Eks'en hans boikotter samværet

[Gjest fortvilet]

Jeg er blitt sammen med en alle tiders mann, som har barn fra et tidligere forhold. Problemet er at hans eks prøver å styre hans liv. Hun nekter nå «inntil videre» at barna skal overnatte når jeg overnatter, for hun synes det er «altfor tidlig» for dem. Hun kom faktisk og hentet barna en kveld jeg var der (hun ringte først og sa hun kom), fordi hun ikke godtok dette.

At barna skulle ha vondt av vårt forhold, stemmer rett og slett ikke. Riktignok er forholdet relativt nytt, men vi har brukt mye tid på å snakke sammen og med barna om det at han når har fått seg en kjæreste og hvordan det er for dem. Barna liker meg, og jeg har et helt greit forhold til dem. Problemer er eksen og hennes følelser (hun har alltid slitt med sykelig sjalusi) og hun har store problemer med å godta at han har fått seg en kjæreste.

Det største problemer er imidlertid at kjæresten min ikke setter grenser for henne, men lar henne styre livet sitt. Han er veldig redd for konflikter, og er redd hun vil gjøre det enda mer vanskelig for oss hvis han velger en hardere linje. Han sier unnvikende at kanskje vi skal gjøre som hun vil inntil videre så roer hun seg nok. Jeg synes tvert om at han heller burde ta de konfrontasjonene, nå helt fra starten. Barna har rett til sitt vanlige samvær med sin far, og han med dem, hun har ingen juridisk rett til prøve å boikotte dette, sier jeg til ham.

Nå har jeg begynt å bli så deprimert over dette at jeg begynner å tenke at jeg ikke vet om jeg vil orke i lengden å leve med en mann som er så konfliktunnvikende og lite selvhevdende, og ikke minst forholdet mellom han og eksen hans, og alle de problemer det vil medføre for oss framover.

Har noen vært i tilsvarende situasjon, og har noen gode råd å gi?

[Nordmann]

Hvordan kjærsten din kan akseptere dette, er meg ubegripelig. Han må sette hardt mot hardt - at du nekter å være der i helgene barna skulle vært der, om det skal være slik at han ikke vil ta en konflikt med henne.

På hans samværsdager er det HAN som bestemmer, ikke henne. Få han til å forstå dette.

Barn er svært tilpasningsdyktige, og en ny kjæreste er (stort sett) ingen problem, i alle fall ikke om de introduseres skikkelig.

Få han til å forstå dette, og at dette bare rammer hans barn - og ikke minst deg. Det må være vanskelig å ha en slik pingle til kjæreste.

[Gjest meg]

Hvordan kjærsten din kan akseptere dette, er meg ubegripelig. Han må sette hardt mot hardt - at du nekter å være der i helgene barna skulle vært der, om det skal være slik at han ikke vil ta en konflikt med henne.

På hans samværsdager er det HAN som bestemmer, ikke henne. Få han til å forstå dette.

Barn er svært tilpasningsdyktige, og en ny kjæreste er (stort sett) ingen problem, i alle fall ikke om de introduseres skikkelig.

Få han til å forstå dette, og at dette bare rammer hans barn - og ikke minst deg. Det må være vanskelig å ha en slik pingle til kjæreste.

Vil bare si at selv om jeg er ganske så enig i det du skriver i innlegget ditt, så er barns tilpasningdyktighet i mine øyne svak argumentasjon. Barn tilpasser seg det meste du har rett i det. De tilpasser seg misbruk, vold og det å leve med rusmisbrukende foreldre. Det betyr ikke at de har det godt. I forbindelse med at en fremmed kvinne kommer inn i pappas liv er det grunn til å være på vakt for hvordan barna tar dette. Hvordan barna tar det er avhengig av hvordan de voksne takler situasjonen. Og i tifellet over høres det jo ut til at de har taklet dette fint.