Psykiatri og observasjon

[Trinity80]

frosken skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du tar opp et viktig og interessant tema. I tillegg til de eksemplene du nevner, så er jeg opptatt av hvordan det er åpenbart at personlighet kan ha betydning for hvordan man scorer når man selv fyller ut enkelte skjemaer. Dette gjelder jo også i mange sammenhenger i somatikk, som f.eks. ved angivelse av smerte på smerteskala fra 1-10.  For noen skal det veldig mye før de scorer høyere enn 3-4, mens andre starter skalaen på 6. 

Nettopp, tenker også at mange menn ikke er så åpne om indre kamp. Vi mister mange menn til selvmord fordi de maskerer og ikke melder fra om psykisk smerte. De under-rapporterer til de grader, helt til det smeller på en eller annen måte.

 

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (4 timer siden):

Tenkte på noe i dag, en av mange tanker. Trenger annet perspektiv og kunnskap:

Når det innen psykiatri er så viktig med observasjon, hvordan kan man som behandler og pasient sørge for at de som under-rapporterer og de som over-rapporterer blir likestilt?

Eksempel: To ulike personer har samme symptombilde som fører til samme diagnose. Men en er veldig god på å komme seg gjennom livet og takle symptomene. Den andre er mindre motstandsdyktig, både fysisk og psykisk (ikke bevisst og ikke selvvalgt).

Hvordan kan man sikre at den førstnevnte får tilstrekkelig med hjelp?

Tenkte på dette kontra fysiske sykdommer der subjektiv observasjon ikke har så mye for seg, sykdom blir påvist gjennom fysiske og biologiske tester. Man kommer dit innen psykiatrien også om en stund, men inntil da…

Hva tenker dere at subjektiv observasjon er tillagt så stor vekt innen psykiatrien?

Man har en personlighet selv om en har diagnose. Hvis en med diagnose kommer seg bedre gjennom livet og lettere takler symptomene, så trenger de jo ikke så mye hjelp som en med samme diagnose som ikke takler symptomer og tilværelsen like "lett"? 

To med bp kan jo leve to forskjellige liv hvor den ene er i full jobb som lege, og den andre er ufør fordi de ikke takler symptomene like godt. Det kan jo komme av egenskaper, kunnskap, selvinnsikt, innsikt i psykdom, nettverk og hvordan livet er forøvrig. Det er nok mye som kan spille inn, men det er ikke alle som trenger samme type hjelp i like stor grad. 

Man kan mistenke eller anta at en persion maskerer og underrapporterer, men hva skal man gjøre med det? ( angående menn som underrapporterer ) Såvidt jeg skjønner kan man ikke gjøre så mye med det med mindre en behandler vet hvordan å komme igjennom. 

Ingen kan bli presset eller tvunget til å få hjelp pga mistanke. 

 

[Trinity80]

Kashmir skrev (7 timer siden):

Man har en personlighet selv om en har diagnose. Hvis en med diagnose kommer seg bedre gjennom livet og lettere takler symptomene, så trenger de jo ikke så mye hjelp som en med samme diagnose som ikke takler symptomer og tilværelsen like "lett"? 

To med bp kan jo leve to forskjellige liv hvor den ene er i full jobb som lege, og den andre er ufør fordi de ikke takler symptomene like godt. Det kan jo komme av egenskaper, kunnskap, selvinnsikt, innsikt i psykdom, nettverk og hvordan livet er forøvrig. Det er nok mye som kan spille inn, men det er ikke alle som trenger samme type hjelp i like stor grad. 

Man kan mistenke eller anta at en persion maskerer og underrapporterer, men hva skal man gjøre med det? ( angående menn som underrapporterer ) Såvidt jeg skjønner kan man ikke gjøre så mye med det med mindre en behandler vet hvordan å komme igjennom. 

Ingen kan bli presset eller tvunget til å få hjelp pga mistanke. 

 

Gode poeng her, tror jeg forstår mer og mer disse nyansene. Takk! 🌷

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Man har en personlighet selv om en har diagnose. Hvis en med diagnose kommer seg bedre gjennom livet og lettere takler symptomene, så trenger de jo ikke så mye hjelp som en med samme diagnose som ikke takler symptomer og tilværelsen like "lett"? 

To med bp kan jo leve to forskjellige liv hvor den ene er i full jobb som lege, og den andre er ufør fordi de ikke takler symptomene like godt. Det kan jo komme av egenskaper, kunnskap, selvinnsikt, innsikt i psykdom, nettverk og hvordan livet er forøvrig. Det er nok mye som kan spille inn, men det er ikke alle som trenger samme type hjelp i like stor grad. 

Man kan mistenke eller anta at en persion maskerer og underrapporterer, men hva skal man gjøre med det? ( angående menn som underrapporterer ) Såvidt jeg skjønner kan man ikke gjøre så mye med det med mindre en behandler vet hvordan å komme igjennom. 

Ingen kan bli presset eller tvunget til å få hjelp pga mistanke. 

 

Det er håp selvom man ikke takler det så godt…?

Anonymkode: 6b8f2...9fb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er håp selvom man ikke takler det så godt…?

Anonymkode: 6b8f2...9fb

Ikke meg du spør, men det er det så klart. Jeg har vært veldig dårlig og har hatt dårlige forutsetninger for å takle ting alene og på en bra måte. Nå er symptomtrykket mye lavere og jeg er betydelig mer selvstendig enn jeg var. 

Det er mange grunner til at jeg ikke hadde ressurser til å takle det bedre. Det handler ikke om å være en svakere person. To personer kan ha samme lidelse med samme symptomer, men de kan sitte med ulike forutsetninger i livet. Da trenger personen som takler det dårlig å få hjelp til å bedre forutsetningene sine. Og det kan ta tid. 

Endret 16. februar av Glitter

[Trinity80]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Ikke meg du spør, men det er det så klart. Jeg har vært veldig dårlig og har hatt dårlige forutsetninger for å takle ting alene og på en bra måte. Nå er symptomtrykket mye lavere og jeg er betydelig mer selvstendig enn jeg var. 

Det er mange grunner til at jeg ikke hadde ressurser til å takle det bedre. Det handler ikke om å være en svakere person. To personer kan ha samme lidelse med samme symptomer, men de kan sitte med ulike forutsetninger i livet. Da trenger personen som takler det dårlig å få hjelp til å bedre forutsetningene sine. Og det kan ta tid. 

Bare til avklaring, jeg mener absolutt ikke at de med dårligere forutsettinger er svakere. For meg er det bare fakta man bør forholde seg til  

Det kan være snakk om oppvekst, gener, miljø, andre tilleggslidelser fysisk som psykisk, finansielle forhold, relasjoner osv. - som gjør at man er mer utsatt (jeg klarer ikke ordet sårbar, sorry 😅).

Så jeg for min del er mer pragmatisk, men superfint med annerledes vinkling. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er håp selvom man ikke takler det så godt…?

Anonymkode: 6b8f2...9fb

Selvfølgelig. Det betyr ikke at det er håpløst selv om man trenger mer behandling! Langt fra også.