Behandleren min så på meg hele timen…

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde jo ikke svar til han. Da må jo han stille et motspørsmål. Det er normalt, i andre samtaler. 

Anonymkode: 57492...8f1

Terapi foregår ikke som andre samtaler. Som du sier forventer man motsvar i «alle» andre samtaler. Plutselig kan man i terapi oppleve å bli konfrontert med øredøvende stillhet. At du til slutt valgte å forlate terapirommet før timen var over kan jo også si noe. Denne tausheten fra terapeutens side var det motsatte av hva du forventet, og siden du valgte å opprette en tråd om det vil jeg tro det skapte en del usikkerhet. Noe som kan ha en hensikt. Min behandler svarer meg ikke alltid umiddelbart og vi kan en sjelden gang i blant ende opp med å sitte i stillhet. Hvis jeg nå tolket det riktig så var dette første time eller en av de første timene hos denne behandleren? Da er jeg enig i at det er noe merkelig at han satt der i stillhet. 

[psykedeliker]

skogbrann skrev (4 minutter siden):

Terapi foregår ikke som andre samtaler.

Hvorfor skal ikke terapi foregå som andre samtaler?

[skogbrann]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal ikke terapi foregå som andre samtaler?

Da kunne man vel like gjerne ha pratet med sin egen mor, en venn eller en tilfeldig fremmed på byen for den slags skyld. 

[psykedeliker]

skogbrann skrev (Akkurat nå):

Da kunne man vel like gjerne ha pratet med sin egen mor, en venn eller en tilfeldig fremmed på byen for den slags skyld.

Nei, for behandleren har en fagkompetanse som ikke alle andre har.

Men det besvarer ikke spørsmålet om hvorfor samtaler i et terapirom ikke skal foregå som alle andre samtaler.

[skogbrann]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Nei, for behandleren har en fagkompetanse som ikke alle andre har.

Men det besvarer ikke spørsmålet om hvorfor samtaler i et terapirom ikke skal foregå som alle andre samtaler.

I terapi er hovedfokuset på pasienten, og det er lite fokus på terapeuten annet enn i relasjon til pasienten. I en "vanlig" samtale følger man andre implisitte normer og regler enn i et terapirom. Man bruker ikke hele samtalen til å snakke om seg selv og sine problemer. Det sier seg selv at hvilke retningslinjer en samtale har betinges av hvilken rolle man innehar, og hvilke roller samtalepartneren(e) har. Dette er satt på spissen, men et sitat fra Shakespear kan være passende: "All the world's a stage, and all the men and women merely players. They have their exits and their entrances; And one man in his time plays many parts." 

[Trinity80]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Nei, for behandleren har en fagkompetanse som ikke alle andre har.

Men det besvarer ikke spørsmålet om hvorfor samtaler i et terapirom ikke skal foregå som alle andre samtaler.

Man kan sitte å besvare spørsmål på rekke og rad i behandling. Somatisk som psykisk. Det er jo ikke en naturlig samtale?

[psykedeliker]

skogbrann skrev (1 time siden):

I en "vanlig" samtale følger man andre implisitte normer og regler enn i et terapirom.

Som for eksempel? Og hvis det er tilfelle, hvorfor skal de ikke også følges i et terapirom? Pasienter er ikke tankelesere, så det er urimelig å kreve at de skal kjenne til regler og rutiner det ikke opplyses om. (Helsetjenestene mottar også et stort antall klager på manglende informasjon til pasienter.)

Trinity80 skrev (1 time siden):

Man kan sitte å besvare spørsmål på rekke og rad i behandling. Somatisk som psykisk. Det er jo ikke en naturlig samtale?

Man kan gjøre det, men det betyr ikke at man må. Som pasient kan man kreve at det velges en annen og mer hensiktsmessig tilnærming dersom samtalene ikke fører noe sted.

[Trinity80]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Man kan gjøre det, men det betyr ikke at man må. Som pasient kan man kreve at det velges en annen og mer hensiktsmessig tilnærming dersom samtalene ikke fører noe sted.

Jeg ser det slik: Ved klinisk så betyr dette observasjon. Observasjon er ikke alltid gjort gjennom samtaler. Det gjelder både psykisk og somatisk. Man kan for eksempel ikke få en dødssyk pasient i tale, og må derfor gjøre en klinisk vurdering.

Hva tenker du der? (Spennende diskusjon btw).

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Jeg ser det slik: Ved klinisk så betyr dette observasjon.

Det er mulig, men informasjons- og veiledningsplikten gjelder uansett. Og det er heller ikke alt man kan avdekke gjennom observasjon, f.eks. de rasjonelle begrunnelsene pasienten har for sine utsagn og handlinger.

Men nå vet vi i utgangspunktet ikke hva slags behandling TS går til. Det kan være så mangt.

[nachnoo]

Samtale mellom venner/bekjente og samtaleterapi er to helt ulike ting. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (12 timer siden):

Nei, for behandleren har en fagkompetanse som ikke alle andre har.

Men det besvarer ikke spørsmålet om hvorfor samtaler i et terapirom ikke skal foregå som alle andre samtaler.

Det er litt slitsomt med denne meningsløse kveruleringen i så mange tråder.

Anonymkode: 2ce0d...cba

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 21.11):

Jeg tenkte at jeg skulle gå, så gikk jeg. 

Anonymkode: 57492...8f1

Jeg har et konkret tips til deg: Selv pleier jeg å si at "nå fikk jeg en stor trang til å gå", og vi får anledning til å undersøke følelsen. Hvorfor den kom og hva den inneholder. Om jeg ev. blir taus i en periode som er for lenge for det som er normalt for meg, kan terapeuten undersøke med å spørre "du ble stille, vil du dele hva du tenker på?".

 

En gang for noen år siden valgte jeg i fortvilelse å gå fra timen uten å kommunisere hva jeg tenkte og følte - det ble absolutt ingen god situasjon og ikke verdt å gjenta... Som terapeuten min sier: "Her på kontoret håndterer vi vanskelige følelser gjennom å snakke om de."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 21.56):

 

Hvordan tenker du at behandlingen skal kunne funke hvis du ikke vil slippe noen inn og ikke vil gråte?

Anonymkode: d7fdb...17f

Det jeg tenker er at vi kan snakke sånn normalt, uten at jeg må sitter der å gråte. Jeg blir sliten av det i tillegg ødelegger det resten av dagen min. 

Anonymkode: 57492...8f1

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (14 timer siden):

Det er mulig, men informasjons- og veiledningsplikten gjelder uansett. Og det er heller ikke alt man kan avdekke gjennom observasjon, f.eks. de rasjonelle begrunnelsene pasienten har for sine utsagn og handlinger.

Men nå vet vi i utgangspunktet ikke hva slags behandling TS går til. Det kan være så mangt.

Jeg går i en form for traumeterapi - samtale ‘’terapi’’. 

Anonymkode: 57492...8f1

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg har et konkret tips til deg: Selv pleier jeg å si at "nå fikk jeg en stor trang til å gå", og vi får anledning til å undersøke følelsen. Hvorfor den kom og hva den inneholder. Om jeg ev. blir taus i en periode som er for lenge for det som er normalt for meg, kan terapeuten undersøke med å spørre "du ble stille, vil du dele hva du tenker på?".

 

En gang for noen år siden valgte jeg i fortvilelse å gå fra timen uten å kommunisere hva jeg tenkte og følte - det ble absolutt ingen god situasjon og ikke verdt å gjenta... Som terapeuten min sier: "Her på kontoret håndterer vi vanskelige følelser gjennom å snakke om de."

Ja jo men skal jeg liksom si det muntlig til behandleren? Jeg fikk akutt trang til forlate området. Skal jeg liksom bare si høyt hva jeg tenker mener du? Da kan jeg jo også si at behandleren ikke er god i jobben sin. Jeg liker ikke at han ble stille - da blir jeg usikker. Så så han på meg som om han kunne se igjennom meg. 

Anonymkode: 57492...8f1

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (19 timer siden):

I terapi er hovedfokuset på pasienten, og det er lite fokus på terapeuten annet enn i relasjon til pasienten. I en "vanlig" samtale følger man andre implisitte normer og regler enn i et terapirom. Man bruker ikke hele samtalen til å snakke om seg selv og sine problemer. Det sier seg selv at hvilke retningslinjer en samtale har betinges av hvilken rolle man innehar, og hvilke roller samtalepartneren(e) har. Dette er satt på spissen, men et sitat fra Shakespear kan være passende: "All the world's a stage, and all the men and women merely players. They have their exits and their entrances; And one man in his time plays many parts." 

Ok men at det virket som han var liksom en feil match hvis du skjønner. 

Anonymkode: 57492...8f1

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg går i en form for traumeterapi - samtale ‘’terapi’’. 

Du får spørre i neste time hvordan terapien er ment å fungere. Uansett er det terapeuten som jobber for deg, ikke omvendt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det jeg tenker er at vi kan snakke sånn normalt, uten at jeg må sitter der å gråte. Jeg blir sliten av det i tillegg ødelegger det resten av dagen min. 

Anonymkode: 57492...8f1

Du forstår at behandling vil være slitsomt? 

Anonymkode: d7fdb...17f

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jo men skal jeg liksom si det muntlig til behandleren? Jeg fikk akutt trang til forlate området. Skal jeg liksom bare si høyt hva jeg tenker mener du?

I prinsippet for terapirelasjoner ja, men i akkurat ditt tilfelle vil jeg si nei. Kan du forstå hvorfor?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg liker ikke at han ble stille - da blir jeg usikker.

Du sto selv fritt til å bryte stillheten dersom du opplevde den som ubehagelig. Han hadde ikke gitt deg munnkurv. Her setter du hele situasjonen på hodet. Det var du som ikke sa noe i utgangspunktet. Jeg kan også være mye stille i terapitimene, men legger aldri ansvaret over på terapeuten for egen stillhet.

 

Du kan f.eks. si hva du opplever er ubehagelig med stillheten, hva du tenker på eller si noe du opplever er problematisk i hverdagen. Ta ansvar for egen terapi.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

I prinsippet for terapirelasjoner ja, men i akkurat ditt tilfelle vil jeg si nei. Kan du forstå hvorfor?

Du sto selv fritt til å bryte stillheten dersom du opplevde den som ubehagelig. Han hadde ikke gitt deg munnkurv. Her setter du hele situasjonen på hodet. Det var du som ikke sa noe i utgangspunktet. Jeg kan også være mye stille i terapitimene, men legger aldri ansvaret over på terapeuten for egen stillhet.

 

Du kan f.eks. si hva du opplever er ubehagelig med stillheten, hva du tenker på eller si noe du opplever er problematisk i hverdagen. Ta ansvar for egen terapi.

Nei, kan du fortelle meg hvorfor dette bare gjelder meg? Jeg er ikke veldig motivert til og fortsette dette etter denne ene gangen. Jeg synes det var helt bortkastet tid… men jeg gir lett opp, på sånne ting. 

Anonymkode: 57492...8f1