Å jobbe med depersonalisering i terapi

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (9 minutter siden):

GAL = generalisert angstlidelse. Jeg er gal da jeg har denne diagnosen 😎

Ved schizofreni så må man fylle ett sett med kriterier ja. 

SML som er en god kilde sier dette:

 

Intet enkelt symptom er spesifikt eller unikt for schizofreni. Symptomene kan også sees ved andre psykotiske lidelser og også ved andre psykiske lidelser (for eksempel depressive lidelser og personlighetsforstyrrelser).

De viktigste og mest karakteristiske symptomene ved schizofreni kan grupperes i de positive og negative symptomene.

😎

Jeg synes det er veldig skremmende å ha denne depersonaliseringen og derealiseringen. Det føles så konstant. Som om noe er annerledes inni meg. Også blir jeg redd og desperat av det. Og klarer ikke «skjerpe» meg eller fremkalle noe annet. Klarer ikke finne «meg». 
Blir litt som å bare eksistere i et tomrom

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 minutter siden):

Endre reaksjon er som å trene en muskel. Krevende og krever tid, men er beste måten å få det bedre. 

Ja. Det har nesten blitt en automatisert vane å være i en angsttilstand. 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (1 time siden):

GAL = generalisert angstlidelse. Jeg er gal da jeg har denne diagnosen 😎

Ved schizofreni så må man fylle ett sett med kriterier ja. 

SML som er en god kilde sier dette:

 

Intet enkelt symptom er spesifikt eller unikt for schizofreni. Symptomene kan også sees ved andre psykotiske lidelser og også ved andre psykiske lidelser (for eksempel depressive lidelser og personlighetsforstyrrelser).

De viktigste og mest karakteristiske symptomene ved schizofreni kan grupperes i de positive og negative symptomene.

Jeg tror jeg er veldig redd for at jeg har en eller annen slik diagnose/lidelse, men sannsynligheten er jo heller at det er angst eller noe sånt. Men det er veldig skremmende å oppleve- at man ikke er seg selv eller har helt kontroll 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

 

Fikk Cipralex som behandler angst og depresjon.

Har i flere omganger vært lange runder for å ‘jobbe med ting’. Uten hell.

Eksempel: jeg har insomni fordi jeg lå lenge på sykehus med store fysiske smerter og skader. Grunnen til insomni fant vi ut var frykten for å dø på grunn av dette. Man kan ikke ‘jobbe’ med årsaken fordi det er fortid. Jeg lærte meg heller å lukke øynene i frykt og masse tanker - og ila noen måneder sov jeg mye bedre. Men det var en prosess.

Har derfor ikke helt troen på å ta tak i tid fra langt tilbake i fortiden, det for man ikke endret. Men man kan etter mye øvelse endre fysisk og psykisk reaksjon til samme problematikk. 

Hvordan klarte du jobbe med å være i det ubehaget med frykt,symptomer og rare tanker?

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (4 timer siden):

GAL = generalisert angstlidelse. Jeg er gal da jeg har denne diagnosen 😎

Ved schizofreni så må man fylle ett sett med kriterier ja. 

SML som er en god kilde sier dette:

 

Intet enkelt symptom er spesifikt eller unikt for schizofreni. Symptomene kan også sees ved andre psykotiske lidelser og også ved andre psykiske lidelser (for eksempel depressive lidelser og personlighetsforstyrrelser).

De viktigste og mest karakteristiske symptomene ved schizofreni kan grupperes i de positive og negative symptomene.

Sorry nå ble det mange spørsmål, men mener du at depersonaliseringen roer seg dersom man bare ikke forholder seg til den? Eller roer «angstnivået»? At man ikke behøver jobbe spesifikt med depersonaliseringen?

[Trinity80]

Rosemarin skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg er veldig redd for at jeg har en eller annen slik diagnose/lidelse, men sannsynligheten er jo heller at det er angst eller noe sånt. Men det er veldig skremmende å oppleve- at man ikke er seg selv eller har helt kontroll 

Akkurat det samme slet jeg med. Man bør ha ett godt nettverk rundt seg.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan klarte du jobbe med å være i det ubehaget med frykt,symptomer og rare tanker?

Anonymkode: 0f4e8...c96

Kombinasjon av samtaleterapi og tett oppfølging, åpenhet og medisinering vil jeg si.

Rosemarin skrev (30 minutter siden):

Sorry nå ble det mange spørsmål, men mener du at depersonaliseringen roer seg dersom man bare ikke forholder seg til den? Eller roer «angstnivået»? At man ikke behøver jobbe spesifikt med depersonaliseringen?

Dette kan man ikke la være å forholde seg til dessverre. Er som med hodepine, tilstanden krever oppmerksomhet.

De fleste får behandling i forhold til problematikk, personlighet og kapasitet. Så er nok ulikt for de fleste selv om man tilsigene følger samme pakkeforløp offentlig. For eksempel har har de fleste DPS ulike rutiner, kompetanse osv. Så jeg kan nok svare for annet enn mitt tilfelle. Men det viktigste å vite at man bør søke hjelp og at man ikke bør isolere seg. Det er vist at man blir verre ved isolasjon. 

[Eva Sofie]

Rosemarin skrev (20 timer siden):

😎

Jeg synes det er veldig skremmende å ha denne depersonaliseringen og derealiseringen. Det føles så konstant. Som om noe er annerledes inni meg. Også blir jeg redd og desperat av det. Og klarer ikke «skjerpe» meg eller fremkalle noe annet. Klarer ikke finne «meg». 
Blir litt som å bare eksistere i et tomrom

Og nettopp der beskriver du den opprettholdende faktoren ved angst og depersonalisering/derealisasjon. Det at en fokuserer på symptomer som en selv opplever som ubehagelig og skremmende, tenker at dette må være farlig/unormalt og dette må jeg være på vakt mot/følge med på. Det fører til en overvåkning av symptomene som kun gir økning av symptomene (den som leter finner...

 

Det som er terapien (se artikkel under), er å bryte den negative og ødeleggende sirkelen. Å fokusere på noe annet. Det er å ta kontroll over hverdagen sin.

Vi kan gjøre en innsats for å på sikt endre adferdsmønster, trene opp den mentale muskelen i nye tanker og adferdsmønster som dere nevner. Vi kan ikke velge hvilke følelser vi får, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til de.

 

I artikkelen under, står det om kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon.

 

Kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon - fra Psykologtidsskriftet 2007

 

 

"I en episode av depersonalisering kan en slik katastrofal fortolkning ofte være: «Jeg er i ferd med å bli gal», «Jeg mister kontrollen», «Dette er et tegn på at det er noe feil med hjernen min». I motsetning til eksemplet med panikkangst ovenfor vil disse personene ofte oppleve unormalt lav kroppslig aktivering. Frykten kan føre til at økt oppmerksomhet på symptomene gir en økning av disse, noe som igjen fører til sterkere depersonaliseringsopplevelse. Dermed er en ond sirkel i gang. Etter en slik episode vil personen bli på vakt for disse symptomene. Dessverre vil et slikt fokus føre til at man lettere finner tegn på at noe er unormalt – og dermed forsterkes den onde sirkelen. Ofte vil personen utvikle atferd som skal beskytte mot plagene, som å unngå folkemengder, fordi de kan forsterke opplevelsen av depersonalisering."

 

PS: Et vennlig tips til sist... Jeg har inntrykk av at TS delvis er på søken etter en diagnose for å kjenne igjen seg selv, se hva som er galt, men jeg tenker at Denne tråden viser hvorfor diagnosisering skal gjøres av en fagperson - flere symptomer er felles for flere diagnoser. Jeg tror TS vil få det bedre når ev. en diagnose er konstatert og mye usikkerhet er ryddet av veien - det ser ut til å plage TS... Og det kjenner jeg selv godt igjen.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (42 minutter siden):

Og nettopp der beskriver du den opprettholdende faktoren ved angst og depersonalisering/derealisasjon. Det at en fokuserer på symptomer som en selv opplever som ubehagelig og skremmende, tenker at dette må være farlig/unormalt og dette må jeg være på vakt mot/følge med på. Det fører til en overvåkning av symptomene som kun gir økning av symptomene (den som leter finner...

 

Det som er terapien (se artikkel under), er å bryte den negative og ødeleggende sirkelen. Å fokusere på noe annet. Det er å ta kontroll over hverdagen sin.

Vi kan gjøre en innsats for å på sikt endre adferdsmønster, trene opp den mentale muskelen i nye tanker og adferdsmønster som dere nevner. Vi kan ikke velge hvilke følelser vi får, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til de.

 

I artikkelen under, står det om kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon.

 

Kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon - fra Psykologtidsskriftet 2007

 

 

"I en episode av depersonalisering kan en slik katastrofal fortolkning ofte være: «Jeg er i ferd med å bli gal», «Jeg mister kontrollen», «Dette er et tegn på at det er noe feil med hjernen min». I motsetning til eksemplet med panikkangst ovenfor vil disse personene ofte oppleve unormalt lav kroppslig aktivering. Frykten kan føre til at økt oppmerksomhet på symptomene gir en økning av disse, noe som igjen fører til sterkere depersonaliseringsopplevelse. Dermed er en ond sirkel i gang. Etter en slik episode vil personen bli på vakt for disse symptomene. Dessverre vil et slikt fokus føre til at man lettere finner tegn på at noe er unormalt – og dermed forsterkes den onde sirkelen. Ofte vil personen utvikle atferd som skal beskytte mot plagene, som å unngå folkemengder, fordi de kan forsterke opplevelsen av depersonalisering."

 

PS: Et vennlig tips til sist... Jeg har inntrykk av at TS delvis er på søken etter en diagnose for å kjenne igjen seg selv, se hva som er galt, men jeg tenker at Denne tråden viser hvorfor diagnosisering skal gjøres av en fagperson - flere symptomer er felles for flere diagnoser. Jeg tror TS vil få det bedre når ev. en diagnose er konstatert og mye usikkerhet er ryddet av veien - det ser ut til å plage TS... Og det kjenner jeg selv godt igjen.

Ts her. Ja du har rett. Men får liksom ikke noe god forklaring på symptomene mine. Bortsett fra at de sier jeg ikke har psykose. 😅

 

Anonymkode: 0f4e8...c96