Er litzium god medisin mot emosjonell ustabil PF/NHD

[Gjest Theos]

Jeg har diagnosen emosjonell ustabil PF. I tillegg har jeg en mindre alvorlig PF. Jeg er nylig blitt anbefalt å forsøke litzium. Dette for å dempe svinginger og generellt bedre livskvaliteten.

Synes det er vanskelig å ta en beslutning om å forsøke dette. Det er endel ting jeg lurer på...

1. Har du erfaring med litzium (evnt.andre stemningsstabiliserende preparater) på denne type problematikk? I så fall hva er din erfaring?

2. Bivirkninger. Er redd for at summen av bivirkninger skal bli like store som det opprinnelige problemet. Spesiellt redd for vektøkning og stoffskifteproblemer. (det siste er reellt fordi jeg har en knute på skjoldbruskkjertelen). Hvor vanlig er det med bivirkninger? Og hva er de vanligste bivirkningene?

3. Tidsaspekt. Hvor lenge må jeg prøve dette før jeg kan si om det virker/ikke virker?

4. Har litzium påvirkning på (i mitt tilfelle en allerede dårlig) søvnkvalitet?

5. Er det generellt mulig å medisinere en PF? Eller er det bare symptomlidelsene man kan avhjelpe med medisiner?

Dette ble mange spørsmål NHD, men du verden så takknemlig jeg blir hvis du har anledning til å svare på dette.

Vennlig hilsen Theos.

[Gjest Theos]

Vil bare i tillegg nevne at jeg har gjennomgått 4 mnd behandling i dagavdelingsnettverket og går fortiden i ettervernsgruppe.

[Gjest psykia]

Jeg har styra mye for å finne svaret til deg.... (ble nyskjerrig selv også....hehe)

Dette fant jeg:

"Egenskaper:

Klassifisering: Til profylakse av manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved maniske tilstander.

Absorpsjon: Langsomt, jevnt og fullstendig i løpet av 4-6 timer ved passasje av tabletten gjennom mave-tarmkanalen. Depottablettene gir en suksessiv utløsning av den aktive substans og en forlenget absorpsjon.

Fordeling: Raskt ekstracellulært, langsommere intracellulært. Absorpsjon skjer raskere enn fordeling.

Halveringstid: 7-20 timer ved normal nyrefunksjon.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Terapeutisk bredde er meget smal. Veiledende 0,5-0,8 mmol/liter. Under 0,3 mmol/liter sees sjelden effekt, 1,2-1,6 mmol/liter kan gi toksisk effekt og over 1,6 mmol/liter er det betydelig risiko for toksisk effekt.

Utskillelse: Hovedsakelig renalt. Store individuelle forskjeller i eliminasjonshastighet.

Indikasjoner: Profylaktisk overfor maniske og depressive faser i manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved maniske tilstander.

Kontraindikasjoner: Nedsatt nyrefunksjon, hjerte- og karsykdommer, forstyrrelse i væske- og elektrolyttbalansen, tendens til kramper. Graviditetens 1. trimester, amming.

Bivirkninger: Det er nøye sammenheng mellom serumkonsentrasjon og hyppighet og intensitet av bivirkninger. Unntak: Hypotyreose. Initialt sees særlig kvalme, løs avføring, fin håndtremor, nedsatt muskelkraft og polydipsi. Under vedlikeholdsbehandlingen: Hyppige (> 1/100): Tørste, tretthet i armer og ben, ødem, vektøkning (kan skyldes økt væske- eller kaloriinntak, - unngå kaloriholdige drikker). Endokrine: Hypotyreose, forhøyede TSH-verdier, struma. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Akne. Neurologiske: Fin håndtremor. Sentralnervesystemet: Svekket konsentrasjons- og reaksjonsevne. Sirkulatoriske: EKG-forandringer. Urogenitale: Økt urinmengde. Mindre hyppige: Hodepine. Hud: Psoriasis. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Sentralnervesystemet: Reversible parkinsonslignende symptomer. Sirkulatoriske: Ledningsendring i form av endret sinusaktivitet, atrioventrikulært trykk, paroksysmal venstregrensblokade og arytmier. Behandlingseffekt på hypomani kan iblant oppleves som nedstemthet og gi nedsatt libido. Toksiske litiumkonsentrasjoner kan gi neurologiske bivirkninger, samt nyrepåvirkning.

Forsiktighetsregler: Hjerte- og nyrestatus kontrolleres før behandling startes. Forsiktighet utvises ved behandling av eldre, somatisk svake og pasienter på saltfattig kost.

Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Går over i stor grad. Ved inntrådt graviditet seponeres litium i 1. trimester. En bør generelt være tilbakeholden med bruk av litium hos kvinner som kan tenkes å være eller bli gravide. Dersom litium er indisert hos kvinner i fertil alder, benyttes sikker prevensjon. Overgang i morsmelk: Går over i stor grad, amming bør unngås.

Interaksjoner: Preparatet bør ikke brukes samtidig med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs kan føre til økt serumkonsentrasjon av litium. Diuretika, saltfattig kost og andre forhold som nedsetter organismens natriuminnhold kan føre til økt serumkonsentrasjon av litium. Xantinderivater øker utskillelsen av litium, hvilket kan være av betydning ved f.eks. større konsumering av kaffe og te. (I: 133e psykoleptika, 139e litium)

Dosering: Dosen fastlegges etter bestemmelse av serumlitium. Serumkonsentrasjonen skal vanligvis ligge i området 0,5-0,8-1,2 mmol/liter. Blodprøve til bestemmelse av serumlitium skal alltid tas nøyaktig 12 timer etter siste kveldsdose og i «steady state». «Steady state» nås etter ca. 1 uke. Skal svelges hele. Profylaktisk ved manisk-depressiv sykdom: Initialt gis 1 depottablett morgen og kveld. Etter 1 uke bestemmes serumkonsentrasjonen 12 timer etter siste kveldsdose. 12-timers prøven gjentas 1-2 ganger med få dagers intervall. Ut fra den funne verdi beregnes vedlikeholdsdosen (det er proporsjonalitet mellom dose og serumkonsentrasjon). Veiledende vedlikeholdsdose er 4-10 depottabletter, vanligvis fordelt på en morgen- og kveldsdose. Doseøkning skjer gradvis, og 1 uke etter doseendring bestemmes serumlitium. Når ønsket vedlikeholdsdose er nådd, kontrolleres serumlitium 1 gang pr. uke i 1 måned. Deretter skjer kontroll 1 gang pr. måned i et halvt år. Dersom pasienten samarbeider godt, er det i den videre behandling tilstrekkelig med kontroll hver annen måned. Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig effektiv dose som ikke gir residiv. Etter minst et par år uten ubehag kan dosen forsiktig justeres nedover. Nivåer mellom 0,3-0,6 mmol/liter kan iblant gi tilstrekkelig profylaktisk effekt. I andre tilfeller kan det være nødvendig å gå opptil 0,9-1,2 mmol/liter. NB! Bestemmelse av serumlitium må alltid foretas ved tegn til intoksikasjon. Hyppig kontroll nødvendig ved endring i nyrefunksjonen, ved graviditet, før og etter fødsel, ved diuretikaterapi, nedsatt/økt saltinntak, sykdomstilstander med feber, svette, brekninger og diaré. Terapeutisk ved akutte maniske tilstander: Behandlingen skal kun skje i avdelinger med adgang til hurtig bestemmelse av serumlitiumkonsentrasjonen. Veiledende døgndose initialt er 8 depottabletter (48 mmol) fordelt på 4 doser. Når den nødvendige dose er nådd, hvilket kontrolleres ved å bestemme serumlitium 1 uke etter siste doseendring, skjer behandlingen som ved profylaktisk behandling.

Overosering/Forgiftning: Symptomer: Ved serumkonsentrasjoner over 1,6 mmol/liter er det risiko for intoksikasjonssymptomer som agitasjon, rastløshet, kraftig tremor, abnormt søvnbehov, muskelslapphet, ataksi, dysartri, svimmelhet, synsforstyrrelser, kvalme, brekninger, vedvarende diaré, polydipsi og polyuri. Pasient og pårørende skal være gjort kjent med symptomene, og lege skal straks kontaktes for kontroll av serumlitium. Ved alvorlig intoksikasjon inntrer bevisstløshet, muskelhypertoni med hyperaktive dype reflekser, generell tremor, rykninger i armer og ben og undertiden epileptiske anfall. Symptomene er ofte asymmetriske og kan derfor forveksles med apoplexia cerebri. Behandling: Adekvat væsketilførsel. Hemodialyse er aktuelt, særlig ved nyreinsuffisiens. (F: 54d litiumsalter til medisinsk bruk)

Pakninger og priser: 100 stk. kr 103,10 250 stk. kr 194,80."

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg har ikke erfaring med litium ved BPD. Deriomot har jeg god erfaring med Lamictal.

2. Det skal mye til for at bivirkninger skal skape like mye problem som BPD.

De vanligste bivirkninger (av litium) er en lett skjelving på hendene og noe løsere avføring.

En ser innimellom nedsatt (hypotyreose) stoffskifte, særlig hos middelaldrende. T4 og TSH (stoffskifteprøver) må tas halvårlig.

3. 3-6 mnd

4. Ikke direkte, men muligens inndirekte. Dersom det hjelper for grunnlidelsen, vil sikkert også søvnen bedres.

5. Det finnes ikke et felles svar for alle PF.

For BPD er det stemningsstabilisator (MS) og SSRI som er mest brukt. Det begynner nå å komme lovende studier på små doser av de nye antipsykotika som f.eks. Zyprexa.

Medikamentell behandling alene er nok ikke tilstrekkelig ved BPD.

[Gjest Theos]

1. Jeg har ikke erfaring med litium ved BPD. Deriomot har jeg god erfaring med Lamictal.

2. Det skal mye til for at bivirkninger skal skape like mye problem som BPD.

De vanligste bivirkninger (av litium) er en lett skjelving på hendene og noe løsere avføring.

En ser innimellom nedsatt (hypotyreose) stoffskifte, særlig hos middelaldrende. T4 og TSH (stoffskifteprøver) må tas halvårlig.

3. 3-6 mnd

4. Ikke direkte, men muligens inndirekte. Dersom det hjelper for grunnlidelsen, vil sikkert også søvnen bedres.

5. Det finnes ikke et felles svar for alle PF.

For BPD er det stemningsstabilisator (MS) og SSRI som er mest brukt. Det begynner nå å komme lovende studier på små doser av de nye antipsykotika som f.eks. Zyprexa.

Medikamentell behandling alene er nok ikke tilstrekkelig ved BPD.

Du er en knupp!

[Gjest Theos]

Jeg har styra mye for å finne svaret til deg.... (ble nyskjerrig selv også....hehe)

Dette fant jeg:

"Egenskaper:

Klassifisering: Til profylakse av manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved maniske tilstander.

Absorpsjon: Langsomt, jevnt og fullstendig i løpet av 4-6 timer ved passasje av tabletten gjennom mave-tarmkanalen. Depottablettene gir en suksessiv utløsning av den aktive substans og en forlenget absorpsjon.

Fordeling: Raskt ekstracellulært, langsommere intracellulært. Absorpsjon skjer raskere enn fordeling.

Halveringstid: 7-20 timer ved normal nyrefunksjon.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Terapeutisk bredde er meget smal. Veiledende 0,5-0,8 mmol/liter. Under 0,3 mmol/liter sees sjelden effekt, 1,2-1,6 mmol/liter kan gi toksisk effekt og over 1,6 mmol/liter er det betydelig risiko for toksisk effekt.

Utskillelse: Hovedsakelig renalt. Store individuelle forskjeller i eliminasjonshastighet.

Indikasjoner: Profylaktisk overfor maniske og depressive faser i manisk-depressiv sykdom. Terapeutisk ved maniske tilstander.

Kontraindikasjoner: Nedsatt nyrefunksjon, hjerte- og karsykdommer, forstyrrelse i væske- og elektrolyttbalansen, tendens til kramper. Graviditetens 1. trimester, amming.

Bivirkninger: Det er nøye sammenheng mellom serumkonsentrasjon og hyppighet og intensitet av bivirkninger. Unntak: Hypotyreose. Initialt sees særlig kvalme, løs avføring, fin håndtremor, nedsatt muskelkraft og polydipsi. Under vedlikeholdsbehandlingen: Hyppige (> 1/100): Tørste, tretthet i armer og ben, ødem, vektøkning (kan skyldes økt væske- eller kaloriinntak, - unngå kaloriholdige drikker). Endokrine: Hypotyreose, forhøyede TSH-verdier, struma. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Akne. Neurologiske: Fin håndtremor. Sentralnervesystemet: Svekket konsentrasjons- og reaksjonsevne. Sirkulatoriske: EKG-forandringer. Urogenitale: Økt urinmengde. Mindre hyppige: Hodepine. Hud: Psoriasis. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Sentralnervesystemet: Reversible parkinsonslignende symptomer. Sirkulatoriske: Ledningsendring i form av endret sinusaktivitet, atrioventrikulært trykk, paroksysmal venstregrensblokade og arytmier. Behandlingseffekt på hypomani kan iblant oppleves som nedstemthet og gi nedsatt libido. Toksiske litiumkonsentrasjoner kan gi neurologiske bivirkninger, samt nyrepåvirkning.

Forsiktighetsregler: Hjerte- og nyrestatus kontrolleres før behandling startes. Forsiktighet utvises ved behandling av eldre, somatisk svake og pasienter på saltfattig kost.

Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Går over i stor grad. Ved inntrådt graviditet seponeres litium i 1. trimester. En bør generelt være tilbakeholden med bruk av litium hos kvinner som kan tenkes å være eller bli gravide. Dersom litium er indisert hos kvinner i fertil alder, benyttes sikker prevensjon. Overgang i morsmelk: Går over i stor grad, amming bør unngås.

Interaksjoner: Preparatet bør ikke brukes samtidig med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs kan føre til økt serumkonsentrasjon av litium. Diuretika, saltfattig kost og andre forhold som nedsetter organismens natriuminnhold kan føre til økt serumkonsentrasjon av litium. Xantinderivater øker utskillelsen av litium, hvilket kan være av betydning ved f.eks. større konsumering av kaffe og te. (I: 133e psykoleptika, 139e litium)

Dosering: Dosen fastlegges etter bestemmelse av serumlitium. Serumkonsentrasjonen skal vanligvis ligge i området 0,5-0,8-1,2 mmol/liter. Blodprøve til bestemmelse av serumlitium skal alltid tas nøyaktig 12 timer etter siste kveldsdose og i «steady state». «Steady state» nås etter ca. 1 uke. Skal svelges hele. Profylaktisk ved manisk-depressiv sykdom: Initialt gis 1 depottablett morgen og kveld. Etter 1 uke bestemmes serumkonsentrasjonen 12 timer etter siste kveldsdose. 12-timers prøven gjentas 1-2 ganger med få dagers intervall. Ut fra den funne verdi beregnes vedlikeholdsdosen (det er proporsjonalitet mellom dose og serumkonsentrasjon). Veiledende vedlikeholdsdose er 4-10 depottabletter, vanligvis fordelt på en morgen- og kveldsdose. Doseøkning skjer gradvis, og 1 uke etter doseendring bestemmes serumlitium. Når ønsket vedlikeholdsdose er nådd, kontrolleres serumlitium 1 gang pr. uke i 1 måned. Deretter skjer kontroll 1 gang pr. måned i et halvt år. Dersom pasienten samarbeider godt, er det i den videre behandling tilstrekkelig med kontroll hver annen måned. Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig effektiv dose som ikke gir residiv. Etter minst et par år uten ubehag kan dosen forsiktig justeres nedover. Nivåer mellom 0,3-0,6 mmol/liter kan iblant gi tilstrekkelig profylaktisk effekt. I andre tilfeller kan det være nødvendig å gå opptil 0,9-1,2 mmol/liter. NB! Bestemmelse av serumlitium må alltid foretas ved tegn til intoksikasjon. Hyppig kontroll nødvendig ved endring i nyrefunksjonen, ved graviditet, før og etter fødsel, ved diuretikaterapi, nedsatt/økt saltinntak, sykdomstilstander med feber, svette, brekninger og diaré. Terapeutisk ved akutte maniske tilstander: Behandlingen skal kun skje i avdelinger med adgang til hurtig bestemmelse av serumlitiumkonsentrasjonen. Veiledende døgndose initialt er 8 depottabletter (48 mmol) fordelt på 4 doser. Når den nødvendige dose er nådd, hvilket kontrolleres ved å bestemme serumlitium 1 uke etter siste doseendring, skjer behandlingen som ved profylaktisk behandling.

Overosering/Forgiftning: Symptomer: Ved serumkonsentrasjoner over 1,6 mmol/liter er det risiko for intoksikasjonssymptomer som agitasjon, rastløshet, kraftig tremor, abnormt søvnbehov, muskelslapphet, ataksi, dysartri, svimmelhet, synsforstyrrelser, kvalme, brekninger, vedvarende diaré, polydipsi og polyuri. Pasient og pårørende skal være gjort kjent med symptomene, og lege skal straks kontaktes for kontroll av serumlitium. Ved alvorlig intoksikasjon inntrer bevisstløshet, muskelhypertoni med hyperaktive dype reflekser, generell tremor, rykninger i armer og ben og undertiden epileptiske anfall. Symptomene er ofte asymmetriske og kan derfor forveksles med apoplexia cerebri. Behandling: Adekvat væsketilførsel. Hemodialyse er aktuelt, særlig ved nyreinsuffisiens. (F: 54d litiumsalter til medisinsk bruk)

Pakninger og priser: 100 stk. kr 103,10 250 stk. kr 194,80."

Tusen takk for omtanken og nyttig informasjon! Det kommer godt med i et ambivalent sinn.

Hva skulle jeg gjort uten dette forumet og all varme og omtanke som finnes her?

*klem*