Kriterier for uføretrygd - ansette mennesker med helseutfordringer

[AnonymBruker]

ISW skrev (19 minutter siden):

Jeg har p.t. kun fagansvar - ikke personalansvar, så det får jeg dessverre ikke gjort.

Men HVIS du hadde hatt ansvar for dette, ville du valgt å ansette en med helseutfordringer som ikke hadde vært like lønnsom for bedriften som en uten helseutfordringer? Man driver vel business og ikke veldedidhet?

Anonymkode: a108c...eb2

[AnonymBruker]

I Norge bruker vi en tredjedel av statsbudsjettet på NAV og pensjon. Jo flere som mottar ytelser, jo mindre blir det på hver. Eller så må skatter og avgifter opp enda mer. Pensjonister vil ha mere penger. Uføre vil ha mer penger. Folk på AAP vil ha mere penger. Offentlig ansatte vil ha mere penger. Og vi blir stadig flere på ytelser. All verdiskapning er i det private og energi. Så skal vi redde miljøet, og alle som er i krig skal komme hit og leve på ytelser, Levestandarden må ned for alle for at regnestykket skal gå opp.

Anonymkode: daa32...e60

[ISW]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men HVIS du hadde hatt ansvar for dette, ville du valgt å ansette en med helseutfordringer som ikke hadde vært like lønnsom for bedriften som en uten helseutfordringer? Man driver vel business og ikke veldedidhet?

Anonymkode: a108c...eb2

Det er en del år siden jeg drev rekruttering i stor grad - jeg har som sagt beveget meg mer i retning fagansvar innen finans enn personalansvar og kommersielt arbeid. Men jeg så definitivt mer på hva vedkommende kunne her og nå, enn historikk/bakgrunn. 

Min dyktigste medarbeider innen et spesifikt fagfelt hadde borderline. Det gikk med en time i uka til medarbeidersamtale/feedback/prat om alt mulig. Men det var det verdt, for vedkommende leverte utrolig bra.

Endret 27. desember 2023 av ISW

[motiva2]

ISW skrev (31 minutter siden):

 

Da er det altså etter min mening to ting som må gjøres: 1) Helsevesenet må gjøre en bedre jobb i form av å få folk tilbake i jobb (ikke gi seg når selvmordsfaren er borte og pasienten likevel har mange restsymptomer) og 2) Kontrollfunksjonen må bedres.

Du legger hele ansvaret på helsevesenet. Hva med arbeidsgivere?? Er det mange av dem som er interesserte i å ansette ustabile, syke mennesker som ikke er like produktive som friske?? Og som i perioder har mye sykefravær. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (12 minutter siden):

Beste ingeniørene jeg har er autisme diagnostisert. De er helt rå i det de gjør!

Har du noe utdanning?

Har ingen utdanning og aldri hatt lønnet arbeid selv om jeg er 45 år.

Anonymkode: dace9...6e3

[ISW]

Hei @Admin

Kunne du lagt over siste innleggene fra tråden om veien til uføretrygd hit til en egen tråd?

Litt upassende å ta diskusjonen om uføretrygd i den tråden - jeg beklager det.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ingen utdanning og aldri hatt lønnet arbeid selv om jeg er 45 år.

Anonymkode: dace9...6e3

Nei, da har man ila 45 år lagt med løypa si. Hadde det vært mulig for deg tidligere å ta en utdanning deltid eller å jobbe 10-20%? Da snakker vi ila hele livet?

Spør for at vi sammen kan finne hva som er hensiktsmessig for deg. 

[Trinity80]

motiva2 skrev (10 minutter siden):

Du legger hele ansvaret på helsevesenet. Hva med arbeidsgivere?? Er det mange av dem som er interesserte i å ansette ustabile, syke mennesker som ikke er like produktive som friske?? Og som i perioder har mye sykefravær. 

Leser at dette kan løses i punkt 1.: Arbeidsgiver ansvar og IA-bedrifter i samarbeid med helsevesenet. Det er trossalt de som setter diagnoser over lav sko og godkjenner ufør osv. 

Endret 27. desember 2023 av Trinity80

[Glitter]

Da jeg fikk uføretrygd så var jeg overhodet ikke i stand til å jobbe, men det er jeg høyst sannsynlig nå. Derfor håper jeg på å møte en arbeidsgiver som vil ansette meg. Jeg har i hvert fall en utdanning, om enn ganske rusten. Men jeg tror det kan være vanskelig for mange å få seg en ansettelse etter mange års frafall. 

Jeg tror Nav vil komme langt med å hjelpe mer til å hjelpe uføre tilbake til jobb. Jeg er nok ikke den eneste som etter noen år på uføretrygd hat blitt bedre og som er motivert til jobb. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Det er ikke for å bli populær her inne jeg skriver dette, men det er dessverre realiteten i samfunnet i dag.

Skal landet greie å finansiere et helsevesen med kvalitet, en eldrebølge, og trygd til de som reelt trenger det, så er vi avhengige av at flest mulig er i arbeid. Min påstand er at vi lener oss på oljeinntektene, land som ikke har denne muligheten, har faktisk langt færre uføre enn vi har i Norge. Men oljeinntektene tar slutt, vi blir stadig eldre, og skal vi kunne ha råd til å betale en verdig trygd til de som virkelig trenger det, så kan vi ikke fortsette å sende folk ut på trygd over en lav sko.

Som jeg har sagt X ganger før her inne: Vi trenger et helsevesen som prioriterer å få folk ut i jobb. Altså at folk er friske nok til å jobbe.

Så du antar at helsevesenet ikke ønsker friske folk i jobb? Du fordummer både dps-legene, syke og nav. For at kommende eldrebølge skal spise godt og få god sårpleie, så behøves det at det enten fødes færre med tynge psykiske lidelser eller at flere alvorlig psykisk syke tvinges til å jobbe fullt og med det vil risikere suicid mm. Ruspasienter kan vi ha færre av i fremtiden for det er det mulig å gjøre noe med.

Anonymkode: ddfff...343

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (19 minutter siden):

Nei, da har man ila 45 år lagt med løypa si. Hadde det vært mulig for deg tidligere å ta en utdanning deltid eller å jobbe 10-20%? Da snakker vi ila hele livet?

Spør for at vi sammen kan finne hva som er hensiktsmessig for deg. 

Vanskelig å svare på. Har alltid slitt med det sosiale, utenforskap, mobbing, skolevegring, angst og depresjon. Det gikk vel som det måtte gå. Kanskje med bedre kunnskap i helsevesenet? Men det er alltid lett å skylde på andre.

Anonymkode: dace9...6e3

[ISW]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Da jeg fikk uføretrygd så var jeg overhodet ikke i stand til å jobbe, men det er jeg høyst sannsynlig nå. Derfor håper jeg på å møte en arbeidsgiver som vil ansette meg. Jeg har i hvert fall en utdanning, om enn ganske rusten. Men jeg tror det kan være vanskelig for mange å få seg en ansettelse etter mange års frafall. 

Jeg tror Nav vil komme langt med å hjelpe mer til å hjelpe uføre tilbake til jobb. Jeg er nok ikke den eneste som etter noen år på uføretrygd hat blitt bedre og som er motivert til jobb. 

Jeg tenker jo (jeg vet hva du er utdannet men tar det ikke her) hvor mye mening livet ditt vil få dersom du kan jobbe igjen. I tillegg har du en kompetanse samfunnet skriker etter.

Om det er NAV eller helsevesenet - men det er så til de grader behov for at flere får hjelp til å komme ut i arbeid igjen. Jeg har fulgt med deg en stund her inne og jeg er veldig glad for utviklingen din.

[Kashmir-]

ISW skrev (1 time siden):

Det er ikke for å bli populær her inne jeg skriver dette, men det er dessverre realiteten i samfunnet i dag.

Skal landet greie å finansiere et helsevesen med kvalitet, en eldrebølge, og trygd til de som reelt trenger det, så er vi avhengige av at flest mulig er i arbeid. Min påstand er at vi lener oss på oljeinntektene, land som ikke har denne muligheten, har faktisk langt færre uføre enn vi har i Norge. Men oljeinntektene tar slutt, vi blir stadig eldre, og skal vi kunne ha råd til å betale en verdig trygd til de som virkelig trenger det, så kan vi ikke fortsette å sende folk ut på trygd over en lav sko.

Som jeg har sagt X ganger før her inne: Vi trenger et helsevesen som prioriterer å få folk ut i jobb. Altså at folk er friske nok til å jobbe.

Jeg skjønner at du ikke kritiserer de som er på trygd, men systemet ( mange tar det du sier personlig her ser jeg )

Men du skriver hvordan ting bør være og hvorfor. 

Har du noen menimg om hvorfor situasjonen er som den er? Hva er grunnen til at folk blir uføretrygdet "over en lav sko" ? Når begynte det å gå feil og hvorfor? 

Å se bakgrunnen bør gjøre det lettere å forstå hva du mener. 

[AnonymBruker]

Her i Norge er vi medmennesker. Mennesker som ved å jobbe ikke har ett liv, enten at de sover konstant etter jobb, eller at de blir maniske av å jobbe som jeg de siste årene ble, får lov til å ha et liv de kan leve. 

Så lenge vi faktisk kan, og har råd til å gi folk ett liv er fabelaktig. Alternativet er ikke hyggelige å tenke på.

jeg vet også om uføre som kunne ha jobbet. For x de som driver med politikk der det krever mye oppmøte osv. De kan jo jobbe. De gjør det jo, men mottar alikevel trygd. Da forstår jeg ikke hvorfor  man ikke kan arbeide i den tiden man bedriver din politikk. 

Men hvem som skulle sjekket ut slikt  et jeg ikke. Det blir en alt for stor jobb og finne alle de som faktisk gjør en jobb de ikke får betalt for og dermed heller mottar trygd enn å jobbe.

Men igjen. Da å si i mot de som mener man ikke er syk nok for ufør blir å skyte meg selv i toa. Folk vil nok tro jeg kan jobbe også. Ser jo helt frisk ut. Kan reise, gå turer, ja hadde jeg hatt kondis kunne jeg fått enhver fjelltur. Men én manisk periode etterfulgt av depresjon har jeg ikke i kroppen. Mine et brukt opp, så nå får jeg lov til å ha ett liv, takket være jeg bor i Norge. 

Jeg vet jo heller ikke grunnene til at folk for x kan bedrive politikk men ikke jobbe. Så er desverre ikke hakket bedre enn andre som setter uføre i tvil.

 

Anonymkode: aba46...4d7

[Glitter]

ISW skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker jo (jeg vet hva du er utdannet men tar det ikke her) hvor mye mening livet ditt vil få dersom du kan jobbe igjen. I tillegg har du en kompetanse samfunnet skriker etter.

Om det er NAV eller helsevesenet - men det er så til de grader behov for at flere får hjelp til å komme ut i arbeid igjen. Jeg har fulgt med deg en stund her inne og jeg er veldig glad for utviklingen din.

Ja, jeg tror absolutt det vil gi mer mening i livet å jobbe. Det er nok mange som kunne fått det bedre så snart sykdom var under kontroll. 

Takk.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vanskelig å svare på. Har alltid slitt med det sosiale, utenforskap, mobbing, skolevegring, angst og depresjon. Det gikk vel som det måtte gå. Kanskje med bedre kunnskap i helsevesenet? Men det er alltid lett å skylde på andre.

Anonymkode: dace9...6e3

Ja vanskelig å si nå i ettertid kanskje. En ting jeg har lært av å være både syk og psyk er at helsevesenet synes det er enklere å uføre mennesker enn å gi de tett oppfølging og gi støtten det trengs ut i jobb og studier. Det sier jo seg selv.

Jeg måtte kjempe, ønsket ikke å bli ufør og savne utenfor samfunnet. Har ikke barn heller, så det hadde blitt ensomt for meg.

løsningen ble litt egenkamp og å finne en arbeidsgiver som støttet meg. Da støtter jeg andre, når jeg nå er i en lederstilling. Ansetter nå helst de med helse- og psykiske utfordringer. Men de har kompetanse, og har stått på de selv også. 

[ISW]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her i Norge er vi medmennesker. Mennesker som ved å jobbe ikke har ett liv, enten at de sover konstant etter jobb, eller at de blir maniske av å jobbe som jeg de siste årene ble, får lov til å ha et liv de kan leve. 

Så lenge vi faktisk kan, og har råd til å gi folk ett liv er fabelaktig. Alternativet er ikke hyggelige å tenke på.

jeg vet også om uføre som kunne ha jobbet. For x de som driver med politikk der det krever mye oppmøte osv. De kan jo jobbe. De gjør det jo, men mottar alikevel trygd. Da forstår jeg ikke hvorfor  man ikke kan arbeide i den tiden man bedriver din politikk. 

Men hvem som skulle sjekket ut slikt  et jeg ikke. Det blir en alt for stor jobb og finne alle de som faktisk gjør en jobb de ikke får betalt for og dermed heller mottar trygd enn å jobbe.

Men igjen. Da å si i mot de som mener man ikke er syk nok for ufør blir å skyte meg selv i toa. Folk vil nok tro jeg kan jobbe også. Ser jo helt frisk ut. Kan reise, gå turer, ja hadde jeg hatt kondis kunne jeg fått enhver fjelltur. Men én manisk periode etterfulgt av depresjon har jeg ikke i kroppen. Mine et brukt opp, så nå får jeg lov til å ha ett liv, takket være jeg bor i Norge. 

Jeg vet jo heller ikke grunnene til at folk for x kan bedrive politikk men ikke jobbe. Så er desverre ikke hakket bedre enn andre som setter uføre i tvil.

 

Anonymkode: aba46...4d7

Jeg kan nevne som et eksempel:

Fetteren min har BP1. Han jobber som investor og har tjent flere hundre millioner kroner. Man kan kanskje påstå at kombinasjonen av BP1 og investeringer ikke er helt gunstig, men:

- Han blir godt fulgt opp av helsevesenet, og han følger anbefalingene han får. Eksempelvis gjør medikamentelle endringer med en gang han merker en svingning oppover eller nedover.

- Kona hans jobber i helsevesenet og har god kompetanse i å se endringer i tilstanden når han ikke ser det selv.

- Det er gjort beskyttende tiltak (f.eks. at i tilfelle en mani kan man ikke gjøre store porteføljeendringer alene, osv.)

Jeg nevner dette bare for å illustrere at mye kan løses hvis man får den hjelpen og støtten man trenger.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Så du antar at helsevesenet ikke ønsker friske folk i jobb? Du fordummer både dps-legene, syke og nav. For at kommende eldrebølge skal spise godt og få god sårpleie, så behøves det at det enten fødes færre med tynge psykiske lidelser eller at flere alvorlig psykisk syke tvinges til å jobbe fullt og med det vil risikere suicid mm. Ruspasienter kan vi ha færre av i fremtiden for det er det mulig å gjøre noe med.

Anonymkode: ddfff...343

Ja, mange steder det er vanskeligere å få mennesker i jobb enn av avfeie de med AAP eller med ufør. Har opplevd det selv, har fått både AAP og ufør (takket pent nei) - men da måtte jeg sørge for å finne min plass i arbeidslivet selv. 

[stjernestøv]

Jeg hadde nok ikke klart meg i jobb og ikke har jeg utdannelse heller. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg kan nevne som et eksempel:

Fetteren min har BP1. Han jobber som investor og har tjent flere hundre millioner kroner. Man kan kanskje påstå at kombinasjonen av BP1 og investeringer ikke er helt gunstig, men:

- Han blir godt fulgt opp av helsevesenet, og han følger anbefalingene han får. Eksempelvis gjør medikamentelle endringer med en gang han merker en svingning oppover eller nedover.

- Kona hans jobber i helsevesenet og har god kompetanse i å se endringer i tilstanden når han ikke ser det selv.

- Det er gjort beskyttende tiltak (f.eks. at i tilfelle en mani kan man ikke gjøre store porteføljeendringer alene, osv.)

Jeg nevner dette bare for å illustrere at mye kan løses hvis man får den hjelpen og støtten man trenger.

Jeg klarte det i 30 år, men sa stopp for min del. Bipolar 1 her også, jobbet i helsevesnet de 30 årene. Så da så klart ikke enig. Livet med bipolaritet er tøft som F. En dag sier kroppen nei, nå gidder jeg ikke mer ( min sa det, regner med jeg ikke er alene).

Så hjelp og støtte er ikke noe som vil virke. Hjelpen er å skjerme seg fra arbeidslivet og alt hva det krevet.

Anonymkode: aba46...4d7