Å lyve i terapi

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men er jo ikke alle terapeuter som klarer det?

Riktig, men det betyr ikke at man dermed skal mistro en hel profesjon bare på grunn av noen få unntakstilfeller.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2023 den 21.39):

Ja, det er oftest det at jeg ikke vet for meg. Så bare sier noe jeg har hørt andre si. Slik som at jeg feks selvskader fordi det gjør psykisk smerte fysisk og det er lettere å håndtere osv.

Anonymkode: b4f18...bac

Når du gjør dette, hvilken effekt opplever du da å få av terapien du går i?

Jeg har selv noen ganger vært i en tilsvarende situasjon som du nevner hvor jeg kan beskrive situasjonen upresist for terapeuten. Det jeg kan gjøre senere, om det er av betydning, er at jeg retter det opp i neste time. Jeg har aldri opplevd at terapeuten har løftet på et øyebryn av den grunn. Jeg tror det er nokså vanlig at en kan svare litt feil der og da, uten at det er uvanlig...

 

Det som er viktig, er at en ikke begynner å svare bevisst feil fordi en tenker at det er det terapeuten helst vil høre, eller at det helst er det vanligste svaret å gi ved visse enkelte psykiske lidelser etc. Om en er usikker på svaret, er det fullt mulig å få hjelp av terapeuten til å grave litt i følelsen/tanken - de har teknikker i ermet for dette etter min erfaring.

 

Om en skal få noe utbytte av terapien og det terapeuten kan hjelpe en med, må en svare ut ifra seg selv og sine behov. Satt på spissen, kan en i så fall like gjerne snakke med en psykolog-robot på internett og få samme utbytte av det, altså ikke personrettet hjelp.

 

PS: Jeg mener ikke å rette kritikk mot noen her i tråden, men dette er råd jeg helt generelt ville kommet med uansett - det er en gylden regel innen terapi.

 

Og om en begynner å tilpasse svarene sine i terapien, ville jeg ha vært så ærlig å si det til terapeuten. Først da kan en starte på nytt og få den beste hjelpen igjen - det er en menneskelig mekanisme i oss det også. Det å gå i terapi skal være skummelt og en skal gjøre ting en ikke har gjort før - det er bare å hoppe i det.

[Emoji]

Å lyve i terapi går utover deg selv. Hvis man ønsker endring er deT dumt å lyve, for da kan man frarøve seg selv muligheten for det. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (På 18.11.2023 den 21.53):

Riktig, men det betyr ikke at man dermed skal mistro en hel profesjon bare på grunn av noen få unntakstilfeller.

Sant.

Anonymkode: b4f18...bac

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (13 timer siden):

Når du gjør dette, hvilken effekt opplever du da å få av terapien du går i?

Jeg har selv noen ganger vært i en tilsvarende situasjon som du nevner hvor jeg kan beskrive situasjonen upresist for terapeuten. Det jeg kan gjøre senere, om det er av betydning, er at jeg retter det opp i neste time. Jeg har aldri opplevd at terapeuten har løftet på et øyebryn av den grunn. Jeg tror det er nokså vanlig at en kan svare litt feil der og da, uten at det er uvanlig...

 

Det som er viktig, er at en ikke begynner å svare bevisst feil fordi en tenker at det er det terapeuten helst vil høre, eller at det helst er det vanligste svaret å gi ved visse enkelte psykiske lidelser etc. Om en er usikker på svaret, er det fullt mulig å få hjelp av terapeuten til å grave litt i følelsen/tanken - de har teknikker i ermet for dette etter min erfaring.

 

Om en skal få noe utbytte av terapien og det terapeuten kan hjelpe en med, må en svare ut ifra seg selv og sine behov. Satt på spissen, kan en i så fall like gjerne snakke med en psykolog-robot på internett og få samme utbytte av det, altså ikke personrettet hjelp.

 

PS: Jeg mener ikke å rette kritikk mot noen her i tråden, men dette er råd jeg helt generelt ville kommet med uansett - det er en gylden regel innen terapi.

 

Og om en begynner å tilpasse svarene sine i terapien, ville jeg ha vært så ærlig å si det til terapeuten. Først da kan en starte på nytt og få den beste hjelpen igjen - det er en menneskelig mekanisme i oss det også. Det å gå i terapi skal være skummelt og en skal gjøre ting en ikke har gjort før - det er bare å hoppe i det.

Den siste setningen du skriver var genial, takk, skal ta med meg den videre. Skal også forsøke ta det opp med behandler og virkelig være ærlig på hvordan JEG føler og tenker.

Anonymkode: b4f18...bac

[AnonymBruker]

Emoji skrev (13 minutter siden):

Å lyve i terapi går utover deg selv. Hvis man ønsker endring er deT dumt å lyve, for da kan man frarøve seg selv muligheten for det. 

Jeg lyver ikke bevisst da. Er først nå i det siste jeg har tenkt over at det jeg svarer kanskje ikke egentlig stemmer. Jeg er bare så usikker på meg selv og egne meninger og følelser... Om du skjønner?

Anonymkode: b4f18...bac

[AnonymBruker]

Vi alle lyver hver eneste dag, eller pynter på sannheten, eller unngå å si ting vi skammer oss over. 
Vi lyver også for å Skåne andres følelser. 
Det er normalt og det kalles sosial kompetanse. 
Men om man sitter i psykolog stolen og dikter opp en historie som ikke har rot i virkeligheten, så har man et problem. 
 

Anonymkode: 91c0e...5af

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi alle lyver hver eneste dag, eller pynter på sannheten, eller unngå å si ting vi skammer oss over. 
Vi lyver også for å Skåne andres følelser. 
Det er normalt og det kalles sosial kompetanse. 
Men om man sitter i psykolog stolen og dikter opp en historie som ikke har rot i virkeligheten, så har man et problem. 
 

Anonymkode: 91c0e...5af

I alle fall om man er psykologen, som jeg går ut fra at man er om man sitter i psykologstolen. Nå sitter jeg og tenker på alle slags rare råd og historier man kunne funnet på 🤪

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi lyver også for å Skåne andres følelser. 
Det er normalt og det kalles sosial kompetanse.

Interessant påstand. Hvilken lærebok står dette i?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Interessant påstand. Hvilken lærebok står dette i?

Dette er jo en allmennkjent vitenskap. Jeg husker heller ikke konkrete kilder på stående fot, men det er bare å søke på så finner man en drøss av teorier om ulike type løgner. De fleste lyver hver eneste dag ja, men det kan være for så mangt. 

Personer som sier sannheten og er rett frem om alt vil bli oppfattet som litt sosialt redusert og muligens frekk og hensynsløs... 

Anonymkode: bfedb...9b9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er jo en allmennkjent vitenskap.

Da er det jo rart at ingen av mine behandlere har nevnt det noen gang.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Da er det jo rart at ingen av mine behandlere har nevnt det noen gang.

Ok

Anonymkode: bfedb...9b9

[Gjest Krøll47]

https://www.nrk.no/urix/--vi-lyver-18-ganger-i-timen-1.6730761

Ikke verdens mest vanntette artikler. Men dette finner du etter søk på to sekunder.

Endret 21. november 2023 av Krøll47
Skriveleif

[psykedeliker]

At 100 testpersoner løy betyr bare at akkurat de 100 testpersonene løy. Men det var ikke poenget mitt. Jeg stiller spørsmål ved gyldigheten av begrepet "sosial kompetanse" ift. å det å snakke usant.

[Gjest Krøll47]

psykedeliker skrev (42 minutter siden):

At 100 testpersoner løy betyr bare at akkurat de 100 testpersonene løy. Men det var ikke poenget mitt. Jeg stiller spørsmål ved gyldigheten av begrepet "sosial kompetanse" ift. å det å snakke usant.

Å ikke lyve i det hele tatt må være et tydelig tegn på sosial inkompetanse. Man vil jo til stadighet provosere med ulfiltrert kommunikasjon... 

[psykedeliker]

Krøll47 skrev (5 timer siden):

Man vil jo til stadighet provosere med ulfiltrert kommunikasjon... 

Hva refererer du til her?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 timer siden):

Hva refererer du til her?

At hvis man ikke kommer med små sosiale løgner så vil man ofte virke litt vel for direkte og komme utfor å fornærme folk. Hvis noen spør deg om valg av hårfrisyre (som allerede er gjort), et klesplagg noen er veldig fornøyd med og slike litt ubetydelige ting, så kan det jo virke litt spesielt å si at du ikke synes det var fint. Eller hvis noen er lei seg for noe, så prøver man å vise empati og si at man forstår,selv om man kanskje synes personen er litt vel sensibel for bagateller. Det er jo noen folk det alltid er noe med. Og når noen har tatt et valg jeg synes var litt dumt og ville gjort annerledes, så ville jeg nok trekke frem fordelene ved valget og ikke poengtere de åpenbare negative sidene ved det de har gjort. Når det allerede er for sent er det ikke vits i å gi ærlige råd. Det er tusen situasjoner jeg lyver. 

Anonymkode: bfedb...9b9

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At hvis man ikke kommer med små sosiale løgner så vil man ofte virke litt vel for direkte og komme utfor å fornærme folk. Hvis noen spør deg om valg av hårfrisyre (som allerede er gjort), et klesplagg noen er veldig fornøyd med og slike litt ubetydelige ting, så kan det jo virke litt spesielt å si at du ikke synes det var fint. Eller hvis noen er lei seg for noe, så prøver man å vise empati og si at man forstår,selv om man kanskje synes personen er litt vel sensibel for bagateller. Det er jo noen folk det alltid er noe med. Og når noen har tatt et valg jeg synes var litt dumt og ville gjort annerledes, så ville jeg nok trekke frem fordelene ved valget og ikke poengtere de åpenbare negative sidene ved det de har gjort. Når det allerede er for sent er det ikke vits i å gi ærlige råd. Det er tusen situasjoner jeg lyver. 

Anonymkode: bfedb...9b9

Denne skulle ikke være anonym

[psykedeliker]

Det finnes andre måter å håndtere slike situasjoner på for begge parter. Man kan f.eks. la være å mene så mye om ting man ikke har noe med i utgangspunktet. Og spør noen om råd, så må de tåle å høre svaret!

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (25 minutter siden):

Det finnes andre måter å håndtere slike situasjoner på for begge parter. Man kan f.eks. la være å mene så mye om ting man ikke har noe med i utgangspunktet. Og spør noen om råd, så må de tåle å høre svaret!

Spør noen om ting man vet kan være skadelig, så juger man så klart. Ellers er man slem.

Og ikke minst så jatter vi med visse typer mennesker. Mennesker som kommer med svada og man gjentatte ganger har prøvd å få fornuften inn. Da gir man opp og jatter med. Og det er vel egentlig den verste form for løgn, da man ikke står opp mot direkte feilinformasjon. ( jobbet med en slik i 10 år, etter ett par år gir man opp og blir en jatter). Mens ett menneske kommer med så mye feilinformasjon at det kan være skadelig for andre.

Anonymkode: 932cd...091