@kupton - er det vanskelig for en psykiater å fange opp skjult narsissisme?

[AnonymBruker]

I såfall , er det noe som blir tatt opp? Jeg gikk i årelang behandling hos en psykiater, men da jeg ønsket å avslutte behandlingen ville han at jeg skulle ta noen tester(som han sa hadde kommet i en ny utgave eller noe) her var det flere spørsmål som dreiet seg om trekk på denne tilstanden. Jeg sa ikke noe, men tenkte mitt. Jeg har trekk av unnvikende og stemningingssifter. Jeg reagerte på at de testene handlet mest om f.eks: liker/pleier(husker ikke hva av de to) du å lurer folk,  og denne typen spørsmål. Kan det være at han har fått litt mistanke om narsissisme, og at det ikke er unnvikende likevel ??

Anonymkode: c9bf9...c2d

[kupton]

Etter min mening er det noen sammenfallende symptomer mellom engstelig/unnvikende og sårbar narsissisme. Den er ikke så lett å fange opp (tror jeg) da det ikke er noe de fleste tenker på/sjekker umiddelbart.

Må referere to utsagn fra leger jeg har lært mye av. 1. Du kan ikke stille en diagnose du ikke har hørt om. 2. Med mindre diagnosen er åpenbar, eller du er superspesialist slik som meg, finner du kun de diagnoser du ser etter. 

Begge disse utsagn er relevante i denne sammenheng.

[AnonymBruker]

kupton skrev (6 minutter siden):

Etter min mening er det noen sammenfallende symptomer mellom engstelig/unnvikende og sårbar narsissisme. Den er ikke så lett å fange opp (tror jeg) da det ikke er noe de fleste tenker på/sjekker umiddelbart.

Må referere to utsagn fra leger jeg har lært mye av. 1. Du kan ikke stille en diagnose du ikke har hørt om. 2. Med mindre diagnosen er åpenbar, eller du er superspesialist slik som meg, finner du kun de diagnoser du ser etter. 

Begge disse utsagn er relevante i denne sammenheng.

Å herlighet, jeg må ha det inn med t-skjeer. Jeg forstod faktisk ikke det siste🙈🙈

Tusen takk for svarene dine, setter veldig pris på de. 

Anonymkode: c9bf9...c2d

[AnonymBruker]

kupton skrev (37 minutter siden):

Etter min mening er det noen sammenfallende symptomer mellom engstelig/unnvikende og sårbar narsissisme. Den er ikke så lett å fange opp (tror jeg) da det ikke er noe de fleste tenker på/sjekker umiddelbart.

Må referere to utsagn fra leger jeg har lært mye av. 1. Du kan ikke stille en diagnose du ikke har hørt om. 2. Med mindre diagnosen er åpenbar, eller du er superspesialist slik som meg, finner du kun de diagnoser du ser etter. 

Begge disse utsagn er relevante i denne sammenheng.

Hva er den største praktiske betydningen? Er man mindre verdt om man har sårbar narsissime enn unnvikende? Begge disse må vel først og fremst være mest vondt for en selv? Er behandlingen ulik? Jeg har en nesten lammende frykt for å være sårbar narssisst, har diagnose unnvikende, og blir ikke akkurat mindre unnvikende av å tro jeg er narssisst. Har mann som sier jeg ikke har empati, men at det ikke finnes noe vondt i meg, og at jeg ikke gjør noen noe vondt. Resten av verden får ikke se hvem jeg er, så de plages jo ikke. Men om jeg behandles og får mer selvtillit vil kanskje de narssisstiske trekkene ta over? 

Anonymkode: 83c01...1a6

[Kashmir-]

Alle har narsissistiske trekk. Absolutt alle. Det er skryt og det mer irriterende snikskrytet. Det er ønske om å ha en viss betydning ut over hva andre har, få mer fokus, manipulere og å utnytte i enkelte situasjoner.  Jeg ser og opplever dette hver eneste dag, og også hver gang jeg er her inne 😀

Det er ikke farlig, og det er helt menneskelig. Ikke skader det noen heller. 

Det er når slike sider kommer på et annet nivå, og at andre faktisk blir skadelidende at det blir mer alvorlig. 

Når du har fått både beundring, større betydning og plass, samtidig som du har manipulert folk ved å "beære" dem med din tid , ditt selskap og interesse at du kan vise de uhyggelige sidene ved å være mer narsissistisk. Du  utnytter de menneskene, og de får problemer med å trekke seg unna fordi narsissister truer og straffer. De lager rykter og de ødelehger omdømmet ditt veldig lett. De avviser og truer med å kutte deg ut av livet fordi du har kommet med kritikk. Hva du enn gjør- kritiser aldri en narsissist! 😀

De mer skjulte er intrigemakerne. De som står bak drama og konflikter. Utad søte og sympatiske, men bak fasaden er de ekstremt manipulative. De lyver også, i likhet med mer åpenlyse narsissister. En må ofte drive research på dem. 

Så der er veldig stort slille fra å være et alminnelig menneske med "narsissistiske trekk" til å være en som er skadelig. Og i noen tilfeller farlige. 

Og det er ofte tilfellet at de får og også har, andre diagnoser. Det er med andre ord lett å feildiagnotisere, og spesielt fordi det muligens er mer "nye" diagnoser? 

 

[kupton]

@KashmirDet er fint at du kan noe om tradisjonell og velkjent narsissisme. Men dette handler om sårbar narsissisme, og de fremstår på en helt annen måte. 

[Kashmir-]

kupton skrev (1 minutt siden):

@KashmirDet er fint at du kan noe om tradisjonell og velkjent narsissisme. Men dette handler om sårbar narsissisme, og de fremstår på en helt annen måte. 

Ja, det er faktisk veldig fint at jeg kan noe om det 😀

Jeg skrev bare kort om det siste av en grunn. Du må jo gjerne fylle på med riktig info om symptomer osv. 

[kupton]

De som er meget interessert i temaet, bør kjøpe/låne boka til Pål Grøndahl og Alv A. Dahl om Narsissisme (Universitetsforlaget).

Jeg kan gjengi sammendraget om Sårbar narsissisme:
Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at at personen ofte tyr til unnvikelse, er avvisende og har skiftende sosial atferd preget av angst, hemning og nervøsitet, aktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv, er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske - på grensen til paranoiditet - og de leter gjerne etter feil hos andre. Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet "Jeg kan trenge deg, men du må finne ut når og hvordan!" røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passiv-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide atferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekning, grubling og mindreverd er viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 minutter siden):

De som er meget interessert i temaet, bør kjøpe/låne boka til Pål Grøndahl og Alv A. Dahl om Narsissisme (Universitetsforlaget).

Jeg kan gjengi sammendraget om Sårbar narsissisme:
Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at at personen ofte tyr til unnvikelse, er avvisende og har skiftende sosial atferd preget av angst, hemning og nervøsitet, aktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv, er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske - på grensen til paranoiditet - og de leter gjerne etter feil hos andre. Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet "Jeg kan trenge deg, men du må finne ut når og hvordan!" røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passiv-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide atferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekning, grubling og mindreverd er viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

 

Jeg kjente meg igjen i del av dette. Men ikke at jeg er spesielt mistenksom/mistroisk. Jeg skaper heller ikke konflikter (eller jo, noen ganger med min mann) særlig hvis jeg har pms. 

Jeg ble lettet da jeg leste de fem siste setningene. 

Nyttig info, og kanskje jeg låne ren slik bok på biblioteket, kan jo være svært lærerikt

Anonymkode: c9bf9...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg kjente meg igjen i del av dette. Men ikke at jeg er spesielt mistenksom/mistroisk. Jeg skaper heller ikke konflikter (eller jo, noen ganger med min mann) særlig hvis jeg har pms. 

Jeg ble lettet da jeg leste de fem siste setningene. 

Nyttig info, og kanskje jeg låne ren slik bok på biblioteket, kan jo være svært lærerikt

Anonymkode: c9bf9...c2d

Jeg kunne godt tenkt meg å bli beundret noen ganger, spesielt av psykiatere eller psykologer, av begge kjønn

Anonymkode: c9bf9...c2d

[Everybody]

kupton skrev (13 minutter siden):

Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide atferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Provoserer de frem avvisning og kritikk hos andre med vilje?

[Kashmir-]

Everybody skrev (10 minutter siden):

Provoserer de frem avvisning og kritikk hos andre med vilje?

Tror det muligens ikke alltid er helt bevisst, som den som blir avvist kan sitte og gnåle om det i dagevis og ukevis. Da blir jo andre lei, og så blir dét noe å klage på også. Noe sånt? 

Tror de har veldig lav terskel for å bli krenket, for å si det sånn, og at de ikke akkurat lar ting gå 🙃

Det er ihvertfall det jeg tenker/ får inntrykk av. 

Endret 14. januar av Kashmir

[kupton]

Everybody skrev (9 minutter siden):

Provoserer de frem avvisning og kritikk hos andre med vilje?

Nei, men ved sin adferd. Blant annet respekterer de ikke andres grenser.

[Everybody]

kupton skrev (5 minutter siden):

Nei, men ved sin adferd. Blant annet respekterer de ikke andres grenser.

Hvilken lidelse er det hvis man provoserer frem kritikk og avvisning hos andre  med vilje?

[AnonymBruker]

kupton skrev (35 minutter siden):

De som er meget interessert i temaet, bør kjøpe/låne boka til Pål Grøndahl og Alv A. Dahl om Narsissisme (Universitetsforlaget).

Jeg kan gjengi sammendraget om Sårbar narsissisme:
Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at at personen ofte tyr til unnvikelse, er avvisende og har skiftende sosial atferd preget av angst, hemning og nervøsitet, aktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv, er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske - på grensen til paranoiditet - og de leter gjerne etter feil hos andre. Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet "Jeg kan trenge deg, men du må finne ut når og hvordan!" røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passiv-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide atferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekning, grubling og mindreverd er viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

Kan det du gjengir forveksles med andre lidelser, og hvilke?

Anonymkode: 2b9ec...c06

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan det du gjengir forveksles med andre lidelser, og hvilke?

Anonymkode: 2b9ec...c06

Jeg spurte Kupton om ca dette. Bipolar og depresjon gikk igjen. Også emosjonell ustabil. 

Det er sikkert flere. Leste at det var en veldig vanskelig diagnose å sette. Også fordi narsissister manipulerer.. ? 

[AnonymBruker]

kupton skrev (41 minutter siden):

De som er meget interessert i temaet, bør kjøpe/låne boka til Pål Grøndahl og Alv A. Dahl om Narsissisme (Universitetsforlaget).

Jeg kan gjengi sammendraget om Sårbar narsissisme:
Dette er den innadvendte og mer skjulte formen for narsissisme basert på unnvikelse og dårlig kontroll over egne følelser. Denne psykologiske sårbarheten gjør at at personen ofte tyr til unnvikelse, er avvisende og har skiftende sosial atferd preget av angst, hemning og nervøsitet, aktsomhet og sinnepreget grubling. Den sinnepregede grublingen har røtter i ideen om berettigelse, som innebærer tro på at man har krav på spesielle rettigheter og oppmerksomhet. Problemet er at den sårbare sjelden får hva hun fortjener i form av anerkjennelse, aksept, beundring og posisjoner. Den sårbare narsissisten må hele tiden håndtere mangelen på beundring og suksess som vedkommende så desperat lengter etter.

De udekkede behovene og fantasiene er en stadig kilde til skam, sinne og angst, og humøret deres skifter basert på opplevd nederlag og suksess. Snarere enn å hevde seg selv, er de generelt sosialt tilbakeholdne, mistroiske - på grensen til paranoiditet - og de leter gjerne etter feil hos andre. Sårbare narsissister takler kritikk temmelig dårlig, og har en vedvarende plagsom følelse av mindreverd.

Hos mennesker med sårbar narsissisme er nære forhold ofte konfliktfylte på grunn av uklare grenser og et konstant jag etter bekreftelse. Utsagnet "Jeg kan trenge deg, men du må finne ut når og hvordan!" røper betydelig angst for avvisning og intimitet. Dette kan lede til passiv-aggressive og hevngjerrige væremåter i parforhold. Sårbare narsissister overreagerer på negative livshendelser, provoserer frem avvisning og kritikk fra andre ved sin rigide atferd, og dermed får de ikke dekket sine narsissistiske behov.

Til tross for tendensen til tilbaketrekning, grubling og mindreverd er viktig å huske på at sårbare narsissister både anser seg viktigere enn andre og at de fortjener mer enn andre. I tillegg vil de, i likhet med den grandiose narsissisten, ha fantasier om storhet og suksess.

 

Jeg har kjøpt og lest boka etter anbefaling fra deg tidligere. Men jeg skjønner fremdeles like lite. Vanskelig når man ikke klarer å se seg selv utenifra. Jeg havner ikke lett i konflikter, ellers kan det andre stemme godt, sett innenfra. Bortsett fra passiv-aggressiv og hevngjerrig. Men jeg hypermentaliserer avvisning og trekker meg raskt vekk ved den minste lille tegn på å bli avvist, og er livredd for å få kritikk, da jeg opplever kritikk som en avvisning (men jeg tar det innover). Jeg har lite tro på meg selv og mine evner, og hvis jeg skulle ta meg selv i å tenke at det er noe jeg er flink til, blir jeg skamfull og tenker at jeg er en narsissist som har storhetsfantasier. Jeg føler meg mindreverdig hele tiden, og er rigid. Og jeg lengter etter vennskap, nærhet, samhold. Humøret mitt styres utenfra. Jeg liker andre mennesker og er veldig naiv, jeg leter ikke etter feil hos andre. Ikke er jeg særlig misunnelig heller. Men jeg antar at fordi jeg er så var for avvisning, at det i seg selv er å finne feil ved andre, at jeg mistror andres intensjoner uten at jeg vet det selv. Jeg tror ikke at jeg er viktigere enn andre og fortjener mer, jeg synes det er vanskelig å ta i mot ros.

Det sto noe annet i den boka som jeg heller ikke forsto. Det sto om en person som hadde vært innom for terapi. Når han traff personen igjen senere hadde hun ikke villet vedkjenne seg han. Dette siste ville ikke jeg ha gjort heller, jeg ville ha krysset gata så ubemerket som mulig da jeg ikke kan tenke meg at de har noe ønske om å hilse på meg.

Jeg går i terapi nå, så jeg er på vei til å finne ut av det. Men jeg skulle gjerne forberedt meg mer mentalt på at jeg er det hvis det er den veien det går. Så hvis noen synes dette stemmer, så si gjerne ifra. 

Anonymkode: 83c01...1a6

[kupton]

Kashmir skrev (20 minutter siden):

Jeg spurte Kupton om ca dette. Bipolar og depresjon gikk igjen. Også emosjonell ustabil. 

Det er sikkert flere. Leste at det var en veldig vanskelig diagnose å sette. Også fordi narsissister manipulerer.. ? 

Nei nei det kan jeg ikke ha svart. 

[Kashmir-]

kupton skrev (19 minutter siden):

Nei nei det kan jeg ikke ha svart. 

Jeg spurte om det var sånn at av en viss prosent av covert ( sårbare/ skjulte ) narsissister hadde bipolar og depresjon. . Hadde akkurat lest det. 

Jeg beklager om jeg husker feil! Mener at du bekreftet at det kunne være tilfelle. 

Da husker jeg feil ! 

Jeg fant tråden nå. Fra 3. januar. 

Jeg husket absolutt feil! 

Endret 14. januar av Kashmir

[AnonymBruker]

Har også unnvikende-boka: Å ønske, men ikke våge, skrevet av Theresa Wilberg og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.

Der står det også litt om forvekslingen mellom unnvikende og sårbar narsissisme:

"Ved såkalt skjult narsissisme er de opphøyde forestillingene om en selv ofte ubevisste, men man har likevel et stort behov for bekreftelse og anerkjennelse. For eksempel kan en lure på om det ligger slike narsissistiske behov under det engstelig-unnvikende trekket at en må kjenne seg helt sikker på å bli likt før en kan involvere seg med et annet menneske, eller å måtte bli likt av alle som er tilstede for å kunne møte opp i en gruppe, et selskap eller på en jobb. Felles er store problemer med å regulere selvfølelsen og en betydelig sårbarhet for avvisning og kritikk. Reaksjonen på kritikk vil likevel som oftest være forskjellig, Det typiske for personer med engstelig unnvikende personlighetsproblemer er å reagere med skamfølelse og tilbaketrekning. Dersom de narsissistiske behovene er sterke, kan personen også reagere med indre eller mer åpenlyst raseri og heller gå til motangrep enn å trekke seg tilbake. Perfeksjonisme ved engstelig unnvikende personlighetstrekk kan også minne om det narsissistiske behovet for fullkommenhet."

 

Anonymkode: 83c01...1a6