feighet og sjalusi?

[tandra]

Jeg har levd med en mann i mange år og de to siste årene har vi vært samboere. Han ble tidlig introdusert i min familie, men ikke jeg tilsvarende i hans. Jeg har aldri blitt tatt med som hans nye kvinne inn i familiesamvær i hans familie- av hensyn til hans ex. Han er mange år eldre enn meg og hadde store /voksne barn.

Det har vært nokså greit for meg å ikke delta særlig på han arena.

Men dette har blitt mer belastende når vi ble samboere. Det som plager meg mest er de få gangene jeg er sammen med han og hans barn- da er han kald mot meg og kan komme med små stikk og morsomheter på mine vegne. Jeg blir veldig såret.

På en måte kjekker han seg for barne sine og når jeg konfronterer han med det synes han at jeg overdriver noe voldsomt.

For meg oppleves det illojalt.

Jeg trekker meg stadig mer tilbake. Han sier at han klarer ikke "to ting på en gang".

Forholdet den andre veien- han sammen med meg og mitt barn har alltid vært bra.

Bør jeg kunne forvente at han er normalt vennlig og fortrolig med meg også i nærheten av barna hans?

[Hawkwind]

Du bør ikke bare forvente det; du bør kreve det.

Ved å latterliggjøre deg i forhold til sine egne barn; vil de aldri greie å opptre normalt mot deg senere -. uansett hvor gamle de er. Og deres felles barn vil og merke denne tendensen veldig klart.

Han må derfor, i mine øyne ihvertfall; ta seg kraftig sammen. En time eller to hos en familierådgiver kunne nok vært en god ide i så måte - i tilfelle han har noen fikse ideer som begrunner hans væremåte.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du tar opp et problem som mange kjenner seg igjen i. Når par som har hver sine barn, sliter med uoppgjorte x-forhold, eller sjalusi, kan samvær med storfamilien bli spent og unaturlig. Likevel synes jeg du kan forvente av din samboer at han oppfører seg annerledes enn han gjør når dere er sammen med hans barn og tidligere familie.

Det kan være mange grunner til at han synes det er vanskelig å inkludere deg, men det betyr ikke at du skal finne deg i det for det. Han bør bør øve seg i å vise hensyn og respekt for deg i sine barns nærvær. Men da må han først selv forstå at det er nødvendig for han å legge om.

Klarer å du si tydelig fra at hans oppførsel og holdning sårer deg, og at det går utover din lyst til han? Selv om han har et annet syn og mener du forstørrer saken. Her gjelder det å holde dere to fra hverandre som selvstendige personer med hver sin fortid og hver sine behov.

Hans oppførsel påvirker dere felleskap og samliv, akkurat som din oppførsel gjør det. Derfor er det viktig at han går inn for å endre sin atferd og vise sine barn at det er deg han er kjæreste med nå.