter så vidt jeg vet, men jeg kan jo høre. Skal sjekke ut frisklivssentralen.

Jeg skal egentlig ha samtaler en gang i uka, men det har blitt veldig sjeldent nå de siste månedene. Nå har jeg ikke snakket med behandler på over en måned, og jeg har neste time neste uke. Jeg begynte hos henne i april og vi hadde ukentlige samtaler på kontoret hennes frem til juni før det ble veldig sporadisk. Nå har hun bestemt at vi bare skal snakkes på telefon. Det er på 8 år jeg har hatt de 7 ulike terapeutene.

Skjønner du foretrekker poliklinisk behandling, det gjør egentlig jeg også. Jeg har bare på en måte tenkt at innleggelse er mer intensivt og effektivt? Mulig jeg tenker feil her?

Jeg hadde psykiatrisk sykepleier i kommunen før i en kort periode men det fungerte ikke så bra av ulike grunner, så nå har jeg oppfølging av et annet team i kommunen (de er flere og mer fleksible, men der er lite kontinuitet og ikke noe rød tråd siden man møter forskjellig person hver gang).

Endret 7. november 2023 av lavender

[lavender]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nja. Men slik er det nok med flere. Jeg synes selv jeg er usedvanlig oppegående skriftlig på nett, tatt i betraktning faktisk fungering i livet for øyeblikket. Så hvorfor skulle jeg tvilt på deg? Fint at du kan skrive ned det du føler og ha nytte ut av erfaringsutveksling her. Håper du får noen fler opplysninger om andre tilbud. Har du spurt nåværende behandler? 

Blabla betyr at vi ikke har noen form for struktur, at det er mer sånn hva som har skjedd siden sist. Jeg har riktignok et meddelelsesbehov og kan prate masse men er ute etter tilbakemeldinger som også hjelper til å sortere alle disse tankene og handlingsmekanismene osv. Satser på at det ene medikamentet jeg tar funker. Tror nesten det altså. 

Anonymkode: 5f4bb...251

Ja, det har du nok rett i. Det er veldig fint å kunne ta nytte av å skrive her ja. Jeg håper også noen har fler opplysninger om andre tilbud, eller kanskje noen ideer til hva jeg kan gjøre for å få nytte av poliklinisk behandling. Nei, jeg har ikke fått spurt behandler ennå, skal gjøre det neste time.

Åja, da skjønner jeg. Har du forsøkt å ta opp med behandler hva du ønsker og trenger?

[lavender]

Everybody skrev (1 time siden):

Er det noen behandlingssteder som man kan være på over lengre perioder? Det er vel bare et par måneder maks nå for tiden?

Godt spørsmål. Jeg lurer på det samme. Har inntrykk av at 3 måneder er det vanligste. Men kanskje det er det som er det beste også da? Jeg vil nesten tro det ettersom det er det "alle" tilbyr?

[lavender]

Jeg tar opp igjen tråden jeg. Lurer på om det er mulig for behandler  å kontakte behandlingsstedene (Modum og BET) for å høre om det er vits å sende henvisnig/om jeg passer inn i behandlingen?

[frosken]

lavender skrev (På 7.11.2023 den 21.55):

Å, det var leit. Kan jeg spørre hvorfor du tenker jeg ikke ville fått plass på Modum og hvorfor BET ikke virker passende? (Ikke meningen å mase, vil bare forstå). 

I forhold til poliklinisk behandling så har hatt 7 ulike polikliniske behandlere og føler ikke at jeg har kommet noen vei med noen av dem. Er der noe jeg/vi kan gjøre annerledes? Det må da være noe jeg gjør feil da?   

Edit: Blir vel feil å si jeg ikke har kommet noen vei, for jeg har jo blitt bedre. Men ikke store forskjellen, i tillegg til at det har gått sakte.

Grunnen til at jeg ikke tror du ville ha fått plass på Modum er de eksklusjonskriteriene de oppgir: 

• Psykoselidelser
• Alvorlige personlighetsforstyrrelser.
• Komorbide tilstander som vanskeliggjør behandling.
• Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand.
• Ustabile sosiale forhold (eks. manglende fast bopel, pågående alvorlig trusselsituasjon/ overgrepssituasjon).
• Primært behov for avrusing.
• Ustabil atferd (eks. pågående utagering, omfattende selvskading, høy suicidfare).

Du sier du har hatt psykoser, at du selvskader (mye i perioder), og at du har asperger (som ofte vil anses for å være en komorbid tilstand som vanskeliggjør behandling). Når du så i tillegg ikke tilhører Helse Sør-Øst, så vil jeg anta at sannsynligheten for plass er veldig lav. 

 

Hva gjør at det ikke er aktuelt for deg med vanlig jobb?

[lavender]

frosken skrev (19 minutter siden):

Grunnen til at jeg ikke tror du ville ha fått plass på Modum er de eksklusjonskriteriene de oppgir: 

• Psykoselidelser
• Alvorlige personlighetsforstyrrelser.
• Komorbide tilstander som vanskeliggjør behandling.
• Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand.
• Ustabile sosiale forhold (eks. manglende fast bopel, pågående alvorlig trusselsituasjon/ overgrepssituasjon).
• Primært behov for avrusing.
• Ustabil atferd (eks. pågående utagering, omfattende selvskading, høy suicidfare).

Du sier du har hatt psykoser, at du selvskader (mye i perioder), og at du har asperger (som ofte vil anses for å være en komorbid tilstand som vanskeliggjør behandling). Når du så i tillegg ikke tilhører Helse Sør-Øst, så vil jeg anta at sannsynligheten for plass er veldig lav. 

 

Hva gjør at det ikke er aktuelt for deg med vanlig jobb?

Jeg skjønner. Det var veldig leit, men jeg får forsøke finne en måte å få til poliklinisk behandling på. Jeg klarer ikke helt å se hva jeg gjør feil som gjør at jeg ikke får noe fremgang. For jeg føler virkelig at jeg forsøker "alt", skriver dagbok og refleksjonsnotat før og etter timene, møter stort sett forberedt til timene, er engasjert og motivert for forandring og bedring.

Grunnen til at jeg ikke er i vanlig jobb er fordi jeg ikke jobber raskt nok, ikke fyller en stor nok stilling og ikke har stabilt nok oppmøte, så ingen ville ansatt meg i ordinær jobb. 

Endret 8. november 2023 av lavender

[frosken]

lavender skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner. Det var veldig leit, men jeg får forsøke finne en måte å få til poliklinisk behandling på. Jeg klarer ikke helt å se hva jeg gjør feil som gjør at jeg ikke får noe fremgang. For jeg føler virkelig at jeg forsøker "alt", skriver dagbok og refleksjonsnotat før og etter timene, møter stort sett forberedt til timene, er engasjert og motivert for forandring og bedring.

Grunnen til at jeg ikke er i vanlig jobb er fordi jeg ikke jobber raskt nok, fyller en stor nok stilling og har stabilt nok oppmøte, så ingen ville ansatt meg i ordinær jobb. 

Hvordan måler du "fremgang"? Jeg tenker at målet kan være god livskvalitet, og muligens aksept av at sykdom gir noen begrensninger? Grunnen til at jeg spurte om det med jobb er at for noen så gir tilknytning til arbeidsmarkedet bedre hverdager. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle!

[lavender]

frosken skrev (Akkurat nå):

Hvordan måler du "fremgang"? Jeg tenker at målet kan være god livskvalitet, og muligens aksept av at sykdom gir noen begrensninger? Grunnen til at jeg spurte om det med jobb er at for noen så gir tilknytning til arbeidsmarkedet bedre hverdager. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle!

Jeg måler fremgang ut i fra hvordan jeg føler meg og hvordan jeg fungerer. Jeg var kanskje litt vel pessimistisk da jeg skrev at jeg ikke hadde kommet noen vei, for jeg har jo blitt bedre siden jeg først ble syk. Bare ikke bra nok. I tillegg til at jeg sliter med å holde meg i varig bedring. Det ender alltid med tilbakefall. 

[Glitter]

lavender skrev (9 timer siden):

Jeg måler fremgang ut i fra hvordan jeg føler meg og hvordan jeg fungerer. Jeg var kanskje litt vel pessimistisk da jeg skrev at jeg ikke hadde kommet noen vei, for jeg har jo blitt bedre siden jeg først ble syk. Bare ikke bra nok. I tillegg til at jeg sliter med å holde meg i varig bedring. Det ender alltid med tilbakefall. 

Hva mener du med at du måler framgang ut fra hvordan du føler deg? 

Er det slik at hvis du føler deg dårlig en periode så har du hatt dårlig framgang? For jeg tenker vel at framgang handler mer om hvordan man håndterer det å føle seg dårlig framfor at man føler seg dårlig i seg selv? 

For selv om en helst skulle fått føle seg bedre hele tiden, så er det jo slik at for noen av oss så vil de dårlige periodene komme med variabelt mellomrom. Det er ikke nødvendigvis et tilbakesteg tenker jeg. 

Endret 9. november 2023 av Glitter

[lavender]

Glitter skrev (8 timer siden):

Hva mener du med at du måler framgang ut fra hvordan du føler deg? 

Er det slik at hvis du føler deg dårlig en periode så har du hatt dårlig framgang? For jeg tenker vel at framgang handler mer om hvordan man håndterer det å føle seg dårlig framfor at man føler seg dårlig i seg selv? 

For selv om en helst skulle fått føle seg bedre hele tiden, så er det jo slik at for noen av oss så vil de dårlige periodene komme med variabelt mellomrom. Det er ikke nødvendigvis et tilbakesteg tenker jeg. 

Jeg prøver skille på en dårlig periode og at det virkelig går dårlig. Men generelt sett så er jeg vel litt slik at om jeg føler meg dårlig så tenker jeg at jeg har dårlig fremgang. Godt poeng at fremgang handler mer om hvordan en håndterer det å føle seg dårlig. Og der har jeg blitt bedre, men enkelte ganger faller jeg helt tilbake. Vet ikke om det gir mening og jeg har klart forklare det godt nok?

[Glitter]

lavender skrev (13 minutter siden):

Jeg prøver skille på en dårlig periode og at det virkelig går dårlig. Men generelt sett så er jeg vel litt slik at om jeg føler meg dårlig så tenker jeg at jeg har dårlig fremgang. Godt poeng at fremgang handler mer om hvordan en håndterer det å føle seg dårlig. Og der har jeg blitt bedre, men enkelte ganger faller jeg helt tilbake. Vet ikke om det gir mening og jeg har klart forklare det godt nok?

Jo det gir absolutt mening. Jeg jobber jo med det samme selv. Å takle dårlige perioder på en bedre måte. Feks direkte selvskade har jeg ikke gjort siden februar. Men ruse meg er bare 8 uker og 2 dager siden. Likevel stor framgang selv om jeg av og til blir dårlig. Det kan være en slags motivasjon å se at det går lenger og lenger tid mellom destruktiv adferd og dårlige valg. Som dette med overspising. Vet ikke hvor ofte du gjør det, men legge merke til og klappe deg selv på skulderen når du klarer å gjøre annerledes. Sånn kan du konkret måle framgang blant annet.

[lavender]

Glitter skrev (50 minutter siden):

Jo det gir absolutt mening. Jeg jobber jo med det samme selv. Å takle dårlige perioder på en bedre måte. Feks direkte selvskade har jeg ikke gjort siden februar. Men ruse meg er bare 8 uker og 2 dager siden. Likevel stor framgang selv om jeg av og til blir dårlig. Det kan være en slags motivasjon å se at det går lenger og lenger tid mellom destruktiv adferd og dårlige valg. Som dette med overspising. Vet ikke hvor ofte du gjør det, men legge merke til og klappe deg selv på skulderen når du klarer å gjøre annerledes. Sånn kan du konkret måle framgang blant annet.

Bra det gav mening, for jeg føler ofte jeg ikke klarer uttrykke meg så godt som jeg skulle ønske. Det er jo kjempebra og stor fremgang ja. Det kan være en motivasjon ja, samtidig kan jeg også av en eller annen rar grunn bli trigget av det. Som f.eks "nå er det x dager siden jeg selvskadet så nå må jeg snart igjen". Nå er ikke selvskadingen min alvorlig heldigvis da, men jeg har jo likevel ett ønske om å slutte. Jeg skal definitivt forsøke bli flinkere til å legge merke til og klappe meg selv på skulderen når jeg klarer å gjøre noe annerledes 🙂 Men hvordan konkret måler en fremgang? 

[Glitter]

lavender skrev (1 minutt siden):

Bra det gav mening, for jeg føler ofte jeg ikke klarer uttrykke meg så godt som jeg skulle ønske. Det er jo kjempebra og stor fremgang ja. Det kan være en motivasjon ja, samtidig kan jeg også av en eller annen rar grunn bli trigget av det. Som f.eks "nå er det x dager siden jeg selvskadet så nå må jeg snart igjen". Nå er ikke selvskadingen min alvorlig heldigvis da, men jeg har jo likevel ett ønske om å slutte. Jeg skal definitivt forsøke bli flinkere til å legge merke til og klappe meg selv på skulderen når jeg klarer å gjøre noe annerledes 🙂 Men hvordan konkret måler en fremgang? 

Kan måle framgang ved å se på hvor lenge en har klart å håndtere smerten uten å ty til destruktive strategier. En kan måle den ved å se om en fungerer i det daglige med rutiner som jobb, matlaging og husarbeid. Så kan du jo måle svigninger i stemningsleie. Se om det er færre dårlige perioder over tid. Uten at det er et tilbakesteg nødvendigvis om det kommer en dårlig periode. 

Det er hva jeg kommer på. 

[lavender]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Kan måle framgang ved å se på hvor lenge en har klart å håndtere smerten uten å ty til destruktive strategier. En kan måle den ved å se om en fungerer i det daglige med rutiner som jobb, matlaging og husarbeid. Så kan du jo måle svigninger i stemningsleie. Se om det er færre dårlige perioder over tid. Uten at det er et tilbakesteg nødvendigvis om det kommer en dårlig periode. 

Det er hva jeg kommer på. 

Takk! Jeg tror jeg skal lage meg ett dokument og forsøke skrive ned og måle fremgang, tror det kunne vært nyttig 🙂

[Glitter]

lavender skrev (5 minutter siden):

Takk! Jeg tror jeg skal lage meg ett dokument og forsøke skrive ned og måle fremgang, tror det kunne vært nyttig 🙂

Værsågod. Ja det skader ikke å prøve.

[lavender]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Værsågod. Ja det skader ikke å prøve.

Nei, tenker det nok forhåpentligvis kan hjelpe meg til å bli mer bevisst, for jeg tror jeg ganske så ofte ikke helt legger merke til evnt. fremgang jeg har 🙂

[Glitter]

lavender skrev (24 minutter siden):

Nei, tenker det nok forhåpentligvis kan hjelpe meg til å bli mer bevisst, for jeg tror jeg ganske så ofte ikke helt legger merke til evnt. fremgang jeg har 🙂

Det er ganske normalt.