Bør vi avbestille sydenturen? (Vennesland)

[Gjest usikker]

For over en måned siden bestillte jeg og kjæresten en tur til syden. Avreise er om en uke.

Vi var lykkelige og hadde det veldig bra da reisen ble bestillt.

I dag er situasjonen litt annreldes.

For noen uker siden kom det frem av kjæresten min sliter en del med gamle sår, og disse er nå begynt å komme såpass til overflaten, at han bare er nødt til å ta tak i dem. Jeg er gla han vil ta tak i dem, men det sliter på oss. Hans humør går opp og ned hele tiden, han er svært sårbar, hissig og trist om hverandre - og jeg er "containeren" hans. Han sier mange stygge ting, og angrer like etterpå.

Tross at dette er tøft og vanskelig, så vil jeg virkelig at han skal få det bedre - og bli helt leget. Dette kan ta tid, og for tiden er han ikke annet enn ustabil.

Vi ønsker begge å holde fast på hverandre, tross dette. Dette er bare noe han er nødt til å gjennom. Nytter ikke å gifte seg feks dersom ikke begge er helt ferdige med sår og vonde minner.

Vi elsker hverandre, og nå er altså planen å reise til syden om en uke. MEN jeg føler ikke helt for det lenger. Er redd for hvordan han vil være der nede. Og vil det forhindre hans prosess å være der nede?

Er usikker på hva vi bør gjøre nå, og søker råd her....

Hva hvis vi avbestiller? Bør vi da, for vår egen del, bestille en ny reise vi kan se frem til om en stund - eller bør vi droppe det?

Og hva sier vi til venner egentlig?

uff, jeg er så i tvil om hva vi bør gjøre nå....Hva syns dere der ute?

[Gjest hon]

Nå er ikke jeg Vennesland, men jeg tillater meg likevel å antyde at denne fyren din har svært mange indikasjoner på en personlighet som beskrives med et ord med PS først og AT tilslutt. Der i mellom er det en Y, en K, en O, og en P.

[Atene]

Nå er ikke jeg Vennesland, men jeg tillater meg likevel å antyde at denne fyren din har svært mange indikasjoner på en personlighet som beskrives med et ord med PS først og AT tilslutt. Der i mellom er det en Y, en K, en O, og en P.

Noe sånt er du ikke i nærheten av å ha grunnlag for å si. Du kan da ikke gi en person en psykiatrisk diagnose utifra det lille "usikker" forteller !

[Gjest hon]

Noe sånt er du ikke i nærheten av å ha grunnlag for å si. Du kan da ikke gi en person en psykiatrisk diagnose utifra det lille "usikker" forteller !

Jeg skrev "svært mange indikasjoner", jeg stilte ingen diagnose...

La meg si det slik, det er et begrep som heter "å kjenne lusa på gangen"...

Men mine antagelser kan selvfølgelig være feil...

[Gjest Geir]

Eg syns dere burde prøve å gjennomføre reisen som planlagt, tror det ville være ekstra nederlag for samboeren din å ikkje makte å reise i tillegg til det han allerede sliter med.

Dere har jo ikkje allverden å tape på å prøve, det vil sikkert være godt for dere begge å kunne få en pause fra hverdagen og dens bekymringer.

Ønsker dere begge lykke Til !!!! :-)

Mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg forstår saken, vil jeg anbefale dere å reise. Når dere begge vil holde fast på hverandre og elsker hverandre tror jeg en ferietur kan gi en god forandring for dere begge, netoopp nå. Avstand til det vanlige hjemmefra kan gi inspirasjon og påfyll, og kanskje også nye vinklinger i forståelse av egne vansker.

Jeg tror ikke en ukes avbrekk vil ødelegge motivasjon for å ta tak i det som sliter på din kjæreste av sår og ustabilitet.

Men det er først og fremst hans ansvar å gjøre noe med.

Jeg råder deg til å forsøke å være mindre container for han. Du kan være en god lytter, men tenk over om du vil være en skurebøtte han kan skylle seg i. Det kan på sikt føre til at du blir hans "mor" i steden for hans kjæreste.

Lykke til!

[Gjest usikker]

Nå er ikke jeg Vennesland, men jeg tillater meg likevel å antyde at denne fyren din har svært mange indikasjoner på en personlighet som beskrives med et ord med PS først og AT tilslutt. Der i mellom er det en Y, en K, en O, og en P.

Fy **** nå ble jeg sinna! Vet du hva du sier egentlig?

Du leser ut i fra mitt innlegg at det er svært mange indikasjoner på at min kjære er psykopat. Er du helt grønn eller?(Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å spørre om du er grønn. Det er jo så opp i dagen!)

La meg ramse opp de få indikasjonene du har på dette. Jeg skrev:

"Hans humør går opp og ned hele tiden, han er svært sårbar, hissig og trist om hverandre - og jeg er "containeren" hans. Han sier mange stygge ting, og angrer like etterpå."

Nei du er såvisst ikke Vennesland, og derfor bør du heller ikke utgi deg for å være en fagperson på dette området.

Til din informasjon så jobber jeg innen psykiatri, og vet utmerket godt hva en psykopat er- og ikke er. Min kjære er det IKKE!

Det er dessverre altfor mange som misbruker ordet "psykopat" - som en eller annen slags skremselspropaganda - og ikke minst uvitenhet.

Din uvitenhet og dumhet, ikke minst, tar kaka.

Les igjen de fem setningene der du har dine indikasjoner fra. Kunne det ha indikert en depresjon? Kunne det ha indikert en person i livskrise? Kunne det indikert PTSD?

Hva med at det indikerer en person som jobber med seg selv, og syns det kan være vanskelig og vondt? - DET er nemlig den rette "diagnosen"...

Personer som diagnostiserer mennesker på den måten du gjør, er noe av det verste jeg vet. Det er tankeløst, kan være svært sårende og nedbrytende.

Syns folk skal vokte sine ord her inne, for hadde det vært en annen enn akkurat Meg som skrev dette innlegget, kunne vedkommende gått "rett hjem" og blitt fortvilet - og såvisst "trodd på" dine feilaktige og forskrudde påstander.

Og nå vil du vel anta at jeg er psykopat også, siden jeg blir sint for dette.

Vel, hvem som har PROBLEMET her, er det ihvertfall ingen tvil om.

Ransak deg selv litt grundigere, du, før du går og gir andre diagnoser du overhode ikke har greie på.

Over og ut.

[Gjest usikker]

Hei!

Slik jeg forstår saken, vil jeg anbefale dere å reise. Når dere begge vil holde fast på hverandre og elsker hverandre tror jeg en ferietur kan gi en god forandring for dere begge, netoopp nå. Avstand til det vanlige hjemmefra kan gi inspirasjon og påfyll, og kanskje også nye vinklinger i forståelse av egne vansker.

Jeg tror ikke en ukes avbrekk vil ødelegge motivasjon for å ta tak i det som sliter på din kjæreste av sår og ustabilitet.

Men det er først og fremst hans ansvar å gjøre noe med.

Jeg råder deg til å forsøke å være mindre container for han. Du kan være en god lytter, men tenk over om du vil være en skurebøtte han kan skylle seg i. Det kan på sikt føre til at du blir hans "mor" i steden for hans kjæreste.

Lykke til!

Tusen takk for et grundig svar, og takk for at du tok deg tid til meg.

Ja, vi elsker hverandre svært høyt, og det gjør meg derfor vondt å se gutten min slite som han gjør nå for tiden. Men jeg vet at det er en vei ut av tunnelen - selvom den kan ta tid. Og tid har jeg :-)

Vi kommer til å reise.

Ha en fin dag.

[Gjest Martin]

Nå er ikke jeg Vennesland, men jeg tillater meg likevel å antyde at denne fyren din har svært mange indikasjoner på en personlighet som beskrives med et ord med PS først og AT tilslutt. Der i mellom er det en Y, en K, en O, og en P.

Du kan ikke være helt vel bevart, Hon? Du har ingen som helst grunnlag for å antyde noe slikt om denne personen.

Det lille innleggs-skriveren forteller, er da såvisst ikke psykopatiske trekk.

Vet du egentlig hva en psykopat er?

[BettyBlue]

Jeg skrev "svært mange indikasjoner", jeg stilte ingen diagnose...

La meg si det slik, det er et begrep som heter "å kjenne lusa på gangen"...

Men mine antagelser kan selvfølgelig være feil...

Hon!

Du bør være mer forsiktig med hva du sier og beskylder andre for her inne (sikkert også generelt sett). Du har et utrolig tynt grunnlag å kalle usikkers kjæreste for psykopat, og du er latterlig teit når du i forsvar liksom *ler* av det hele når usikker forsvarer seg.

Usikker!

Må bare si at jeg syns det er flott at du gir han sjanser, slik skal det jo være når man elsker hverandre. Hans store styrke er jo at han ser sårene sine, og vil lege dem. Det er vel også naturlig at han søker trøst hos den han står nærmest, men om du får for mye pepper må du sette grenser for ham. Det forstår han nok.

Reis på ferie og kos dere riktig mye....!

[Gjest usikker]

Hon!

Du bør være mer forsiktig med hva du sier og beskylder andre for her inne (sikkert også generelt sett). Du har et utrolig tynt grunnlag å kalle usikkers kjæreste for psykopat, og du er latterlig teit når du i forsvar liksom *ler* av det hele når usikker forsvarer seg.

Usikker!

Må bare si at jeg syns det er flott at du gir han sjanser, slik skal det jo være når man elsker hverandre. Hans store styrke er jo at han ser sårene sine, og vil lege dem. Det er vel også naturlig at han søker trøst hos den han står nærmest, men om du får for mye pepper må du sette grenser for ham. Det forstår han nok.

Reis på ferie og kos dere riktig mye....!

Takk for dine ord, Betty Blue.

Uff, jeg blir så provosert av slike mennesker som hon, jeg. Utrolig dårlig å slenge slike kommentarer :-/

Ja, jeg gir min kjære sjanser - og jeg er så utrolig gla i ham.

Han har gått igjennom mange vonde ting, og nå er jeg nødt til å være der for ham når sårene må få bli leget. Det er smertefullt å stå der ved hans side, for han tar det ut på sin nærmeste, ja, men samtidig ønsker jeg bare at han igjen skal smile og ha det bra - så dette skal jeg klare.

Og vi reiser til syden. Vi snakket masse om det i går kveld, og vi GLEDER oss :-))

Takk igjen for hyggelige og oppmuntrende ord :-)

[Gjest (undertegnet)]

Nå er ikke jeg Vennesland, men jeg tillater meg likevel å antyde at denne fyren din har svært mange indikasjoner på en personlighet som beskrives med et ord med PS først og AT tilslutt. Der i mellom er det en Y, en K, en O, og en P.

JEg skjønner heller ikke hvordan du kan se noen "antydninger" til at fyren skulle være psykopat i det lille "usikker" skrev. Det kunne like så gjerne være en annen diagnose, alt fra depresjon til post-traumatisk stresslidelse. Alt.

Jeg skjønner at du ikke har opplevd vonde ting i livet ditt, som, når du har prøvd å bearbeide dem, har gitt utslag i urettferdige angrep på dem i rundt deg fordi du har det så vondt inni deg.

Som jeg ser det, forteller ikke "usikker" noe annet som kunne indikere at hun har med en psykopat å gjøre.

Personer med kort lunte, temperament, eller som i dette tilfellet: lar ting gå utover sine nærmeste en vond periode i livet, er i de aller fleste tilfeller _ikke_ psykopater. Dette må settes i sammenheng med en rekke andre trekk for at personen skulle få en slik diagnose, og dette som "usikker" forteller, kvalifiserer ikke til å bli plassert under "Psykopatiske trekk" engand. Så det så.

Jeg er virkelig glad jeg ikke blir kalt psykopat av min kjære nå som jeg driver og bearbeider ting oppi hodet mitt og har konstant vond følelse i magen, og ting går utover han støtt og stadig. Ja, jeg angrer like etterpå - gjør det meg til en psykopat for det? Er da for f. ingen hensynsløs følelseskald egoistisk utspekulert psykopat fordi om det av og til kan virke sånn når jeg har det som verst!