Hvor sterke magesmerter kan psyken gi?

[Angstlei]

Bror klager konstant over enorme magesmerter, han ringer fastlegen, legevakten og 113 flere ganger om dagen, i tillegg til å ringe meg konstant. 
Når han var innlagt på dps klaget han også, men de sa det var psykisk, viste seg da og være en betennelse i galleblæren. Han måtte ligge med dren etc. med antibiotika etc. noen mnd’er senere ble galleblæra fjernet. 
Uansett, han har tatt CT av magen som ikke viste mye bortsett fra ett lite brokk som det ikke gjøres noe med. 
Er også tatt alt mulig av blodprøver. 
Han er ikke forstoppet, eller har allergier. 

Kan psyken gi så enorme smerter i magen?

Noen som har gode råd å gi? Både med tanke på om det er noe fysisk som kan undersøkes, hvis ikke hvordan bør jeg snakke med han når han klager?

[AnonymBruker]

Jeg hadde enorme magesmerter en dag noen uker etter en voldtekt. Begynte tidlig om morgenen. Ga seg ikke. Dro til fastlegen på akuttime. Hun sa: det er nok angst dette, og ga meg noen sobril jeg kunne ta med hjem. Det hjalp og hun hadde rett. Magesmertene roet seg og kom ikke tilbake heller etter den dagen. 

Anonymkode: e999f...e89

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (28 minutter siden):

Bror klager konstant over enorme magesmerter, han ringer fastlegen, legevakten og 113 flere ganger om dagen, i tillegg til å ringe meg konstant. 
Når han var innlagt på dps klaget han også, men de sa det var psykisk, viste seg da og være en betennelse i galleblæren. Han måtte ligge med dren etc. med antibiotika etc. noen mnd’er senere ble galleblæra fjernet. 
Uansett, han har tatt CT av magen som ikke viste mye bortsett fra ett lite brokk som det ikke gjøres noe med. 
Er også tatt alt mulig av blodprøver. 
Han er ikke forstoppet, eller har allergier. 

Kan psyken gi så enorme smerter i magen?

Noen som har gode råd å gi? Både med tanke på om det er noe fysisk som kan undersøkes, hvis ikke hvordan bør jeg snakke med han når han klager?

Når han har så sterke smerter burde han bli videre utredet.
Første gang han hadde smerter sa de jo at det var psykisk, men det viste seg å være fysisk. 

Anonymkode: 31f7c...39b

[AnonymBruker]

Det er mulig.

Anonymkode: 786b8...2be

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når han har så sterke smerter burde han bli videre utredet.
Første gang han hadde smerter sa de jo at det var psykisk, men det viste seg å være fysisk. 

Anonymkode: 31f7c...39b

Han hatt smertene så lenge, ca. 6 mnd’er, så det utelukker vel noe alvorlig/eller akutt, men skjønner hans desperasjon.
Hva bør han be legen om å sjekke? Virker jo som om de har utelukket det fysiske, er det de sier.
Det rare er at han virker psykisk bedre enn på lenge, klager ikke over angst, er smertene som er hovedproblemet, er så rart at magen er så vond da. Han har også gått opp fra 75kg til 93kg, men det skyldes vel at han sluttet å røyke. Utifra det han sier så er smertene høyt oppe på venstresiden. Hadde det vært luftsmerter hadde det vel gjort vondt lengre nede. Han han også noe problemer med nyrene og prostata, de driver og utreder det, men vet ikke om det kan ha sammenheng, isåfall burde de jo sagt det.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når din bror har så sterke smerter burde han bli videre utredet.
Første gang han hadde smerter sa de jo at det var psykisk, men det viste seg å være fysisk. 

Anonymkode: 31f7c...39b

Om tilstanden er avklart, vet en at det ikke vil være angstdempende å gi flere undersøkelser. Heller stole på at legene ikke har funnet noen somatisk årsak. Det at han opplever seg avvist av hjelpeapparatet ved mange henvendelser, er helt uunngåelig når han ringer nødetater og hjelpeapparatet så hyppig, og den siste som tjener på det på sikt er ham selv.

 

Smerter som en ikke finner noen somatisk årsak til, kan komme av angst, depresjon, livsbelastende hendelser, at en står i mye stress over tid etc., noe som også fører til en reaksjon i både kropp og hode. Smerter i seg selv er en subjektiv opplevelse og oppfattelsen av smerte sitter primært mellom ørene - også når de har en fysisk årsak.

 

Om en f.eks. er redd eller bekymret før/etter en operasjon, kan det i seg selv øke opplevelsen av smerte. Det er en grunn til at anestesileger/sykepleiere har et stort fokus på å trygge pasienten i det en legges i narkose.

 

PS: Jeg har sitert en, men svaret er rettet mot TS om sin bror...

Endret 18. juni av Eva Sofie
Presisering.

[Den forsvunne diamanten]

Har han noe andre symptomer, diaré, kvalme eller oppkast?

[Angstlei]

Den forsvunne diamanten skrev (44 minutter siden):

Har han noe andre symptomer, diaré, kvalme eller oppkast?

Nei

[Trinity80]

Hadde dere ikke vært avhengige, for så å bli brått seponert av legen? I så fall kan dette være en årsak.

Ved angst og depresjon er det dårligere flyt av blodet til fordøyelsessystemet, og dette kan gi mye smerter. Å ligge i ro for lenge/ inaktivitet kan også gi forstoppelse og store magesmerter.

Han har nok fått brukt opp helsevesenet flittig, og blir kanskje heller ikke tatt på alvor lenger. Det er ofte problematikken rundt ressurskrevende individer, når de først trenger somatisk hjelp så blir de ikke hørt. 

[Angstlei]

Trinity80 skrev (30 minutter siden):

Hadde dere ikke vært avhengige, for så å bli brått seponert av legen? I så fall kan dette være en årsak.

Ved angst og depresjon er det dårligere flyt av blodet til fordøyelsessystemet, og dette kan gi mye smerter. Å ligge i ro for lenge/ inaktivitet kan også gi forstoppelse og store magesmerter.

Han har nok fått brukt opp helsevesenet flittig, og blir kanskje heller ikke tatt på alvor lenger. Det er ofte problematikken rundt ressurskrevende individer, når de først trenger somatisk hjelp så blir de ikke hørt. 

Han ble for hurtig seponert i begynnelsen, men det er lenge siden, han har ligget jevnt på dosene nå.
Når han var på dps hadde han problemer med forstoppelse, men tror det skyltes nobligan, denne har han sluttet hel på nå.
Ja, han har nok uten tvil ringt lege etc. for mye, har ringt meg for mye også 30-45 ganger om dagen.
Jeg jobber med å sette grenser, men sliter veldig. Får veldig angst når jeg blokker eller ikke svarer han, men er helt utslitt.
Må bruke de siste kreftene jeg har på flytting. Har ikke sovet skikkelig på to dager nå og har hatt skikkelig angst i hele dag ☹️

[knas]

Kom på at jeg kjente ei som hadde så sterke magesmerter lenge. Psykiateren sa det var psykisk. En nyutdannet psykepleier syntes hun det var grunn til å sjekke om det var galle- eller nyrestein (husker ikke hva). og jammen var det ikke det! Hun smelte steinene i bordet foran psykiateren etter operasjonen  og sa "her ser du psyken min!!"  😅

Endret 18. juni av knas

[Trinity80]

Angstlei skrev (1 time siden):

Han ble for hurtig seponert i begynnelsen, men det er lenge siden, han har ligget jevnt på dosene nå.
Når han var på dps hadde han problemer med forstoppelse, men tror det skyltes nobligan, denne har han sluttet hel på nå.
Ja, han har nok uten tvil ringt lege etc. for mye, har ringt meg for mye også 30-45 ganger om dagen.
Jeg jobber med å sette grenser, men sliter veldig. Får veldig angst når jeg blokker eller ikke svarer han, men er helt utslitt.
Må bruke de siste kreftene jeg har på flytting. Har ikke sovet skikkelig på to dager nå og har hatt skikkelig angst i hele dag ☹️

Forstår, veldig trist å høre.

Du trenger ikke blokke han/ ikke svare han. Bare sett demping på varsler fra ham, så svarer du når du selv har lyst/ energi. Prøv det ut f.eks. i noen minutter og så setter du varslene på demping lenger og lenger når du har blitt mer vant.

Du må spare deg selv for deg selv også. 

[Angstlei]

knas skrev (3 timer siden):

Kom på at jeg kjente ei som hadde så sterke magesmerter lenge. Psykiateren sa det var psykisk. En nyutdannet psykepleier syntes hun det var grunn til å sjekke om det var galle- eller nyrestein (husker ikke hva). og jammen var det ikke det! Hun smelte steinene i bordet foran psykiateren etter operasjonen  og sa "her ser du psyken min!!"  😅

Han har mest vondt midt i magen, ikke ryggen. Hadde selv gallesteinsanfall i 6 mnd’er før de fant ut av det (i etterkant burde det vært en lett diagnose å stille). 
Lå i smerter utenfor kontoret til fastlegen, men han ville ikke ta meg imot, sa det var angst. Heldigvis var det en annen lege som tok meg imot. Jeg hadde steiner som hadde satt seg fast i gallegangene og utviklet gulsott i øynene. Han ga meg sterke smertestillende og ringte sykehuset i tilfelle jeg fikk feber siden det da kunne være dødelig og jeg måtte opereres umiddelbart . Fikk heldigvis ikke det og ble operert uken etter. Så er skummelt når man ikke blir tatt på alvor grunnet angst.

Han har aldri før klaget eller vært hypokonder, selv når han har hatt virkelige smerter sa han aldri ett ord. Syntes derfor det er litt rart, også siden han er mye bedre psykisk ellers. 

[Eva Sofie]

Angstlei skrev (7 timer siden):

Han har mest vondt midt i magen, ikke ryggen. Hadde selv gallesteinsanfall i 6 mnd’er før de fant ut av det (i etterkant burde det vært en lett diagnose å stille). 
Lå i smerter utenfor kontoret til fastlegen, men han ville ikke ta meg imot, sa det var angst. Heldigvis var det en annen lege som tok meg imot. Jeg hadde steiner som hadde satt seg fast i gallegangene og utviklet gulsott i øynene. Han ga meg sterke smertestillende og ringte sykehuset i tilfelle jeg fikk feber siden det da kunne være dødelig og jeg måtte opereres umiddelbart . Fikk heldigvis ikke det og ble operert uken etter. Så er skummelt når man ikke blir tatt på alvor grunnet angst.

Ja, det er det. Og det begynner å bli litt mer oppmerksomhet rundt det, men det gjenstår trolig et langvarig holdningsarbeid å helsevesenet burde hatt mer oppmerksomhet på det generelt... En rapport fra Ukom konstaterte i fjor høst at for psykiatriske pasienter er det mer krevende å få stilt en diagnose mot somatiske helseplager bl.a. av årsaker du nevner. Også det at en del kan bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for å få hjelp når det viser seg i ettertid at en somatisk avdeling hadde vært det riktige stedet.

 

Les innledende artikkel på nettsidene til Ukom.no her.

 

Det finnes et samtaleverktøy som rulles ut blant fastleger nå, som skal bidra til at pasienter med komplekse tilstander tas mer på alvor og ikke avfeies med at "det er trolig psykisk". Selv om noe er psykisk, er det absolutt reelt og det svekker livskvaliteten. Det handler like mye om verdighet som å oppleve at en blir tatt på alvor.

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Ja, det er det. Og det begynner å bli litt mer oppmerksomhet rundt det, men det gjenstår trolig et langvarig holdningsarbeid å helsevesenet burde hatt mer oppmerksomhet på det generelt... En rapport fra Ukom konstaterte i fjor høst at for psykiatriske pasienter er det mer krevende å få stilt en diagnose mot somatiske helseplager bl.a. av årsaker du nevner. Også det at en del kan bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for å få hjelp når det viser seg i ettertid at en somatisk avdeling hadde vært det riktige stedet.

 

Les innledende artikkel på nettsidene til Ukom.no her.

 

Det finnes et samtaleverktøy som rulles ut blant fastleger nå, som skal bidra til at pasienter med komplekse tilstander tas mer på alvor og ikke avfeies med at "det er trolig psykisk". Selv om noe er psykisk, er det absolutt reelt og det svekker livskvaliteten. Det handler like mye om verdighet som å oppleve at en blir tatt på alvor.

Har fått med meg denne implementeringen.

Her er det snakk om pasienter som er krevende, og som ønsker kontakt med helsevesenet for ofte. Hva gjør man med disse?

Det er jo for pasientens beste med tydelige grenser, slik at både hjelpen fordeles korrekt og at de blir tatt på alvor når det først oppstår noe kritisk.

Eksempel: En person kontakter nødetaten 20 ganger hver dag og truer med å ta livet sitt.

Eksempel 2.0: En annen person ringer psykisk legevakt ved hver angstanfall, og nekter å ta medikamenter. Eventuelt er såkalt behandling-resistent.

Det er slike eksempler jeg siktet til ☺️

 

[AnonymBruker]

Jeg har en nær slektning som roper ulv ulv hele tiden, og alltid har smerter og ubehag. En enkel ting som å ikke ha vært på do på to dager blir voldsomt dramatisk og må snakkes om hele tiden. Når dette pågår over mange år blir man som pårørende så sliten at man må skru av for å overleve. Da denne personen så begynte å klage over ryggsmerter gikk det i "ulv, ulv"-boksen. Viste seg til slutt at hn hadde brudd i ryggen og ble operert. Ingen av oss pårørende føler dårlig samvittighet for det. Operasjonen er over, og klaginga er i gang igjen. Det tapper oss for krefter og påvirker livskvaliteten. 

Anonymkode: 6eb8e...82c