Du med tilknytningsvansker. Hvordan arter de seg hos deg?

[AnonymBruker]

Jeg vil avvise meg selv etterhvert som båndene blir sterkere. Før noen får sjangs til å "forlate" meg.

Anonymkode: 41602...4f2

[AnonymBruker]

Jeg slipper ingen ordentlig inn på meg. Alt jeg forteller om meg selv til andre er filtrert.

Anonymkode: 47e6e...49b

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg slipper ingen ordentlig inn på meg. Alt jeg forteller om meg selv til andre er filtrert.

Anonymkode: 47e6e...49b

Og sånn bør det vel være også. Vil tro og håpe at de fleste voksne filtrerer det de sier til andre. Men har man gode venner og en god familie, er det jo fint om man kan åpne seg litt. 

[Eva Sofie]

Vendi skrev (32 minutter siden):

Og sånn bør det vel være også. Vil tro og håpe at de fleste voksne filtrerer det de sier til andre. Men har man gode venner og en god familie, er det jo fint om man kan åpne seg litt. 

Spørsmålet var vel ift. tilknytningsvansker/relasjonsvansker og ikke hvordan det er normalt sett, om jeg forsto TS riktig.

 

Da kan en av de typiske reaksjonene når tilknytningen er forstyrret, være at en gjør seg selv uklar/utslettende i møte med andre. Mer enn hva som er normal og forventet adferd. En kan også gjøre det i møte med nærmeste venner og familie. Da er det ikke uvanlig at en føler seg som en fremmed blant egen familie.

[Gjest Vendi]

Eva Sofie skrev (17 minutter siden):

Spørsmålet var vel ift. tilknytningsvansker/relasjonsvansker og ikke hvordan det er normalt sett, om jeg forsto TS riktig.

 

Da kan en av de typiske reaksjonene når tilknytningen er forstyrret, være at en gjør seg selv uklar/utslettende i møte med andre. Mer enn hva som er normal og forventet adferd. En kan også gjøre det i møte med nærmeste venner og familie. Da er det ikke uvanlig at en føler seg som en fremmed blant egen familie.

Ja, men svaret mitt var ikke til ts. Det var en kommentar til det den andre anonyme skrev.

[AnonymBruker]

Vendi skrev (1 time siden):

Og sånn bør det vel være også. Vil tro og håpe at de fleste voksne filtrerer det de sier til andre. Men har man gode venner og en god familie, er det jo fint om man kan åpne seg litt. 

Poenget var at jeg ALDRI slipper noen inn på meg. Selv familie og nære venner. Når det feks skjer noe dramatisk i livet mitt (som da jeg var under kreftbehandling) skyver jeg dem fra meg, lar være å ta telefonen etc. Når de spør hvordan det går, svarer jeg "her går det helt fint!"

Anonymkode: 47e6e...49b

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Poenget var at jeg ALDRI slipper noen inn på meg. Selv familie og nære venner. Når det feks skjer noe dramatisk i livet mitt (som da jeg var under kreftbehandling) skyver jeg dem fra meg, lar være å ta telefonen etc. Når de spør hvordan det går, svarer jeg "her går det helt fint!"

Anonymkode: 47e6e...49b

Ok, da skjønner jeg. Har du noen tanker om hvorfor det er sånn, eller er blitt sånn?  Høres veldig leit og ensomt ut. 

(Nei, nå kupper jeg tråden din ts, ved å snakke om helt andre ting. Beklager det)

Endret 23. april av Vendi

[Eva Sofie]

Vendi skrev (40 minutter siden):

Ja, men svaret mitt var ikke til ts. Det var en kommentar til det den andre anonyme skrev.

Ja, jeg forsto det og svaret mitt var til deg som svarte til anonym bruker, men jeg skrev "om jeg forsto TS riktig", altså spørsmålstillingen som handler om tilknytningsvansker. Her er det ikke snakk om normale relasjoner - som du har forstått.

 

Om du ser på svaret mitt generelt uten å henge deg opp i setningen hvor det henvises til TS, ser du at det ligner på hva AB beskriver. Jeg kan relatere en del til det AB beskriver selv. Holder familien unna, når man i en normal setting skulle ha samlet familien rundt en sykehusseng (som alvorlig lungebetennelse og blodforgiftning).

 

Tilknytningsmønsteret bestemmes i løpet av de første leveårene - ofte det første leveåret. Når et barn ikke opplever den nødvendige tryggheten, må det selv forsøke å gjøre verden trygt. Senere i livet blir det til slike reaksjonsmønstere som at f.eks. tør ikke stole på de rundt en. Det er bedre å holde avstand, gjøre seg usårbarlig, ikke trenge hjelp fra noen, lage seg et emosjonelt skjold rundt seg, beskytte egen familie fra vonde nyheter/følelser etc. Dette kan være en hel tråd for seg...

 

Men dette er like normalt/unormalt som for andre tilknytningsmønstre.

[AnonymBruker]

Vendi skrev (1 time siden):

Ok, da skjønner jeg. Har du noen tanker om hvorfor det er sånn, eller er blitt sånn?  Høres veldig leit og ensomt ut. 

(Nei, nå kupper jeg tråden din ts, ved å snakke om helt andre ting. Beklager det)

Ja, jeg vet akkurat hvorfor det har blitt sånn. Jeg vokste opp med emosjonell omsorgssvikt, en svært uforutsigbar far som av og til kunne være kjempesnill og i neste sekund iskald, og en mor som ikke tok ansvar. Jeg har lært meg å gå på eggeskall, ikke stole på noen andre, og å trekke meg inn i meg selv. 

Anonymkode: 47e6e...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg vet akkurat hvorfor det har blitt sånn. Jeg vokste opp med emosjonell omsorgssvikt, en svært uforutsigbar far som av og til kunne være kjempesnill og i neste sekund iskald, og en mor som ikke tok ansvar. Jeg har lært meg å gå på eggeskall, ikke stole på noen andre, og å trekke meg inn i meg selv. 

Anonymkode: 47e6e...49b

Trist å høre🥲

Anonymkode: 41602...4f2

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Spørsmålet var vel ift. tilknytningsvansker/relasjonsvansker og ikke hvordan det er normalt sett, om jeg forsto TS riktig.

 

Da kan en av de typiske reaksjonene når tilknytningen er forstyrret, være at en gjør seg selv uklar/utslettende i møte med andre. Mer enn hva som er normal og forventet adferd. En kan også gjøre det i møte med nærmeste venner og familie. Da er det ikke uvanlig at en føler seg som en fremmed blant egen familie.

Jeg har kjent meg mye ensom blant andre. Ts

Anonymkode: 41602...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har kjent meg mye ensom blant andre. Ts

Anonymkode: 41602...4f2

Jeg mener ensom i andres selskap.

Anonymkode: 41602...4f2

[Glitter]

Jeg har vansker med trygghet og tilknytning slik at jeg unngår å danne nye relasjoner. I en ny relasjon derimot kan jeg knytte meg fort og for mye. Kan rett og slett bli avhengig av personen. 

Har blitt beskrevet at jeg har alvorlige relasjonsproblemer. Blant annet pga tilknytning. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg har vansker med trygghet og tilknytning slik at jeg unngår å danne nye relasjoner. I en ny relasjon derimot kan jeg knytte meg fort og for mye. Kan rett og slett bli avhengig av personen. 

Har blitt beskrevet at jeg har alvorlige relasjonsproblemer. Blant annet pga tilknytning. 

Takk for svar. Er det noe du kan jobbe med for at det kan bli bedre?

Anonymkode: 41602...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svar. Er det noe du kan jobbe med for at det kan bli bedre?

Anonymkode: 41602...4f2

Og hvis du vil svare hvordan fungerer det i forhold til egne barn?

Anonymkode: 41602...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Poenget var at jeg ALDRI slipper noen inn på meg. Selv familie og nære venner. Når det feks skjer noe dramatisk i livet mitt (som da jeg var under kreftbehandling) skyver jeg dem fra meg, lar være å ta telefonen etc. Når de spør hvordan det går, svarer jeg "her går det helt fint!"

Anonymkode: 47e6e...49b

Hvordan har du fått deg nære venner om du ikke har klart å sluppet noen inn på deg? 

Anonymkode: 8ef4a...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan har du fått deg nære venner om du ikke har klart å sluppet noen inn på deg? 

Anonymkode: 8ef4a...739

Med nære venner mener jeg folk jeg har tilbrakt endel tid med, i motsetning til bekjente og mer perifere venner. Jeg kan ha mye gøy med vennene mine, men på et overflatisk nivå og/eller med fokus på dem i stedet for meg. Ingen av dem vet at jeg har hatt kreft feks. 

Anonymkode: 47e6e...49b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar. Er det noe du kan jobbe med for at det kan bli bedre?

Anonymkode: 41602...4f2

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og hvis du vil svare hvordan fungerer det i forhold til egne barn?

Anonymkode: 41602...4f2

 

Jeg er ikke den du stiller spørsmålet til, men jeg svarer generelt. Det er gjort noen undersøkelser på dette og de gir et nokså entydig svar dessverre på at en fører videre sine egne opplevelser i oppveksten og sosioøkonomiske forhold videre til det neste slektsleddet i familien, uten at dette er ønsket fra foreldrenes side. Der spiller arv og miljø på lag sammen, og kanskje det ene forsterker det andre.

 

Likevel, mange kan også være svært bevisst på at "slik jeg opplevde min oppvekst, skal mitt barn få slippe å få oppleve det".