Hva skal jeg gjøre?

[Gjest elekrisiteta]

... Jeg er separert fra en usedvanlig flott mann. Vi har to barn sammen og har hatt det "GREIT NOK." Jeg har på en måte startet opp på nytt, og føler selv at jeg takler dagliglivet bra, selv om det er hektisk å rå med alt alene. Jeg har en ny kjæreste som jeg virkelig elsker, samtidig som jeg tror jeg elsker xén(!) Og,her er det jeg tror det er noe galt fatt med meg!! Jeg elsker altså to menn, men på forskjellig måte. Og, de to blir jo selvsagt like forvirret som meg...

Problemet er nok i hovedsak at jeg ble gift og fikk barn svært tidlig, og jeg føler at min x er en viktig del av livet mitt, og det vil jeg gjerne at han fortsatt skal være...-Som en venn....

Og,jeg elsker han for den biten, som den personen han er, for at han er pappa til to herlige jenter vi begge er så glad i... Men, vi er så forskjellige, og jeg føler meg utilstrekkelig både i hans miljø og med hans familie.

Jeg vet at min nye kjæreste har de samme verdiene og bakgrunn som meg, og det føles som å komme "hjem" å være sammen med han.

Likevel gnager det meg at jeg forlater en flott mann på alle mulige måter, og er sammen med en ny flott mann. Det er bare det at den ene er bedre for MEG, enn den andre... Ideelt sett burde jeg vel ikke innlatt meg på et nytt forhold, siden jeg er separert, men sånn er det altså....

Ser noen noe ikke jeg ser...?

mvh

[Ørkenvandreren]

Nå griper jeg tak i bare en _liten_ del av det du nevner, riktignok;

Ex’en vil fortsatt være en del av livet ditt, siden dere tross alt har 2 barn sammen - det betyr nødvendigvis kontakt vedrørende forhold knyttet til barna. Og at du ønsker ham som en venn, synes jeg er et veldig godt utgangspunkt når det gjelder det fremtidige samarbeidet om barna. Et slikt samarbeid vil bety _mye_ for ungene.

Men det var jo mye annet du egentlig lurer på også da, men det får andre svare på idag. :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære elektrisiteta!

Jeg synes du ser ganske mye av livssituasjonen din nå, men du liker kanskje ikke det du ser?

Jeg forstår at du vil beholde x-mannen din som en viktig del av livet ditt og barnas. Dvs foreldreskapet og vennskapet.

En separasjon innebærer et brudd på kjæresteforholdet. Det har du valgt, og du vet hvorfor du har valgt slik. Jobben blir vel nå å godta at dette også kan gjøre veldig vondt og virke unaturlig. Jeg tror du må jobbe med følelsene dine og forsone deg med valget du har tatt. Men lykkelig er du som har fått ny kjæreste i denne vanskelige tiden. Pass godt på dette, og ikke bland kortene.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i den offentlige helsevesen.

[Gjest endaen]

Innlegget kunne vært skrevet av meg. To barn, flott eks. mann, flott ny type. Det var jeg som gikk, og jeg elsker dem begge. Det verste er at jeg fremdelses kjenner begjæret når jeg er sammen med eks.mannen min, og er dødelig sjalu på den nye dama hans.