Hva i terapien gir bedring?

[AnonymBruker]

Hva/hvorfor er det egentlig som virker i terapi? 

Anonymkode: e608b...681

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva/hvorfor er det egentlig som virker i terapi? 

Anonymkode: e608b...681

Gjennom en samtale med en terapeut så lærer en person å blir bedre kjent med seg selv, hvilke mønstre denne personen opererer etter og hvordan vedkommende kan endre på disse hvis de ikke er hensiktsmessige. 

[AnonymBruker]

Kommer jo an på problemstillingen. Hvorfor man går i terapi og hva som er problemet. 
bedring skjer gjerne over tid. Alt fra å bearbeide vonde hendelser, bryte ut av neg tankemønster, eksponere seg selv m.m  

Jobben skjer ofte mellom timene, der pasient må jobbe aktivt for å få det bedre. En terapitime er ofte veiledning 

Anonymkode: a033d...6a3

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (15 timer siden):

Gjennom en samtale med en terapeut så lærer en person å blir bedre kjent med seg selv, hvilke mønstre denne personen opererer etter og hvordan vedkommende kan endre på disse hvis de ikke er hensiktsmessige. 

Hva da når man egentlig er veldig kjent med seg selv, men har større utfordringer som feks traume eller ekstrem angst? Som ikke handler om mønstre, men kroppen/hodet som bare har reagert og tatt av? Altså når det ikke er «dagligdagse» bekymringer og mønstre?

Anonymkode: d1264...149

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hva da når man egentlig er veldig kjent med seg selv, men har større utfordringer som feks traume eller ekstrem angst?

En av mine tidligere psykologer har sagt at pasienten selv må opplyse om slikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva/hvorfor er det egentlig som virker i terapi? 

Anonymkode: e608b...681

Min psykiater er en gullunge, vi snakker om løst og fast og det hjelper meg til å holde humøret oppe. Dessuten gir han selvfølgelig gode råd når det gjelder medisiner, alkoholinntak, søvn og det som er viktig for å opprettholde den psykiske helsen. 

 

Anonymkode: 4b376...3e0

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

En av mine tidligere psykologer har sagt at pasienten selv må opplyse om slikt.

burde ikke psykologen skjønne hva man feiler og behøver hjelp til?

uansett, hva hjelper så tilfelle?

Anonymkode: d1264...149

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva da når man egentlig er veldig kjent med seg selv, men har større utfordringer som feks traume eller ekstrem angst? Som ikke handler om mønstre, men kroppen/hodet som bare har reagert og tatt av? Altså når det ikke er «dagligdagse» bekymringer og mønstre?

Anonymkode: d1264...149

Det å være kjent med seg selv og det å få teknikker til å håndtere hverdagen bedre f.eks. med de problemstillingene du nevner, er to forskjellige ting. Da vil det alltid være en bonus å kjenne seg selv, men selve teknikkene må læres.

 

På samme måte som at en lærer å kjøre en bil, og etter hvert vil det gå på autopilot når det er godt nok trent på. Slik er det også med f.eks. angst og traumereaksjoner.

[Kashmir-]

Det tror jeg muligens kommer an på hvem du er som person, og hva problemet er? Derfor er det viktig at du sier litt om ting, sånn at psykologen kan skjønne hvem hun/ han har med å gjøre. Han jeg fikk etterhvert var veldig lydhør, og han konfronterte meg når jeg var unnvikende og bagatelliserte osv. Han stilte spørsmål som " hvorfor sier du dette?" og "nå oppfatter jeg at du motsier deg selv" Vi hadde noen heftige diskusjoner også, og det var veldig fint, for å diskutere ting sier jo egentlig ganske mye om deg. Og jeg har i sener tid tenkt at jeg nok har testet folk ganske ubevisst hele livet- på hvor mye de tåler. At de ikke blir uberegnelige hvis vi er uenige, at de tåler ulike synspunkt osv. At de ikke blir sinte av ulikheter. Jeg ble stilt alt for høye krav til som barn, på flere områder, og jeg skulle alltud gjøre alt enda litt bedre, være "snill" og pliktoppfyllende. Det fikk veldig uheldige konsekvenser om jeg gjorde noe galt, ble sint osv. Så derfor tester jeg ut at folk tåler. Det oppfattet psykologen min. 

Så at de ser deg, men at du må la deg bli sett også. Da er det lettere å jobbe med ting. 

Endret 20. november 2023 av Kashmir

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2023 den 12.50):

Hva da når man egentlig er veldig kjent med seg selv, men har større utfordringer som feks traume eller ekstrem angst? Som ikke handler om mønstre, men kroppen/hodet som bare har reagert og tatt av? Altså når det ikke er «dagligdagse» bekymringer og mønstre?

Anonymkode: d1264...149

Da kan du jo opplyse om dette til terapeuten og så kan dere bli enige om hvor mye dere skal legge vekt på disse tidligere hendelsene og hvorvidt dere skal gå videre. Du vil vel ha et behov for å snakke ut om disse tingene , mens terapeuten vil se på hva dette har betydning for dagens situasjon.  Det er ikke alltid det er hensiktsmessig å dvele for mye på tidligere hendelser, men det finner dere ut av.