Hvordan behandles traumereaksjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mening er at traumer kan man jobbe seg igjennom. Er min erfaring, derfor den meningen.

Så er nok også individuelt skulle jeg tro.

Anonymkode: 6a462...442

Ja det er jo sikkert slik. Men om man gjør det så vil jo kanskje symptomene og de plagene man har pga det forsvinne?

Anonymkode: aae95...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er jo sikkert slik. Men om man gjør det så vil jo kanskje symptomene og de plagene man har pga det forsvinne?

Anonymkode: aae95...30a

Ja.

Anonymkode: 6a462...442

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Noen her skrev at ved traume reaksjon så endres strukturene i hjernen- betyr det at man ikke blir den man var igjen hvis man først har en slik reaksjon?

Anonymkode: aae95...30a

Det beskrives slik innen faget slik at ikke alt skal bli stemplet som traume. Må en strukturell endring til for å kalle det traume. Traume = skade

Men hjernen er plastisk. Før du spør hva det er, google. Så mye kan ordnes med rett behandling og medisinering. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (27 minutter siden):

Det beskrives slik innen faget slik at ikke alt skal bli stemplet som traume. Må en strukturell endring til for å kalle det traume. Traume = skade

Men hjernen er plastisk. Før du spør hva det er, google. Så mye kan ordnes med rett behandling og medisinering. 

Ja jeg skjønner at man ikke automatisk skal kalle noen traumatisert pga en hendelse men som vi også har skrevet her så gjelder det motsatt, at man ikke kan si at noen ikke har traume basert på type hendelse. Altså at det er individuelt hvordan man reagerer på ting og at en hendelse kan skape traume hos noen men ikke andre. Og så er det selvsagt noe som er vanligere enn annet som skaper traume.

Jeg vet hva det betyr at hjernen er plastisk- at den kan endres. Men det jeg mente er at om strukturene er endret og det er skade som du sier, så er jo det voldsomt. Og jeg skjønner jo at det at hjernen er plastisk betyr at det ikke nødvendigvis er permanent, men kan man endres TILBAKE til slik man var. 
Jeg syns hjernen er kjempespennende. 
Og hvordan vet man at det er endret struktur og skade? Skade høres jo så voldsomt ut. Kan feks reaksjoner slik nevnt i denne tråden da- gå over av deg selv og være midlertidige også da, uten behandling?

Anonymkode: aae95...30a

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja jeg skjønner at man ikke automatisk skal kalle noen traumatisert pga en hendelse men som vi også har skrevet her så gjelder det motsatt, at man ikke kan si at noen ikke har traume basert på type hendelse. Altså at det er individuelt hvordan man reagerer på ting og at en hendelse kan skape traume hos noen men ikke andre. Og så er det selvsagt noe som er vanligere enn annet som skaper traume.

Jeg vet hva det betyr at hjernen er plastisk- at den kan endres. Men det jeg mente er at om strukturene er endret og det er skade som du sier, så er jo det voldsomt. Og jeg skjønner jo at det at hjernen er plastisk betyr at det ikke nødvendigvis er permanent, men kan man endres TILBAKE til slik man var. 
Jeg syns hjernen er kjempespennende. 
Og hvordan vet man at det er endret struktur og skade? Skade høres jo så voldsomt ut. Kan feks reaksjoner slik nevnt i denne tråden da- gå over av deg selv og være midlertidige også da, uten behandling?

Anonymkode: aae95...30a

Det kan være liten strukturell endring, eller stor strukturell endring. Psykisk = fysisk. Man kan skrape av huden og man kan brekke av hele benet i samme setting. Kroppen heles, hjernen heles. 

Mye å lese og lære på egenhånd!

[AnonymBruker]

Den mest effektive traumebehandlingen er EMDR. Der går du inn i deler av opplevelsen der psykologen gjør bevegelser med hånda, slik stimuleres begge hjernehalvdeler og forstyrrer minnet. 
Det er god forskning på denne metoden, ingen bivirkninger og god langtidseffekt. 
Det er ulike tilnærminger til å behandle traumer. kommer an på hva det er, symptomtrykk, og hvordan pasienten har det generelt. 
Kognitiv adferdsterapi er også en behandlingsform, den går mest ut på å endre dårlig tankemønster til mer realistiske tanker.

eksponering vil si å nærme seg traumet, som man gjør ved å snakke om det og gå inn i det vonde. Det betyr ikke å oppsøke stedet eller personer som forårsaket traumet.

De fleste som opplever en alvorlig hendelse får stressreaksjoner av ulik grad. Det er normalt. Men det er når reaksjonene varer over tid, og det preger funksjon i hverdagen at en må oppsøke hjelp. 
Personlig har jeg opplevd ei traume dette året. Et ungt familiemedlem døde i ei ulykke. Jeg fikk reaksjoner som sjokk, angst og uvirkelighet. Slike reaksjoner er normalt når en opplever slike ting. Samtlige i min familie hadde ganske like reaksjoner. Helse kan stille opp med sykmelding, sovemedisin og beroligende. 
Noen ting er jævlig og man må bare stå i det, man har ikke noe valg. Hjernen vår fungerer slik at med tiden vil det føles lettere, og det vil gå i bølger. 
Hvis en får funksjonstap med mareritt, angst og uro, og kjenner mye på frykt er det lurt å oppsøke hjelp for å både bearbeide hendelsen og rydde tankene. 
Noen som opplever traumer kan utvikle ptsd om man ikke får hjelp, men de fleste som opplever et traume får ikke diagnosen ptsd, selv om man har ptsd symptomer i ettertid av traumer. For de fleste får det. 
det er mange veier ut av elendigheten. For noen hjelper det med fysisk aktivitet som trening, for andre er det å være sammen og sosial helende. Vi er alle ulike, så det å finne ut hva du trenger er viktig. 
Det å holde på rutiner i hverdagen med jobb/ skole, måltider og god søvnhygiene er svært viktig når en står i en krevende situasjon. Da har man mer kraft og styrke. Men så er det det mange sliter med i ettertid  

 

 

Anonymkode: 7fc18...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Den mest effektive traumebehandlingen er EMDR. Der går du inn i deler av opplevelsen der psykologen gjør bevegelser med hånda, slik stimuleres begge hjernehalvdeler og forstyrrer minnet. 
Det er god forskning på denne metoden, ingen bivirkninger og god langtidseffekt. 
Det er ulike tilnærminger til å behandle traumer. kommer an på hva det er, symptomtrykk, og hvordan pasienten har det generelt. 
Kognitiv adferdsterapi er også en behandlingsform, den går mest ut på å endre dårlig tankemønster til mer realistiske tanker.

eksponering vil si å nærme seg traumet, som man gjør ved å snakke om det og gå inn i det vonde. Det betyr ikke å oppsøke stedet eller personer som forårsaket traumet.

De fleste som opplever en alvorlig hendelse får stressreaksjoner av ulik grad. Det er normalt. Men det er når reaksjonene varer over tid, og det preger funksjon i hverdagen at en må oppsøke hjelp. 
Personlig har jeg opplevd ei traume dette året. Et ungt familiemedlem døde i ei ulykke. Jeg fikk reaksjoner som sjokk, angst og uvirkelighet. Slike reaksjoner er normalt når en opplever slike ting. Samtlige i min familie hadde ganske like reaksjoner. Helse kan stille opp med sykmelding, sovemedisin og beroligende. 
Noen ting er jævlig og man må bare stå i det, man har ikke noe valg. Hjernen vår fungerer slik at med tiden vil det føles lettere, og det vil gå i bølger. 
Hvis en får funksjonstap med mareritt, angst og uro, og kjenner mye på frykt er det lurt å oppsøke hjelp for å både bearbeide hendelsen og rydde tankene. 
Noen som opplever traumer kan utvikle ptsd om man ikke får hjelp, men de fleste som opplever et traume får ikke diagnosen ptsd, selv om man har ptsd symptomer i ettertid av traumer. For de fleste får det. 
det er mange veier ut av elendigheten. For noen hjelper det med fysisk aktivitet som trening, for andre er det å være sammen og sosial helende. Vi er alle ulike, så det å finne ut hva du trenger er viktig. 
Det å holde på rutiner i hverdagen med jobb/ skole, måltider og god søvnhygiene er svært viktig når en står i en krevende situasjon. Da har man mer kraft og styrke. Men så er det det mange sliter med i ettertid  

 

 

Anonymkode: 7fc18...072

Takk for godt svar! En del av dette innebærer jo at man vet nøyaktig hva som utløser symptomene man har- hva som er traumet.. jeg kjenner det er litt vanskelig for meg å vite- litt fordi det antagelig er mange ting sammen i en helhet som gir en traumereaksjon- en slags overbelastning. Men håper det kan behandles eller bedres likevel. Kjenner meg igjen i angst og uvirkelighet og mye annet som du kanskje har lest tidligere i tråden. Men kan hende vil det bli bedre «av seg selv» med tiden og? Hvis man for hvilt seg og sortert litt?

Anonymkode: aae95...30a

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (På 16.11.2023 den 21.39):

Jeg skjønner ikke på hvilken måte traumebegrepet kommer inn? 

Hvis du kommer utfor en ulykke, barnet ditt dør eller du er vitne til andres skade eller en eller annen kritisk hendelse, eller du har en nærdøden opplevelse, så tror jeg ingen kan nekte for at det kan forårsake traumer, uavhengig av om du ble misbrukt i barndommen eller ikke, om du er over eller under 25 osv. 

Anonymkode: 818fd...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2023 den 19.10):

Takk for godt svar! En del av dette innebærer jo at man vet nøyaktig hva som utløser symptomene man har- hva som er traumet.. jeg kjenner det er litt vanskelig for meg å vite- litt fordi det antagelig er mange ting sammen i en helhet som gir en traumereaksjon- en slags overbelastning. Men håper det kan behandles eller bedres likevel. Kjenner meg igjen i angst og uvirkelighet og mye annet som du kanskje har lest tidligere i tråden. Men kan hende vil det bli bedre «av seg selv» med tiden og? Hvis man for hvilt seg og sortert litt?

Anonymkode: aae95...30a

Ved overbelastning er ofte nervesystemet overaktivert, og det skal lite til før en kjenner på angst og uro. En høy lyd eller noe ekstra er nok til at en føler en ikke tåler det en ellers tåler. 
Det som kan hjelpe når systemet er overaktivert er meditasjon, gå turer, og gjøre ting som roer ned systemet. Å gå inn i det vonde samtidig som nervesystemet er overaktivert er ofte ikke hensiktsmessig. Det var det jeg fikk beskjed om. 
Det å sørge for nok søvn, mat og hvile samt å holde på rutiner er viktig for å bygge opp igjen kroppen. For noen er alenetid pyton da en faller ned i grubling. 
å finne noe du liker som gir deg glede, sol f eks. lage ei fotobok, spille på mobilen, møte ei god venninne, se en avslappende serie kan hjelpe. 
medisiner kan også være til god hjelp for å gi kroppen en pause og få litt fred. 
Da jeg sleit på det verste tok jeg en sobril, og da fikk kroppen ro noen timer. Da fikk jeg i meg mat, kom meg litt ut og kroppen fikk slappe av. Dette gav meg mer styrke slik at jeg kom meg mer og mer. 
En annen ting som er litt vanskelig men veldig viktig, er å sette grenser. Si nei når det er noe du ikke har lyst til. 
da jeg var yngre var jeg et ja menneske. Klarte ikke si nei. Til slutt var jeg bare ei nikkedukke som mistet meg selv helt. Resulterte i panikk angst. 
Klarer du ikke si nei, så kjøp deg litt tid og si du har en annen avtale og at du må skjekke opp. En hvit løgn er helt innafor når du skal øve på å si nei. 
Vi skal ofte strekke til overalt og være flink pike, så er det vanskelig å kjenne sine egne begrensninger, da det ser ut som at alle andre stråler og får til alt. 
Det er kun du som vet hvordan du har det, og vær litt egoistisk og tenk på deg selv nå.

 

Anonymkode: 7fc18...072

[aa-k-j]

Jeg har K-PTSD og jeg er blitt bedre med behandling. Helt kvitt traumene blir jeg nok ikke, men har det mye bedre nå enn før behandling. Men jeg aner ikke hvilken type terapi som er brukt 😅 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis du kommer utfor en ulykke, barnet ditt dør eller du er vitne til andres skade eller en eller annen kritisk hendelse, eller du har en nærdøden opplevelse, så tror jeg ingen kan nekte for at det kan forårsake traumer, uavhengig av om du ble misbrukt i barndommen eller ikke, om du er over eller under 25 osv. 

Anonymkode: 818fd...f21

Det har jeg heller ikke sagt. Men traumer innebærer noe "graverende". 

Jeg tror i tillegg det kan være nyttig for en selv å holde fast i et skille mellom hva som kan defineres som traumer og hva som er livets rå brutalitet. Livet kan være vanskelig og regelrett jævlig, det betyr ikke at alt er traumatisk. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2023 den 9.00):

Så bra. Er i en utredning som sagt, men det virker som man tenker på det som er nevnt i denne tråden. Så derfor jeg spurte litt om hva slags behandling som brukes og om man blir kvitt den reaksjonen man har og evt hvordan man blir kvitt det. 
Jeg fant en side på nett som nevner en del traumesymptomer og jeg har veldig mange av de, tenkte legge ved her bare som en forklaring uten at jeg trenger å forklare så mye mer personlig om meg.

Er ikke metakognitiv å ikke tenke på tanker? Jeg føler ikke at jeg tenker så mye, men gjør jo antagelig det bare at det kommer ut i symptomer og fraværenhet kanskje.

Anonymkode: aae95...30a

Disse symptomene er det også mange som ikke har vært utsatt for et traume som har. Jeg synes begrepet "traumereaksjon" ikke gir så stor mening i denne tråden, men antar at det som har vært ment er at du har symptomer som også mange som har opplevd traumer har. Det er sjelden folk som sliter mye psykisk "bare" har angst eller "bare" har depresjon, - for mange er det en salig blanding. 

Behandlingen som gis, avhenger (dessverre?) like mye av terapeutens faglige interesse som hva dine spesifikke vansker er. Det finnes mange terapiformer, noe dette arrangementet kan være en påminnelse om: (2) Det viktige terapimangfoldet | Facebook

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Disse symptomene er det også mange som ikke har vært utsatt for et traume som har. Jeg synes begrepet "traumereaksjon" ikke gir så stor mening i denne tråden, men antar at det som har vært ment er at du har symptomer som også mange som har opplevd traumer har. Det er sjelden folk som sliter mye psykisk "bare" har angst eller "bare" har depresjon, - for mange er det en salig blanding. 

Behandlingen som gis, avhenger (dessverre?) like mye av terapeutens faglige interesse som hva dine spesifikke vansker er. Det finnes mange terapiformer, noe dette arrangementet kan være en påminnelse om: (2) Det viktige terapimangfoldet | Facebook

Hvem har slike symptomer da? Hva slags lidelse har man da? Men sim frosken skriver over her så er nervesystemet overbelastet ja og står jo i en livskrise der nettopp min manglende fungering er litt av problemet og, det gjør meg desperat og enda mer av alle symptomene. 
Traumebegrepet er jo ganske vidt, så at man blir traumatiseet av å oppleve og står i dette og ikke komme seg ut er ikke sp uvanlig tror jeg

Anonymkode: aae95...30a

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (På 19.11.2023 den 11.50):

Det har jeg heller ikke sagt. Men traumer innebærer noe "graverende". 

Jeg tror i tillegg det kan være nyttig for en selv å holde fast i et skille mellom hva som kan defineres som traumer og hva som er livets rå brutalitet. Livet kan være vanskelig og regelrett jævlig, det betyr ikke at alt er traumatisk. 

Alle kan oppleve et traume. For noen er et samlivsbrudd et traume, for andre er det å avlive et kjæledyr. Det er opplevelsen av traumet som betyr noe. 
Hjernen vår er strukturert til å håndtere kriser og traumatiske hendelser, og det går bra med de fleste. Noen ganger får man en del symptomtrykk etter et traume som mareritt, gjenopplevelser og i det uro. Dette er normalt og viktig å kjenne på i starten da dette er det som kalles bearbeidelse av minnet. 
hvis folk ikke reagerer hensiktsmessig og ikke klarer å forholde seg til traumet (fortrenging) stenger av, at minnene ikke blir lagret, og følelsene setter seg i kroppen. Etter lang tid kan man få plager. 
Ofte kan et mindre traume trigge frem større traumer fra tidligere man har fortrengt. 

Etter en traumatisk hendelse skal man ikke ta sovemedisin eller beroligende første døgnene. Nettopp fordi ved å stå i det, bearbeides minnet. Det første døgnet er det bra at man ikke sover noe særlig. 
Ved å medisinere det bort første døgnet, vil man ikke klare bearbeide minnet og det vil komme igjen senere som ptsd og større plager. Derfor ekstremt viktig at hodet får jobbe på høygir første dagene. 

 

Anonymkode: 7fc18...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Alle kan oppleve et traume. For noen er et samlivsbrudd et traume, for andre er det å avlive et kjæledyr. Det er opplevelsen av traumet som betyr noe. 
Hjernen vår er strukturert til å håndtere kriser og traumatiske hendelser, og det går bra med de fleste. Noen ganger får man en del symptomtrykk etter et traume som mareritt, gjenopplevelser og i det uro. Dette er normalt og viktig å kjenne på i starten da dette er det som kalles bearbeidelse av minnet. 
hvis folk ikke reagerer hensiktsmessig og ikke klarer å forholde seg til traumet (fortrenging) stenger av, at minnene ikke blir lagret, og følelsene setter seg i kroppen. Etter lang tid kan man få plager. 
Ofte kan et mindre traume trigge frem større traumer fra tidligere man har fortrengt. 

Etter en traumatisk hendelse skal man ikke ta sovemedisin eller beroligende første døgnene. Nettopp fordi ved å stå i det, bearbeides minnet. Det første døgnet er det bra at man ikke sover noe særlig. 
Ved å medisinere det bort første døgnet, vil man ikke klare bearbeide minnet og det vil komme igjen senere som ptsd og større plager. Derfor ekstremt viktig at hodet får jobbe på høygir første dagene. 

 

Anonymkode: 7fc18...072

Men hva når det er mer en traumatisk vedvarende situasjon slik en livskrise er? Da kan man ikke bruke samme metode fordi det ikke er «en» tisavgrensa hendelse?

og/eller at man opplever et sett med symptomer nevnt tidligere i tråden- som tyder på traumatisk reaksjon..? Og at man ikke kan spesifikt feste det til en slik tidsavgrensa hendelse, men at de kommer i en livskrise man står i..?

Anonymkode: aae95...30a

[AnonymBruker]

For å komme i kontakt med seg selv igjen/bli seg selv, hvordan gjør man det? Må man kjenne på følelser? Integrerere det traumatiske i seg selv på en måte?

Anonymkode: aae95...30a