Jeg har schizofreni, om jeg slutter på antipsykotika mot legens anbefaling, hva skal til for å tvangsmedisinere meg?

[Everybody]

Damn, da må man faktisk ta medisiner resten av livet hvis man har schizofreni.

[AnonymBruker]

kupton skrev (4 minutter siden):

I studier er tilbakefallsraten ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 mnd. Av disse er det ca 1 av 6 som ikke får særlig effekt av medisin når den settes inn igjen.

Oj, såpass altså. Vet en hvorfor det er slik at 1 av 6 ikke får særlig effekt av medisinen når den settes inn igjen?

Anonymkode: 11075...982

[psykedeliker]

kupton skrev (4 minutter siden):

I studier er tilbakefallsraten ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 mnd.

Korrelerer disse tallene med noe annet, som f.eks. miljøfaktorer?

[Trinity80]

kupton skrev (8 minutter siden):

I studier er tilbakefallsraten ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 mnd. Av disse er det ca 1 av 6 som ikke får særlig effekt av medisin når den settes inn igjen.

Det du sier der er vel korrekt for AD også. Mistet virkningen veldig fint på et medikament jeg var på sammenlagt to år, da jeg avsluttet og så ble satt på den igjen. Satt kun igjen med bivirkningene. (snakker ikke om statistikk, men om mekanismen)
 

 

[Everybody]

Så hvis man finner en kombinasjon av medikamenter som fungerer bra så bør man stå på det livet ut?

[Trinity80]

Everybody skrev (11 minutter siden):

Så hvis man finner en kombinasjon av medikamenter som fungerer bra så bør man stå på det livet ut?

Godt spørsmål. Jeg tør i alle fall ikke gå av min AD på en god, god stund. Så lenge den fungerer med minimal med bivirkning så ser jeg ikke at det er verdt å risikere tilbakefall - og miste livet jeg har igjen.

Hva man gjør selv i samråd med behandler er individuelt. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (16 minutter siden):

Så hvis man finner en kombinasjon av medikamenter som fungerer bra så bør man stå på det livet ut?

Spørs hvor dårlig du blir uten det. Klarer du deg uten så er det vel best. 

Anonymkode: ba9e3...1d7

[kupton]

Forutsatt at diagnosen schizofreni er korrekt, er det noen faktorer jeg vil nevne, og som en bør legge seg på minne:

1. Selv i stabil fase vil seponering være en risiko. Tilbakefall er ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 måneder. Tilbakefall kommer raskere om en bråseponerer enn om en trapper ned.

2. De aller fleste blir bedre like etter seponering. De negative effektene av medisinen forsvinner raskt, mens tilbakefall oftest kommer måneder senere.

3. I snitt tar det ca 2 år fra tilbakefall til en er tilbake på samme funksjonsnivå som før seponering, og mange når ikke helt tilbake. For ca 1 av 6 får en ikke god effekt av medisinen på ny. Så godt som alle må opp på en høyere dose enn før for å få tilstrekkelig effekt.

4. Alle bør velge depotmedisin. Det gir bedre og sikrere effekt og mindre bivirkninger. Nå kan en få depot som virker 3 mnd. En slipper daglig inntak av tabletter. Pårørende blir roligere når de vet at medisinering er sikret.

5. Når en kommer over i stabil fase av sykdommen, kan svært mange klare seg på en meget lav dose. Det er helt sikkert alt for mange som går på en unødig høy vedlikeholdsdose. Men nedtrapping må skje svært langsomt og i samarbeid med psykiater. Det at en kan klare seg med en meget liten dose, må ikke forlede en til å tro at an kan greie seg uten medisin.

(Denne tråden handler om schizofreni og medisinering. Jeg kommer ikke til å svare i denne tråden på om dette også gjelder for andre psykoser, depresjoner, asperger, magesår eller spunk).

[Trinity80]

kupton skrev (28 minutter siden):

Forutsatt at diagnosen schizofreni er korrekt, er det noen faktorer jeg vil nevne, og som en bør legge seg på minne:

1. Selv i stabil fase vil seponering være en risiko. Tilbakefall er ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 måneder. Tilbakefall kommer raskere om en bråseponerer enn om en trapper ned.

2. De aller fleste blir bedre like etter seponering. De negative effektene av medisinen forsvinner raskt, mens tilbakefall oftest kommer måneder senere.

3. I snitt tar det ca 2 år fra tilbakefall til en er tilbake på samme funksjonsnivå som før seponering, og mange når ikke helt tilbake. For ca 1 av 6 får en ikke god effekt av medisinen på ny. Så godt som alle må opp på en høyere dose enn før for å få tilstrekkelig effekt.

4. Alle bør velge depotmedisin. Det gir bedre og sikrere effekt og mindre bivirkninger. Nå kan en få depot som virker 3 mnd. En slipper daglig inntak av tabletter. Pårørende blir roligere når de vet at medisinering er sikret.

5. Når en kommer over i stabil fase av sykdommen, kan svært mange klare seg på en meget lav dose. Det er helt sikkert alt for mange som går på en unødig høy vedlikeholdsdose. Men nedtrapping må skje svært langsomt og i samarbeid med psykiater. Det at en kan klare seg med en meget liten dose, må ikke forlede en til å tro at an kan greie seg uten medisin.

(Denne tråden handler om schizofreni og medisinering. Jeg kommer ikke til å svare i denne tråden på om dette også gjelder for andre psykoser, depresjoner, asperger, magesår eller spunk).

Flott med utfyllende svar. Denne har jeg tatt notat fra, for å bistå familiemedlem med diagnosen.

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 timer siden):

Forutsatt at diagnosen schizofreni er korrekt, er det noen faktorer jeg vil nevne, og som en bør legge seg på minne:

1. Selv i stabil fase vil seponering være en risiko. Tilbakefall er ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 måneder. Tilbakefall kommer raskere om en bråseponerer enn om en trapper ned.

2. De aller fleste blir bedre like etter seponering. De negative effektene av medisinen forsvinner raskt, mens tilbakefall oftest kommer måneder senere.

3. I snitt tar det ca 2 år fra tilbakefall til en er tilbake på samme funksjonsnivå som før seponering, og mange når ikke helt tilbake. For ca 1 av 6 får en ikke god effekt av medisinen på ny. Så godt som alle må opp på en høyere dose enn før for å få tilstrekkelig effekt.

4. Alle bør velge depotmedisin. Det gir bedre og sikrere effekt og mindre bivirkninger. Nå kan en få depot som virker 3 mnd. En slipper daglig inntak av tabletter. Pårørende blir roligere når de vet at medisinering er sikret.

5. Når en kommer over i stabil fase av sykdommen, kan svært mange klare seg på en meget lav dose. Det er helt sikkert alt for mange som går på en unødig høy vedlikeholdsdose. Men nedtrapping må skje svært langsomt og i samarbeid med psykiater. Det at en kan klare seg med en meget liten dose, må ikke forlede en til å tro at an kan greie seg uten medisin.

(Denne tråden handler om schizofreni og medisinering. Jeg kommer ikke til å svare i denne tråden på om dette også gjelder for andre psykoser, depresjoner, asperger, magesår eller spunk).

Men hvor syk/dårlig må en være for at det skal kalles "tilbakefall"? Eller mener du at også bare å ha litt paranoide tanker kalles tilbakefall? 

Anonymkode: ba9e3...1d7

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 16.12.2023 den 10.09):

Forutsatt at diagnosen schizofreni er korrekt, er det noen faktorer jeg vil nevne, og som en bør legge seg på minne:

1. Selv i stabil fase vil seponering være en risiko. Tilbakefall er ca 80% etter 12 mnd og ca 95% etter 24 måneder. Tilbakefall kommer raskere om en bråseponerer enn om en trapper ned.

2. De aller fleste blir bedre like etter seponering. De negative effektene av medisinen forsvinner raskt, mens tilbakefall oftest kommer måneder senere.

3. I snitt tar det ca 2 år fra tilbakefall til en er tilbake på samme funksjonsnivå som før seponering, og mange når ikke helt tilbake. For ca 1 av 6 får en ikke god effekt av medisinen på ny. Så godt som alle må opp på en høyere dose enn før for å få tilstrekkelig effekt.

4. Alle bør velge depotmedisin. Det gir bedre og sikrere effekt og mindre bivirkninger. Nå kan en få depot som virker 3 mnd. En slipper daglig inntak av tabletter. Pårørende blir roligere når de vet at medisinering er sikret.

5. Når en kommer over i stabil fase av sykdommen, kan svært mange klare seg på en meget lav dose. Det er helt sikkert alt for mange som går på en unødig høy vedlikeholdsdose. Men nedtrapping må skje svært langsomt og i samarbeid med psykiater. Det at en kan klare seg med en meget liten dose, må ikke forlede en til å tro at an kan greie seg uten medisin.

(Denne tråden handler om schizofreni og medisinering. Jeg kommer ikke til å svare i denne tråden på om dette også gjelder for andre psykoser, depresjoner, asperger, magesår eller spunk).

Takk for utdypende svar. Skal ta det med i vurderingen.

Anonymkode: 11075...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men hvor syk/dårlig må en være for at det skal kalles "tilbakefall"? Eller mener du at også bare å ha litt paranoide tanker kalles tilbakefall? 

Anonymkode: ba9e3...1d7

Det lurer jeg også på.

Anonymkode: 11075...982

[kupton]

Relapse can be defined as "the return of a disease after partial recovery". This definition is directly applicable to schizophrenic disorder. Relapse in this condition can be evaluated at the symptomatic, phenomenological and behavioural levels. Relapse impinges on inter-personal, social and occupational spheres of the patient's activity. In turn, relapse has wider implications for the family in general, for the provision of medical and social facilities and for health economics. There are no generally accepted criteria for relapse but outcomes such as violence or suicide, extreme psychotic behaviour and rehospitalization have been used. Less obvious criteria include major and minor symptom worsening and prodromata. Relapse is a relative term and must take into account the following factors: the patient's condition before the original onset of illness; his level of functioning before the present episode; the severity of the relapse in terms of symptom severity, duration and interference with personal functioning; the appearance of any new symptoms or behaviour patterns; the type of treatment given prior to relapse, and hence relatively ineffective; the type of treatment given during relapse, and its efficacy. Relapses often follow a pattern which may be fairly specific to each individual patient. Social factors may have predictive power but these need validation in different samples.

 

Tilbakefall kan defineres som "tilbakekomst av en sykdom etter delvis bedring". Denne definisjonen er direkte anvendelig for schizofren lidelse. Tilbakefall i denne tilstanden kan vurderes på symptomatisk, fenomenologisk og atferdsmessig nivå. Tilbakefall påvirker mellommenneskelige, sosiale og yrkesmessige sfærer av pasientens aktivitet. I sin tur har tilbakefall bredere implikasjoner for familien generelt, for tilbudet av medisinske og sosiale fasiliteter og for helseøkonomi. Det er ingen generelt aksepterte kriterier for tilbakefall, men utfall som vold eller selvmord, ekstrem psykotisk atferd og rehospitalisering har blitt brukt. Mindre åpenbare kriterier inkluderer større og mindre symptomforverring og prodromata. Tilbakefall er et relativt begrep og må ta hensyn til følgende faktorer: pasientens tilstand før opprinnelig sykdomsdebut; hans funksjonsnivå før denne episoden; alvorlighetsgraden av tilbakefallet når det gjelder symptomets alvorlighetsgrad, varighet og forstyrrelse av personlig funksjon; utseendet til nye symptomer eller atferdsmønstre; typen behandling gitt før tilbakefall, og derfor relativt ineffektiv; typen behandling gitt under tilbakefall, og dens effekt. Tilbakefall følger ofte et mønster som kan være ganske spesifikt for hver enkelt pasient. Sosiale faktorer kan ha prediktiv kraft, men disse trenger validering i forskjellige utvalg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 18.46):

Jeg tror ikke det kan sies at jeg har vært særdeles syk, i følge mine vurderinger i alle fall. Hva helsepersonell ville vurdert er vanskelig å si. Har aldri hørt de rangere sykdomsperiodene mine i alvorlighetsgrad for å si det sånn.

Hvor lenge kan TUD vare? Og om det skulle vise seg at jeg ikke blir syk igjen etter å ha sluttet og jeg holder meg frisk i 1 år, kan jeg få diagnosen fjernet? Eller viser jeg bare lite sykdomsinnsikt nå?

Anonymkode: 11075...982

Jeg sluttet på antipsykotika for snart 3 år siden. Nå er jeg ikke i psykiatrien lenger, så det er ingen som nevner diagnosen min lenger. Tror diagnosen bare står i psykiatrien. Jeg var til en spesialist for noe annet, hn sa at hn hadde lest at jeg hadde hatt psykiske problemer,  men at det nå var over. Så da skjønte jeg at det bare er fastlegen og psykiatrien som vet om min diagnose. Trenger ikke å fjerne den.

Anonymkode: cef8e...01b