Før smarttelefon var oppfunnet. Hva gjorde dere

[Thebutterfly]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tok mye tog og buss før. Da hørte jeg på discman mens jeg så ut av vinduet og lot tankene og fantasien få flyte fritt. Se på naturen som suste forbi. Slikt er det nesten slutt på. 

Anonymkode: 46888...a37

Ja, jeg følte at livet var litt anderledes uten mobilene.   Ble mer opptatt som du sier av å nyte livet på en annen måte. Men ville ikke gått tilbake i tid. Setter stor pris på mobilene. Fungerer som et verktøy både hjemme og på jobb. Bruker mobilen for å huske beskjeder, osv. 

[UtakknemligDiva]

Thebutterfly skrev (10 timer siden):

Ja, jeg følte at livet var litt anderledes uten mobilene.   Ble mer opptatt som du sier av å nyte livet på en annen måte. Men ville ikke gått tilbake i tid. Setter stor pris på mobilene. Fungerer som et verktøy både hjemme og på jobb. Bruker mobilen for å huske beskjeder, osv. 

beskjedene ble husket av vårt eget minne den tiden. Den evnen forsvinner hvis mobilen skal være det som minner oss på ting. 

[Everybody]

Da etterlyste de savnede personer på radioen.

[Babette]

Everybody skrev (1 time siden):

Da etterlyste de savnede personer på radioen.

Ja, og  for eksempel slik:

Vi har en melding til Kåre Kristoffersen,  på ferie på Sørlandet i en C-registrert opel med kjennetegn 43564.

Deres far er død.

[Lillemus]

Babette skrev (8 timer siden):

Ja, og  for eksempel slik:

Vi har en melding til Kåre Kristoffersen,  på ferie på Sørlandet i en C-registrert opel med kjennetegn 43564.

Deres far er død.

Det var jo helt vanvittig, men akkurat sånn var det! På en fb-gruppe kom dette opp for en tid siden og da var det en som mente at "nei, det ble ikke sagt på den måten", han ble grundig nedstemt gitt. Jeg var ikke så gammel ennå da dette gikk på radio, men husker det utmerket godt, husker krystallklart stemmen som sa:"Hans far er død." 

[laban]

Lillemus skrev (1 time siden):

Det var jo helt vanvittig, men akkurat sånn var det! På en fb-gruppe kom dette opp for en tid siden og da var det en som mente at "nei, det ble ikke sagt på den måten", han ble grundig nedstemt gitt. Jeg var ikke så gammel ennå da dette gikk på radio, men husker det utmerket godt, husker krystallklart stemmen som sa:"Hans far er død." 

Jeg husker dem også veldig godt. Reiseradioen (som alle hørte på i ferien, ikke minst pga. den grundige værmeldingen) sluttet kl.1000. Så var det noen minutter med nyheter, og så kom meldingene, hvis det var noen. De oppga fullt navn og eventuelt bilnr, slik Babette skriver, fulgt av "Hans far (eventuelt mor eller bror, søsken nevnt ved navn hvis det var flere av dem) er død", alternativt "Hans mor (eller f.eks. "bror Olav".) er alvorlig syk." Den ble lest to ganger: "Denne meldingen var til....."

Denne metoden var jo litt omdiskutert den gangen også - ikke at man brukte radioen, for man kunne jo ikke skrive brev til noen som var på bilferie eller på en hytte der man dro til bygda og hentet omadressert post en gang i uka, Dessuten ville det ta for lang tid uansett. Men noen mente at man heller burde si f.eks. "ta kontakt med familien snarest", i stedet for budskapet i klartekst. Men begrunnelsen var at hvis man var f.eks, på en hytte i fjellheimen med lang vei til telefon (og det var mange!), slik at det kunne ta maaange timer før man fikk kontakt med familien, var det bedre å få vite at det gjaldt far på 89 enn å måtte gå mange timer i uvisshet og lure på om det hadde skjedd noe med sønnen på 25 som var hjemme i byen. 

Tenk litt på det, dere som synes verden går under hvis mobilen går tom for strøm 😉

 

[morsan]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 8.46):

Jeg tok mye tog og buss før. Da hørte jeg på discman mens jeg så ut av vinduet og lot tankene og fantasien få flyte fritt. Se på naturen som suste forbi. Slikt er det nesten slutt på. 

Anonymkode: 46888...a37

Dette med å bare se på naturen og la tankene fly har jeg fått igjen de dagene jeg setter meg på elsykkelen og sykler til/fra jobb (15-16 km). Det føles litt meditativt - en sideeffekt ved syklingen som jeg ikke hadde tenkt på fra før jeg begynte med dette. (Jeg har verken musikk eller podcast på øret) 

[påskelilje]

Babette skrev (12 timer siden):

Ja, og  for eksempel slik:

Vi har en melding til Kåre Kristoffersen,  på ferie på Sørlandet i en C-registrert opel med kjennetegn 43564.

Deres far er død.

Jeg husker det veldig godt. Husker det fra hytta i sommerferien. En alvorlig stemme,  som sa både navn, bilnummeret, antatt feriested og budskap veldig tydelig. 

[Babette]

laban skrev (1 time siden):

Jeg husker dem også veldig godt. Reiseradioen (som alle hørte på i ferien, ikke minst pga. den grundige værmeldingen) sluttet kl.1000. Så var det noen minutter med nyheter, og så kom meldingene, hvis det var noen. De oppga fullt navn og eventuelt bilnr, slik Babette skriver, fulgt av "Hans far (eventuelt mor eller bror, søsken nevnt ved navn hvis det var flere av dem) er død", alternativt "Hans mor (eller f.eks. "bror Olav".) er alvorlig syk." Den ble lest to ganger: "Denne meldingen var til....."

Denne metoden var jo litt omdiskutert den gangen også - ikke at man brukte radioen, for man kunne jo ikke skrive brev til noen som var på bilferie eller på en hytte der man dro til bygda og hentet omadressert post en gang i uka, Dessuten ville det ta for lang tid uansett. Men noen mente at man heller burde si f.eks. "ta kontakt med familien snarest", i stedet for budskapet i klartekst. Men begrunnelsen var at hvis man var f.eks, på en hytte i fjellheimen med lang vei til telefon (og det var mange!), slik at det kunne ta maaange timer før man fikk kontakt med familien, var det bedre å få vite at det gjaldt far på 89 enn å måtte gå mange timer i uvisshet og lure på om det hadde skjedd noe med sønnen på 25 som var hjemme i byen. 

Tenk litt på det, dere som synes verden går under hvis mobilen går tom for strøm 😉

 

En kommentar til dette med bilnummer: De måtte jo sikre at det ikke var tvil om hvem meldingen gjaldt. Navn er det mange som deler. De kunne jo ha oppgitt full adresse, men bilnummer kunne ha den fordelen at familien i naboteltet på campingplassen kunne fange opp og tipse hvis den aktuelle personen ikke hadde radioen på.

[Babette]

påskelilje skrev (7 minutter siden):

Jeg husker det veldig godt. Husker det fra hytta i sommerferien. En alvorlig stemme,  som sa både navn, bilnummeret, antatt feriested og budskap veldig tydelig. 

Og budskapet kunne være både død og alvorlig syk. Hvis vi ser bort fra at pårørende og øvrig familie burde få beskjed om dødsfall før offentligheten, synes jeg det er mer betenkelig i forhold til personvernhensyn å offentliggjøre hvem som er alvorlig syk enn død.

[Kayia]

Lillemus skrev (4 timer siden):

Det var jo helt vanvittig, men akkurat sånn var det! På en fb-gruppe kom dette opp for en tid siden og da var det en som mente at "nei, det ble ikke sagt på den måten", han ble grundig nedstemt gitt. Jeg var ikke så gammel ennå da dette gikk på radio, men husker det utmerket godt, husker krystallklart stemmen som sa:"Hans far er død." 

Jeg husker det også. Den gang var døden et naturlig utfall av livet, og selv om det var like trist å miste sine kjære utløste det ikke et traume. I dag hadde det sikkert blitt satt kriseteam rundt de som fikk slik beskjed, for å si det både tabloid og spissformulert 😇

-sa hun, og lusket ut av tråden før alle de krenkende kom med indignert vrede… 🤗

Endret 20. april av Kayia

[Babette]

Kayia skrev (14 minutter siden):

Jeg husker det også. Den gang var døden et naturlig utfall av livet, og selv om det var like trist å miste sine kjære utløste det ikke et traume. I dag hadde det sikkert blitt satt kriseteam rundt de som fikk slik beskjed, for å si det både tabloid og spissformulert 😇

-sa hun, og lusket ut av tråden før alle de krenkende kom med indignert vrede… 🤗

Jeg har en klar følelse av at denne metoden ikke ble brukt når noen døde i ulykker, brann eller lignende. Kan heller ikke huske at det noensinne ble sagt "hans sønn er død". Eller barnebarn. Kan bare huske at det gjaldt mor eller far, og så for meg at de var gamle og syke.

Ved ulykker, selvmord, drap og andre anledninger der man i dag ville tenke i retning kriseteam, tror jeg  politiet brukte sine interne kanaler for å varsle folk som ikke var å treffe hjemme. Og/eller at folk kun fikk beskjed om å ringe politiet ("nærmeste politimyndighet", slik det ble formulert når forsvunne personer ble etterlyst).

[Kayia]

Babette skrev (3 minutter siden):

Jeg har en klar følelse av at denne metoden ikke ble brukt når noen døde i ulykker, brann eller lignende. Kan heller ikke huske at det noensinne ble sagt "hans sønn er død". Eller barnebarn. Kan bare huske at det gjaldt mor eller far, og så for meg at de var gamle og syke.

Ved ulykker, selvmord, drap og andre anledninger der man i dag ville tenke i retning kriseteam, tror jeg  politiet brukte sine interne kanaler for å varsle folk som ikke var å treffe hjemme. Og/eller at folk kun fikk beskjed om å ringe politiet ("nærmeste politimyndighet", slik det ble formulert når forsvunne personer ble etterlyst).

Min fars bestevenn døde i ulykke og meldingen om hans død ble lest på radio iallefall. Han hadde barn, men de var hakket eldre enn oss, gjetter 16-27, og de var ikke de som var på tur Ig skulke ringe hjem.

I en lang periode har kriseteam blitt brukt når det har skjedd noe virkelig ille som berører mange. De siste årene - og dette startet før covid - har terskelen blitt lavere og lavere. Når jeg i det heletatt legger hodet på blokka nå, så er det fordi jeg tror vi som samfunnsborgere har blitt mindre hardføre, samtidig som normalitetsbegrepet har blitt tightere og kravet og viljen til å «passe inn har økt». Jeg tror vi som samfunn er tjent med å (gjen)normalisere det som er vondt, ekkelt, trist, men likevel normalt. 

[Babette]

Kayia skrev (8 minutter siden):

Min fars bestevenn døde i ulykke og meldingen om hans død ble lest på radio iallefall. Han hadde barn, men de var hakket eldre enn oss, gjetter 16-27, og de var ikke de som var på tur Ig skulke ringe hjem.

I en lang periode har kriseteam blitt brukt når det har skjedd noe virkelig ille som berører mange. De siste årene - og dette startet før covid - har terskelen blitt lavere og lavere. Når jeg i det heletatt legger hodet på blokka nå, så er det fordi jeg tror vi som samfunnsborgere har blitt mindre hardføre, samtidig som normalitetsbegrepet har blitt tightere og kravet og viljen til å «passe inn har økt». Jeg tror vi som samfunn er tjent med å (gjen)normalisere det som er vondt, ekkelt, trist, men likevel normalt. 

Jeg er  enig i det du skriver her om kriseteam.

[Lillemus]

Babette skrev (47 minutter siden):

Jeg har en klar følelse av at denne metoden ikke ble brukt når noen døde i ulykker, brann eller lignende. Kan heller ikke huske at det noensinne ble sagt "hans sønn er død". Eller barnebarn. Kan bare huske at det gjaldt mor eller far, og så for meg at de var gamle og syke.

Ved ulykker, selvmord, drap og andre anledninger der man i dag ville tenke i retning kriseteam, tror jeg  politiet brukte sine interne kanaler for å varsle folk som ikke var å treffe hjemme. Og/eller at folk kun fikk beskjed om å ringe politiet ("nærmeste politimyndighet", slik det ble formulert når forsvunne personer ble etterlyst).

Ja, det var ulike formuleringer som du sier. Og du har nok rett i at disse "Hans far er død", nok var i tilfeller der dødsfallet var forventet, altså i forbindelse med sykdom eller alderdom. 

[laban]

Babette skrev (3 timer siden):

Kan heller ikke huske at det noensinne ble sagt "hans sønn er død". Eller barnebarn. Kan bare huske at det gjaldt mor eller far, og så for meg at de var gamle og syke.

Det stemmer. Mor, far og søsken ("hans bror Peder"), aldri barn.