Tror dere noens psykiske uhelse blir opprettholdt av at man går i behandling?

[AnonymBruker]

At man rett og slett blir dårligere av å gå i behandling? Fordi det da blir så mye fokus på det og at alt man ser fram til er neste samtale? Tenker da på hvis man har gått i helsesystemet i 5+ år

Anonymkode: bd202...756

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig individuelt og at det som avgjør er blant annet diagnose, personlighet og hvilken type hjelp en får.

Anonymkode: 4d152...0a2

[nachnoo]

Ja, forskningen sier så. At det er bivirkninger også av psykoterapi. 

[Trinity80]

Man kan utvikle en viss avhengighet ja, i tillegg til det @nachnoo nevner. Og om man er i psykisk uhelse-sfæren for lenge så tror jeg at det fort kan bli en runddans. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

Ja, forskningen sier så. At det er bivirkninger også av psykoterapi. 

Mener dere at det er negativt for absolutt ALLE å gå i terapi i 5 år+? Eller misforstår jeg dere nå?

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Man kan utvikle en viss avhengighet ja, i tillegg til det @nachnoo nevner. Og om man er i psykisk uhelse-sfæren for lenge så tror jeg at det fort kan bli en runddans. 

Mener dere at det er negativt for absolutt ALLE å gå i terapi i 5 år+? Eller misforstår jeg dere nå?

Anonymkode: 4d152...0a2

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mener dere at det er negativt for absolutt ALLE å gå i terapi i 5 år+? Eller misforstår jeg dere nå?

Mener dere at det er negativt for absolutt ALLE å gå i terapi i 5 år+? Eller misforstår jeg dere nå?

Anonymkode: 4d152...0a2

Ikke for alle. Man kan aldri snakke for alle☺️☺️

I alle fall ikke det jeg mener. 

[Sokk]

Jeg lurer på om jeg egentlig blir verre av å gå i behandling. En stor andel av «symptomene» mine er/har vært forårsaker av legemiddelbivirkninger eller reaksjoner på seponering, jeg tror psykologen min bare forverret depresjonen i to omganger, og kanskje 1/3 av angsten min er knyttet til DPS (så hadde sluppet den om jeg ikke var i kontakt med dem) og jeg lurer på om jeg opprettholder og genererer nye symptomer for å få/forbli i behandling. Men så er det vanskelig å vite om det er et reelt underliggende problem også, om jeg hadde tatt vekk alt dette. Vanskelig å bedømme.

Uansett, ja, jeg tror det er mulig å bli dårligere av behandling, både medisiner og terapi. 

[nachnoo]

Nei, langt fra alle. Akkurat dom de aller fleste har nytte av medisiner, har de aller fleste også nytte av psykoterapi. 
Men for noen få er totaleffekten negativ både for medisiner og for psykoterapi. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

At man rett og slett blir dårligere av å gå i behandling? Fordi det da blir så mye fokus på det og at alt man ser fram til er neste samtale? Tenker da på hvis man har gått i helsesystemet i 5+ år

Anonymkode: bd202...756

Jeg tenker det er positivt at det nå de siste årene har blitt satt mer fokus på. Jeg tror også at jo mer en selv tar del i egen terapiprosess, jo mer utbytte kan en få av den. Men, igjen kommer det mye an på hva en får terapi mot.

Sokk skrev (13 timer siden):

Jeg lurer på om jeg egentlig blir verre av å gå i behandling. En stor andel av «symptomene» mine er/har vært forårsaker av legemiddelbivirkninger eller reaksjoner på seponering, jeg tror psykologen min bare forverret depresjonen i to omganger, og kanskje 1/3 av angsten min er knyttet til DPS (så hadde sluppet den om jeg ikke var i kontakt med dem) 

En liten generell tanke som jeg tror gjelder veldig mange behandlingssituasjoner: Det som er lett å glemme når en tenker i de baner, er hva som kunne ha skjedd dersom all hjelp faktisk uteble fullstendig. Var det, situasjonen tatt i betraktning i ettertid, realistisk gjennomførbart?

 

Jeg kan f.eks. mene at jeg responderer dårlig på innleggelser, men i situasjonene der og da, var det ikke annet realistisk alternativ. Men i dag kan jeg og behandleren min bruke den kunnskapen til det beste for meg selv.

Sokk skrev (13 timer siden):

og jeg lurer på om jeg opprettholder og genererer nye symptomer for å få/forbli i behandling.

det du peker på, er veldig viktig. Om du er redd for at det kommer nye symptomer til, uansett grunn, kan det kanskje være en fordel for deg og hjelpeapparatet ditt at du selv belyser det? Det å få symptomer, må nødvendigvis ikke bare være ensbetydende med å gjøre deg dårligere? Kun gjennom å ta det opp og få satt lyss på det, gjør at det hele blir ufarlig. Det mister kanskje t.o.m. virkningen? Du ser ut til å være utrolig ærlig overfor deg selv - det er den viktigste jobben i terapi. Og dernest samarbeide med terapeuten(e).

nachnoo skrev (13 timer siden):

Nei, langt fra alle. Akkurat dom de aller fleste har nytte av medisiner, har de aller fleste også nytte av psykoterapi. 
Men for noen få er totaleffekten negativ både for medisiner og for psykoterapi. 

Og her tror jeg at en raskere og enklere mulighet for formidling for hvem som helst spiller inn (tilgang på video og sosiale medier), samt noe så grunnleggende som det å kunne bli sett.

[AnonymBruker]

Ja, fordi hvis man går ukentlig til terapi, blir det en del av hverdagen på en større måte enn når man ikke går fast til terapi. Jeg har kronisk sykdom og tenker mer på det i perioder med symptomer enn uten, særlig hvis jeg er i terapi i tillegg. 

Anonymkode: 2f791...561

[aa-k-j]

Hvis det er feil fokus i behandlingen eller ikke får rett behandling ja. Opplevde det selv. 

[frosken]

I boka Vingebelastning, beskriver Helga Flatland, etter min oppfatning, et eksempel på opprettholdelse og forverring av symptomer som følge av terapi. Jeg syntes det var en god bok da jeg leste den for noen år siden. Hovedpersonen hadde i utgangspunktet ganske små psykiske vansker, men ble på sett og vis sugd inn i en terapi.  Vingebelastning | ARK Bokhandel

Tradisjonelt sett har terapeuter som har jobbet med ganske langvarige terapier, vært opptatt av betydningen av også å slutte i terapi. Det har vært sagt at det første året etter avslutningen av en terapi,  er en av de  viktigste fasene i terapien.  Dessverre er det enkelte terapeuter som ikke ser ut til å ha fått med seg at det også er viktig å avslutte terapier, og hvor negativt det kan være å vedlikeholde en avhengighetsrelasjon i det uendelige. Det finnes avtalespesialister som lar folk komme hver uke - gjerne til dobbelttime - i 20 år.  Jeg tenker at det muligens bør kategoriseres som feilbehandling. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (44 minutter siden):

 

Tradisjonelt sett har terapeuter som har jobbet med ganske langvarige terapier, vært opptatt av betydningen av også å slutte i terapi. Det har vært sagt at det første året etter avslutningen av en terapi,  er en av de  viktigste fasene i terapien.  Dessverre er det enkelte terapeuter som ikke ser ut til å ha fått med seg at det også er viktig å avslutte terapier, og hvor negativt det kan være å vedlikeholde en avhengighetsrelasjon i det uendelige. Det finnes avtalespesialister som lar folk komme hver uke - gjerne til dobbelttime - i 20 år.  Jeg tenker at det muligens bør kategoriseres som feilbehandling. 

Men ihvertfall på mitt dps så er det nesten ikke noe ens psykolog kan bestemme selv. Psykologen man har må "overbevise" lederne om hvorfor akkurat du skal få fortsette å gå der. Dette ha psykologen min sagt og han har aldri vært helt sikker på hva utfallet ville blitt siden der er lederne som bestemmer og alt psykologen kan gjøre er å prøve å forklare hvorfor du skal fortsette gå dit (eller ikke) 

Anonymkode: bd202...756

[frosken]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men ihvertfall på mitt dps så er det nesten ikke noe ens psykolog kan bestemme selv. Psykologen man har må "overbevise" lederne om hvorfor akkurat du skal få fortsette å gå der. Dette ha psykologen min sagt og han har aldri vært helt sikker på hva utfallet ville blitt siden der er lederne som bestemmer og alt psykologen kan gjøre er å prøve å forklare hvorfor du skal fortsette gå dit (eller ikke) 

Anonymkode: bd202...756

Ja, det sjelden det gjennomføres veldig langvarige psykoterapier på DPS. Men blant de privatpraktiserende avtalespesialistene er det ikke så uvanlig. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (20 minutter siden):

Ja, det sjelden det gjennomføres veldig langvarige psykoterapier på DPS. Men blant de privatpraktiserende avtalespesialistene er det ikke så uvanlig. 

Det kan jeg se for meg. Jeg kan se for meg at de private/avtalebaserte foretrekker å ha noen få (f. Eks 15-20stk) faste som går der i 5år VS å ha 20 stk forskjellige i året,dersom de kan velge det selv. Det vil nok gjøre jobben deres mye koseligere og enklere. Samt at jeg tenker de heller vil ta inn å gi tilbud til de med lettere vansker enn de med alvorligere problemer da de nok syns det er mye mer givende å gi hjelp til de med lettere plager og som er lettere å samtale med. Ser for meg de private psykologene sitter å kaffeslabberaser om problemer angående eksene og barna til pasientene sine. 

Men nå tror jeg de har endret det slik at avtalespesialister ikke kan selv velge hvem pasienter de vil ha? 

Men helprivat velger selvsagt selv da. 

Anonymkode: bd202...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men ihvertfall på mitt dps så er det nesten ikke noe ens psykolog kan bestemme selv. Psykologen man har må "overbevise" lederne om hvorfor akkurat du skal få fortsette å gå der. Dette ha psykologen min sagt og han har aldri vært helt sikker på hva utfallet ville blitt siden der er lederne som bestemmer og alt psykologen kan gjøre er å prøve å forklare hvorfor du skal fortsette gå dit (eller ikke) 

Anonymkode: bd202...756

 

frosken skrev (3 timer siden):

Ja, det sjelden det gjennomføres veldig langvarige psykoterapier på DPS. Men blant de privatpraktiserende avtalespesialistene er det ikke så uvanlig. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan jeg se for meg. Jeg kan se for meg at de private/avtalebaserte foretrekker å ha noen få (f. Eks 15-20stk) faste som går der i 5år VS å ha 20 stk forskjellige i året,dersom de kan velge det selv. Det vil nok gjøre jobben deres mye koseligere og enklere. Samt at jeg tenker de heller vil ta inn å gi tilbud til de med lettere vansker enn de med alvorligere problemer da de nok syns det er mye mer givende å gi hjelp til de med lettere plager og som er lettere å samtale med. Ser for meg de private psykologene sitter å kaffeslabberaser om problemer angående eksene og barna til pasientene sine. 

Men nå tror jeg de har endret det slik at avtalespesialister ikke kan selv velge hvem pasienter de vil ha? 

Men helprivat velger selvsagt selv da. 

Anonymkode: bd202...756

Hva med en mellomting da?

På DPS: sørge for at pasientene får bukt med kjernen i problemene sine for å unngå kanskje livslang lidelse og eller at folk blir svingdørspasienter.

Avtalespesialister: jobbe med mål om at pasientene skal ut av terapien igjen og ikke hale ut tiden.

Når det er sagt, jeg har opplevd å få mye hjelp over tid på DPS, og jeg har opplevd å bli kastet ut etter åtte-ni timer hos avtalespesialist - før den nye ordningen kom. 

Anonymkode: 3ed02...4fb

[AnonymBruker]

Mine symptomer ble opprettholdt av medisiner. Men det er ikke så populært å si her inne da.  Men sånn var det.

Og så var det ikke noe problem å avslutte årelang terapi/behandling når jeg var klar for det. Jeg var ikke avhengig, selv om mange her ville oppfattet det slik. Måtte bare bli frisk nok, så var det null stress å trappe ned og avslutte. Det kom liksom av seg selv. Og Gud forby å ha et par timer mer enn strengt nødvendig liksom. For et system og noen holdninger vi har fått her i landet. 

Anonymkode: 88f0d...63d