Hvordan vite?

[sats]

....at alt er i orden med underlivet så lenge ingen leger har sjekket dette. Jeg lever i den tro at alt er OK, så lenge alle blodprøver viser normale verdier. For med en gang de fant ut at barnløsheten nok skyldes mannens nedsatte sædkvalitet (for liten konsentrasjon) så opphørte alt sjekking av meg. Jeg har normal eggløsning og ca. 30 dagers syklus ganske regelmessig.

Skjønner noen hva jeg mener? Tenk hvis det er forhold med meg som gjør at eggene ikke fester seg (vi har jo 3 forsøk bak oss, hvor 2 har vært mislykket og en abort). Har lest lengre nede på siden her om ph-verdi i livmoren, og nå skal vi heldigvis til fotsoneterapeut om halvannen uke. Rart at legene ikke sjekker kvinnene selv om det sannsynligvis er mannens problem Jeg bare lurer, jeg.

Ellers er det nå ca. 3 og en halv uke til spraystart, synes tiden går kjempefort. Skal nyte junivarmen i vakre København.... Skal se at sommertemperatur gjør godt for eggene som skal feste seg.....

Mange fredagsklemmer fra

[ich]

Hei sats, det er jo det som er så dumt, vi vet jo ikke! Jeg måtte gjennom en hsg og blodprøve regime for å stadfeste el, utover det ingenting før vårt 3. mislykkede forsøk, da en hysteroskopi.

Og tro meg, å begynne å måtte vurdere at du - som ellers har vært "friskmeldt" - faktisk også kanskje er en del av problemet, er fryktelig tungt!

Jeg synes egentlig at begge parter bør full-utredes før forsøk settes i gang, hvertfall nå som de er blitt så dyre. "Guttene" til mannen min var så få og stakkarslige at vi ikke hadde sjans, men etter første ivf så viste det seg jo at de hvertfall likte eggene mine. Og hvorfor fester de seg ikke da??? Så må man tenke kromosomer og mor og livmor og alt mulig.

Jaha, jeg har tydeligvis fått en tendens til å skrive lange avhandlinger hver gang jeg svarer på noe nå.. )

Vi har riktignok sluppet å oppleve det fryktelig vonde dere har vært i gjennom, det å miste, men ellers er jo våre situasjoner ganske like. Det må jo også bety at det kommer til å lykkes for dere hvert øyeblikk!

Vet ikke en gang om jeg svarte på det du spurte om, men håper du hvertfall hadde noe nytte av denne min "information overload"

klem fra

[Gjest beate74]

Hej sats! jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi er i ganske lik situasjon. Jeg har også tre IVF-forsøk bak meg. To misslykkede og en graviditet utenfor livmoren som endte med abort. Problemet hos oss er nedsatt sædkvalitet. Nedsatt, men ikke dårlig. Siden den først ble sjekket er den "av seg selv" blitt ca 30 % bedre. Det er gott antall, men de svømmer dårlig. Jeg har lest i dine tidliger innlegg at dere fått noen prosents sjans å lykkes selv og det har vi også fått. Men det skjer bare ikke......

Etter forsøk nr2 og den misslykkede graviditeten da var jeg virkelig lei meg og var borte fra jobb ca 2 uker etterpå. Jeg kom meg ovenpå sannsynligvis gjennom å tenke "det går bra neste gang, siden det nesten gikk bra denne gangen". Når så forsøk nr 3 nærmet seg og jeg begynte med spray måtte jeg jobbe med meg selv og mine holdninger til at jeg hadde innstilt psyken på at det måtte lykkes. Dermed var jeg gott forberedt på at det kunne gå begge veier. Forsøk nr 3 såg ut å gå strålende. Perfekte egg og alle unntatt et ble befruktet. De delte seg etter boka. I rugetiden hadde jeg innerst inne en følelse at denne gangen gikk det bra. Hadde en annen følelse en de andre gangene i magen og var helt sikker på at dette var festesmerte. Så kom skuffelsen-mensen bare en dag forsinket. Jeg var veldig skuffet og var lei meg og gråt en times tid. Siden den dagen klarer jeg ikke å gråte eller være lei meg. Jeg er rett og slett skuffet over at det flere ganger i rad ser så fint ut og så misslykkes det allikevel. Da kommer følelsen snikende- er det noe galt med meg også, er det kannskje jeg som er problemet????

Det er ikke helt enkelt og utrede disse tingene, ihvertfall ikke hos lege. Vi skal gå til homeopat og soneterapeut og se om de kan sette fingern på noe som sykehuset ikke kan.

Jeg begynner alvorlig å lure på om det er noe galt med miljøet i livmoren. At de fine eggene rett og slett ikke trives.

Jeg synes hele barnløshetgreia er trist. Vi har bestemt oss for å ta pause fra prøving i hvert fall i et halvt år. jeg synes siste et og et halv året med fire hormonbehandlinger og opp-og nedturer egentlig har vært ganske tøfft. Jeg begynte i ny jobb en måned før første behandling og føler at jeg har vært mye borte og ikke kunnet yte 100%. Akkurat det har jeg ikke så veldig dårlig samvittighet for- det viktigste er faktisk en selv. Jeg passer godt på å ikke ta med meg triste følelser på jobb. Selv om jeg har en dårlig dag skal det ikke gå ut over kolleger.

Så kommer tankene- hva hvis neste forsøk også misslykkes. SKal vi stoppe eller fortsette?

Vi drakk litt vin i går og da letter ofte lokket på vanskelige og sensitive ting. Min man vil prøve en gang til. Misslykkes det kan han tenke seg å prøve donorsæd. Han vil at vi tenker nøye på den muligheten og det kan være lurt å skynde seg fordi at snart oppheves anonymiteten på sæddonerne.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Jeg håper alt er i orden med livmoren, slik at jeg kan bli gravid. Et donorbarn er bedre en inget barn.

Selv om vi skal ha pause klarer jeg ikke å overse eggløsning. Må bare prøve i tilfelle...

Nei livet er ikke alltid enkelt. Det ble alltfor langt dette her. Var ikke meningen å belaste deg med mine følelser, men det var godt å får det ut. har ikke særlig lyst å prate om disse tingene med venninner. Hittil har vi vært åpne overfør venner og familje om barnløsheten og prøverør, men det går visse grenser for hva man snakker om. Hvis vi går for donorsæd vil jeg ikke fortelle det til noen. Jeg synes ikke at noen har noe med å vite at et ev. barn ikke er hans. Hvis vi får noen barn. jeg prøver disse dagene å forestille meg hvordan livet uten barn vil være. En ganske skremmende tanke faktisk.

[Alice in Wonderland]

hei sats! ser du viser til det om ph verdi på livmor som jeg skrev om for noen dager siden. Skjønner godt at du grubler, men jeg har time til denne homeopaten i beg. av mai og skal gi ref. her inne om hva han kan finne. Ellers vil jeg takke deg for utrolig mye bra informasjon her inne, har fulgt med siden i sommer da jeg hadde mitt første ivf, litt etter deg. Siden du har vært gravid en gang er vel det kanskje et godt tegn på at alt er ok. Greit med lap for å finne om alt er ok, men hvis det ikke er nødvendig...

Har litt tro på altenativ behandling og har prøvd akupunktur, homeopatmed. healing, og er fortsatt like barnløs. Men det hjelper jo noen, så lykke til med soneterapi!

..og med det fjerde skal det skje!

alice