HJELP - Psykologer i Midt-Norge?

[Gjest H a d g]

Noen av dere som har kjennskap til psykologer eller andre egnete fagpersoner i Midt-Norge (Møre og Romsd, Trøndelag og for såvidt nordre deler av Hedmark / Oppland) som kan noe om adoptivbarn, barn med relasjonsskader og de forholdene som kan oppstå i adoptivfamiliene når dette slår ut i full blomst? De vi vet om - dels fra kjente med adoptivbarn, dels gjennom AF / AFF (Rotbæk, Haarklou, Grøvli) er alle langt vekk - telefonkonsultasjon er ikke så veldig tilfredstillende.

Vi har dårlig erfaring med BUP, som vi har opplevd ser på problemene som "vanlige" samspillproblemer i familien og særlig knyttet til mor, og som både vi og barna opplevde bare lyttet/pratet uten å komme med noe konstruktivt.

Våe eldste har nå vært snart et år i fosterheim, der det nå er i ferd med å skjære seg på ny i fht. fosterfamilien og særlig fostermor... Vår yngste er nå i ferd med å "ta av" på samme vis. Både h*n og etterhvert vi trenger hjelp nå.

Dessverre er ikke dette enestående, selv om det ikke kommer så godt fram i dette forumet...

[sibadulla]

Hei,

Jeg kan ikke hjelpe deg dessverre, men ønsker dere masse lykke til!!!

Det er nok lenge til vi ev. møter på slike problemer (går og venter på å få hente en liten gutt nå), men jeg lurer veldig på hvor gamle barna deres er? Hva er ditt syn på hva man bør gjøre for å unngå at ting utvikler seg slik? Jeg synes det er veldig viktig å lytte til de som selv er adopterte samt de som har erfaring - positive eller negative - som adoptivforeldre. Hvis du har overskudd, ser jeg frem til ditt svar.

Håper ting ordner seg så bra som mulig for dere alle... Krysser fingrene!

Beste hilsner fra

[Gjest H a d g]

Hei,

Jeg kan ikke hjelpe deg dessverre, men ønsker dere masse lykke til!!!

Det er nok lenge til vi ev. møter på slike problemer (går og venter på å få hente en liten gutt nå), men jeg lurer veldig på hvor gamle barna deres er? Hva er ditt syn på hva man bør gjøre for å unngå at ting utvikler seg slik? Jeg synes det er veldig viktig å lytte til de som selv er adopterte samt de som har erfaring - positive eller negative - som adoptivforeldre. Hvis du har overskudd, ser jeg frem til ditt svar.

Håper ting ordner seg så bra som mulig for dere alle... Krysser fingrene!

Beste hilsner fra

Ja, hadde vi visst hva vi skulle gjøre, så...

Hadde vi visst det vi i dag vet om barn med relasjonsskader, skulle vi søkt hjelp for mange år siden. Problemet er at det virker som (deler av) hjelpeapparatet ikke vet, eller glemmer, eller bevist ser bort fra dette og legger årsaken hos foreldrenes oppførsel vs. barna. "Og vi som får terpet opp og opp igjen at det som skjer i første leveår og for den saks skyld i svangerskapet er essensielt for seinere utvikling, men alt det ser det ut som kollegaene på BUP har glemt" som ei adoptivmor som også er sosionom sa til oss etter at de hadde søkt hjelp hos BUP.

Opplever du et barn som du opplever mer enn vanlig kravstort og som virker som det aldri kan få nok bekreftelse / oppmerksomhet og som samtidig ikke lar seg korrigere / settes grenser for så kan det være på tide å søke hjelp.

Problemene våre tok for alvor til i puberteten, begge er nå i ungd.skolealder. Men når vi nå har beg. å lese litteratur om emnet, kjenner vi igjen mye fra lang tid tilbake. Det sørgelige er at deler av litteraturen er nokså pessimistisk mhp. mulighet for å rette opp skadene - i alle fall 100%. Adoptivforeldreforeningen er et bra sted for å søke kunnskap om emnet.

Tak for omtanke. Det har gått på felgen en stund nå...

[sibadulla]

Ja, hadde vi visst hva vi skulle gjøre, så...

Hadde vi visst det vi i dag vet om barn med relasjonsskader, skulle vi søkt hjelp for mange år siden. Problemet er at det virker som (deler av) hjelpeapparatet ikke vet, eller glemmer, eller bevist ser bort fra dette og legger årsaken hos foreldrenes oppførsel vs. barna. "Og vi som får terpet opp og opp igjen at det som skjer i første leveår og for den saks skyld i svangerskapet er essensielt for seinere utvikling, men alt det ser det ut som kollegaene på BUP har glemt" som ei adoptivmor som også er sosionom sa til oss etter at de hadde søkt hjelp hos BUP.

Opplever du et barn som du opplever mer enn vanlig kravstort og som virker som det aldri kan få nok bekreftelse / oppmerksomhet og som samtidig ikke lar seg korrigere / settes grenser for så kan det være på tide å søke hjelp.

Problemene våre tok for alvor til i puberteten, begge er nå i ungd.skolealder. Men når vi nå har beg. å lese litteratur om emnet, kjenner vi igjen mye fra lang tid tilbake. Det sørgelige er at deler av litteraturen er nokså pessimistisk mhp. mulighet for å rette opp skadene - i alle fall 100%. Adoptivforeldreforeningen er et bra sted for å søke kunnskap om emnet.

Tak for omtanke. Det har gått på felgen en stund nå...

Kjære deg,

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare! Jeg sluker alt jeg kommer over av lesestoff for tiden - spesielt det som går på andres erfaringer. Vi har nok en fordel vi som begir oss ut på adopsjoner nå i forhold til tidligere. Kan levende forestille meg at det ikke fantes så mye faglig lesestoff og ikke minst, faglig ekspertise, på problematikken understimulering/tilknytningsproblemer osv. da dere adopterte.

Jeg håper bare inderlig at dere får den hjelpen dere har behov for - og krav på - NÅ!

Oppmuntringsklem,

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vil bare sende noen gode tanker og ønske dere lykke til! Jeg leste litt om dette i forkant av vår adopsjon - og jeg tror jeg ville vurdert å dra til konsultasjoner andre steder i landet dersom det var nødvendig. Hva med å avtale et møte med en av ekspertene for å forklare deres situasjon - så kan dere få en anbefaling på egnet psykolog i nærheten av dere? De har sikkert et eget nettverk.

Og jeg mener at det ble sagt på et foreddrag jeg var på at det å bruke fosterhjem bare ville forsterke problemet - det vil gi nettop en bekreftelse på at omsorgspersoner kommer og går. Det de trenger å lære er at mamma/pappa er der uansett. Og man blir anbefalt "å holde ut" samtidig med at man får profesjonell hjelp. Men det vet du sikkert alt om.

[Gjest Tiger Slange Okse ?]

Ja, hadde vi visst hva vi skulle gjøre, så...

Hadde vi visst det vi i dag vet om barn med relasjonsskader, skulle vi søkt hjelp for mange år siden. Problemet er at det virker som (deler av) hjelpeapparatet ikke vet, eller glemmer, eller bevist ser bort fra dette og legger årsaken hos foreldrenes oppførsel vs. barna. "Og vi som får terpet opp og opp igjen at det som skjer i første leveår og for den saks skyld i svangerskapet er essensielt for seinere utvikling, men alt det ser det ut som kollegaene på BUP har glemt" som ei adoptivmor som også er sosionom sa til oss etter at de hadde søkt hjelp hos BUP.

Opplever du et barn som du opplever mer enn vanlig kravstort og som virker som det aldri kan få nok bekreftelse / oppmerksomhet og som samtidig ikke lar seg korrigere / settes grenser for så kan det være på tide å søke hjelp.

Problemene våre tok for alvor til i puberteten, begge er nå i ungd.skolealder. Men når vi nå har beg. å lese litteratur om emnet, kjenner vi igjen mye fra lang tid tilbake. Det sørgelige er at deler av litteraturen er nokså pessimistisk mhp. mulighet for å rette opp skadene - i alle fall 100%. Adoptivforeldreforeningen er et bra sted for å søke kunnskap om emnet.

Tak for omtanke. Det har gått på felgen en stund nå...

Desverre kan ikke jeg heller hjelpe. Jeg vil bare si takk for at du delte dine erfaringer med oss. Det var utrolig nyttig det du skrev.

Vi her på forumet er så "hyggelige" (tar bare opp koselige temaer som tildeling, reise og gullkorn fra barnemunn) bestandig (meg sjøl inklusiv). Det er vel og bra, men vi trenger også å ta opp de vanskelige / problematiske sidene ved adopsjon og hjelpe hverandre så godt vi kan å løse det. Sån som for eksempel i forhold til SUAK og kommuner funker det jo, men ikke i forhold til ungene.

Takk skal du ha for at du ga oss andre noe nyttig å gruble på og forhåpentligvis være litt mer forberedt enn det vi ellers ville vært.

[ark2]

Hei.

Vet at det skal være et kurs for lærere, miljøarbeidere, sosionomer og andre med temaet: relasjonsskadde barn, difinisjon, symptomer, årsaker og tiltak.

Kurset skal holdes på Ålesund sykehus 26.04.02 fra kl 0900 - 1600. Foreleser er psykolog Morten Grøvli.

Vet ikke om det er mulig for privatpersoner å melde seg på, men det går an å undersøke dersom du er interessert. Tror det er Spjelkavik barneskole i samarbeid med BUP og skolekontoret som arrangerer kurset.

Mvh

[Gjest uten nick i kveld]

Hei,

Jeg mener at det finnes en psykolog i Arendal som skal ha ganske gode kunskaper på dette området.

Jeg kan prøve å finne ut hva han heter, kanskje han kan anbefale en kollega nærmere der du bor?

Ville det hvert ok for deg?

Hilsen

[Gjest mamma til skadet barn]

Har samme problemet med vårt yngste - men vi forsto ganske tidlig etter adopsjonen at noe var galt. Det har vært nesten 3 år med utredinger og konsultasjoner - og her er det BUP som faktisk har bidratt til å sette ord på noe av problemet - som dreier seg om relasjonsskader + kanskje noe mer.

Det er ikke mye kompetanse på dette her hvor vi bor. I deres tilfelle skulle jeg tro at det burde være noe i Trondheim? Det er antakelig barnepsykiatrisk klinikk på RIT - kanskje dere kunne få en kontakt der?

Har dere en mailadresse så kan jeg ta kontakt med dere?

Hilsen

[Gjest H a d g]

Hei,

Jeg mener at det finnes en psykolog i Arendal som skal ha ganske gode kunskaper på dette området.

Jeg kan prøve å finne ut hva han heter, kanskje han kan anbefale en kollega nærmere der du bor?

Ville det hvert ok for deg?

Hilsen

Takker, det er Haarklou, har spurt ham, han kjente ingen, dessverre.

[Gjest H a d g]

Hei.

Vet at det skal være et kurs for lærere, miljøarbeidere, sosionomer og andre med temaet: relasjonsskadde barn, difinisjon, symptomer, årsaker og tiltak.

Kurset skal holdes på Ålesund sykehus 26.04.02 fra kl 0900 - 1600. Foreleser er psykolog Morten Grøvli.

Vet ikke om det er mulig for privatpersoner å melde seg på, men det går an å undersøke dersom du er interessert. Tror det er Spjelkavik barneskole i samarbeid med BUP og skolekontoret som arrangerer kurset.

Mvh

Nok en gang takk for respons.

Adpsjonsforum arr. kurs med Grøvli i Kr.sund tidligere i vinter, vi var der.

Det var myntet på fagfolk men meget lærerikt - og ga oss i alle fall litt tro tilbake på at det ikke bare er vi foreldre som er håpløse, jeg håper mange fagfolk finner veien dit. Anbef. foreldre også!

[Gjest psykolog]

Har dere en anonym e-mailadr som kan legges ut her?

[Gjest H a d g]

Har dere en anonym e-mailadr som kan legges ut her?

Prøv [email protected]. Takker.