Hvor hardt presser du deg for å klare å stå i jobb?

[AnonymBruker]

Jeg strever. Sover ofte med klær på for lettere å kunne stå opp og komme meg ut av huset. Jobben gir meg dog noe positivt også. Noen ganger mestring. Tilhørighet. Jeg har bipolar depresjon.

Anonymkode: 49b6a...f60

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg strever. Sover ofte med klær på for lettere å kunne stå opp og komme meg ut av huset. Jobben gir meg dog noe positivt også. Noen ganger mestring. Tilhørighet. Jeg har bipolar depresjon.

Anonymkode: 49b6a...f60

❤️

[AnonymBruker]

Jeg gjør ikke så mye andre "gøye" aktiviteter ellers. Jeg har selv venner som går på aap og er sykemeldte, men de holder på hele dagen med et eller annet. F. Eks så er de nesten alltid med venner og ute på kafé, kino, trener osv. Da mener jeg da burde de brukt den energien på å jobbe isteden og heller tatt helgen som en hviledag. 

Anonymkode: 44447...051

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg gjør ikke så mye andre "gøye" aktiviteter ellers. Jeg har selv venner som går på aap og er sykemeldte, men de holder på hele dagen med et eller annet. F. Eks så er de nesten alltid med venner og ute på kafé, kino, trener osv. Da mener jeg da burde de brukt den energien på å jobbe isteden og heller tatt helgen som en hviledag. 

Anonymkode: 44447...051

Hvorfor er de «vennene» dine, når du baksnakker de på nett? Ikke frekt ment men det er litt rart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg gjør ikke så mye andre "gøye" aktiviteter ellers. Jeg har selv venner som går på aap og er sykemeldte, men de holder på hele dagen med et eller annet. F. Eks så er de nesten alltid med venner og ute på kafé, kino, trener osv. Da mener jeg da burde de brukt den energien på å jobbe isteden og heller tatt helgen som en hviledag. 

Anonymkode: 44447...051

Sånne innlegg er noe av det dummeste og mest kunnskapsløse jeg leser. Hilsen en som har vært på begge siden. Dust. 

Anonymkode: a3de1...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Sånne innlegg er noe av det dummeste og mest kunnskapsløse jeg leser. Hilsen en som har vært på begge siden. Dust. 

Anonymkode: a3de1...d5b

Måtte du skrive enda et innlegg anonymt fordi du ikke turte skrive dust med nicket ditt? 

Du følte deg ihvertfall truffet av innlegget skjønte jeg. 

Anonymkode: 44447...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Måtte du skrive enda et innlegg anonymt fordi du ikke turte skrive dust med nicket ditt? 

Du følte deg ihvertfall truffet av innlegget skjønte jeg. 

Anonymkode: 44447...051

Har du ikke et bedre argument å komme med?

Anonymkode: a3de1...d5b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg gjør ikke så mye andre "gøye" aktiviteter ellers. Jeg har selv venner som går på aap og er sykemeldte, men de holder på hele dagen med et eller annet. F. Eks så er de nesten alltid med venner og ute på kafé, kino, trener osv. Da mener jeg da burde de brukt den energien på å jobbe isteden og heller tatt helgen som en hviledag. 

Anonymkode: 44447...051

Eller kanskje du skal gjøre mer gøye ting? Hvis du tvinger deg på jobb og bruker all energien på det og må hvile i helgen og aldri gjør noe gøy, da opprettholder du på en måte depresjonen.

Kanskje du må jobbe med pliktfølelsen og denne strengheten i terapi, det virker nesten som du nekter deg selv glede. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 0.36):

Jeg strever. Sover ofte med klær på for lettere å kunne stå opp og komme meg ut av huset. Jobben gir meg dog noe positivt også. Noen ganger mestring. Tilhørighet. Jeg har bipolar depresjon.

Anonymkode: 49b6a...f60

Jobber du 100%? Det høres ut som at du tenker det er strevsomt.

 

Utenom inntekt. Er det viktig å stå i jobb for din egen del eller for en ytre fasade?

Hadde det ev. vært mulig for deg å gå ned til 80% stilling dersom du jobber fullt - det er 4 dager i uken.

 

Hva klarer du å gjøre i de timene av døgnet du ikke jobber? Noe som er bra for deg selv...

 

Føler med deg. Det er enormt tungt å møte hverdagens forventninger når hodet og kroppen ikke er på vårt lag.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Jobber du 100%? Det høres ut som at du tenker det er strevsomt.

 

Utenom inntekt. Er det viktig å stå i jobb for din egen del eller for en ytre fasade?

Hadde det ev. vært mulig for deg å gå ned til 80% stilling dersom du jobber fullt - det er 4 dager i uken.

 

Hva klarer du å gjøre i de timene av døgnet du ikke jobber? Noe som er bra for deg selv...

 

Føler med deg. Det er enormt tungt å møte hverdagens forventninger når hodet og kroppen ikke er på vårt lag.

80% er 3 dager i uken hvis du jobber turnus. 

Anonymkode: 904af...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 0.36):

Jeg strever. Sover ofte med klær på for lettere å kunne stå opp og komme meg ut av huset. Jobben gir meg dog noe positivt også. Noen ganger mestring. Tilhørighet. Jeg har bipolar depresjon.

Anonymkode: 49b6a...f60

Ja jeg strever jeg også alle andre. 

Anonymkode: 904af...244

[ISW]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 17.06):

Sånne innlegg er noe av det dummeste og mest kunnskapsløse jeg leser. Hilsen en som har vært på begge siden. Dust. 

Anonymkode: a3de1...d5b

Jeg synes du overforenkler et veldig komplekst tema. For jeg kan faktisk forstå at for en som biter tennene sammen og går på jobb til tross for alvorlig sykdom, så kan det kjennes provoserende at andre lever energiske og sosiale liv på trygd. Det synes jeg man skal ha forståelse for.

Nå mener jeg selvfølgelig at de som mottar trygd ikke bare skal sitte inne og sture, for disse menneskene har også krav på livskvalitet, og man blir ikke bedre av isolasjon. Men det er en kjennsgjerning at ulike mennesker har ulik terskel for når man ikke jobber, og i fravær av et mer enhetlig system og kriterier for trygd, så vil det gjøres feilvurderinger.

Jeg opplevde en gang en som ble trygdet fordi han ville satse fulltid på World of Warcraft og følte at jobben hindret han i å nå dette målet. Det er ett (av relativt mange, dessverre) eksempel på provokasjon. Så er det selvsagt mange som er fullt berettiget sin trygd. Men systemet er p.t. verken rettferdig eller innbyr til tillit.

[XbellaX]

ISW skrev (8 minutter siden):

Jeg synes du overforenkler et veldig komplekst tema. For jeg kan faktisk forstå at for en som biter tennene sammen og går på jobb til tross for alvorlig sykdom, så kan det kjennes provoserende at andre lever energiske og sosiale liv på trygd. Det synes jeg man skal ha forståelse for.

Nå mener jeg selvfølgelig at de som mottar trygd ikke bare skal sitte inne og sture, for disse menneskene har også krav på livskvalitet, og man blir ikke bedre av isolasjon. Men det er en kjennsgjerning at ulike mennesker har ulik terskel for når man ikke jobber, og i fravær av et mer enhetlig system og kriterier for trygd, så vil det gjøres feilvurderinger.

Jeg opplevde en gang en som ble trygdet fordi han ville satse fulltid på World of Warcraft og følte at jobben hindret han i å nå dette målet. Det er ett (av relativt mange, dessverre) eksempel på provokasjon. Så er det selvsagt mange som er fullt berettiget sin trygd. Men systemet er p.t. verken rettferdig eller innbyr til tillit.

Hvilke andre eksempler, ikke at de ikke finnes naturligvis, men du skriver om «mange» og da vil jeg gjerne høre hvor du har det fra.  
 

Jeg tror det kan være mer hensiktsmessig å fokusere på eget liv og ikke hva alle andre gjør. Dersom der er så provoserende å høre om uføre eller sykemeldte som lever energiske sosiale liv så bør man vel ta noen kraftige runder med seg selv. Man får ikke aap eller uføre deisende ned i fanget uansett hva man selv ønsker, det er prosesser som tar tid og innebærer visse krav. Ingen blir heller ufør fordi man ønsker spille wow, det ligger langt mer bak, men det kan kanskje være en litt eplekjekk måte å forsøke håndtere noe som i bunn og grunnner ganske kjipt. Jeg aner ikke hva han du referer til mener, men å sitte å spille videospill dagen lang vitner vel også om at man kanskje ikke har det helt ok.  De aller fleste mennesker ønsker tross alt ikke å havne på aap eller bli ufør, men i blant er det den eneste løsningen for å ikke slite seg i stykker eller gå til grunne. Det finnes også mange uføre som ønsker å arbeide i en mindre stilling som ikke slipper til i det ekskluderende arbeidsmarkedet som finnes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 16.45):

Jeg gjør ikke så mye andre "gøye" aktiviteter ellers. Jeg har selv venner som går på aap og er sykemeldte, men de holder på hele dagen med et eller annet. F. Eks så er de nesten alltid med venner og ute på kafé, kino, trener osv. Da mener jeg da burde de brukt den energien på å jobbe isteden og heller tatt helgen som en hviledag. 

Anonymkode: 44447...051

Da jeg jobbet fullt, brente jeg av alt kruttet her, og måtte bruke fritiden på å hente meg inn og samle krefter til neste arbeidsdag. Både kvelder og helger lå jeg oftest i et mørkt rom med utmattelse og/eller migrene. Alt jeg orket var å ligge i sengen og høre på lydbok på lavt volum. På en «god» dag greide jeg kanskje se på et lett tv-program. Orket ingen sosial kontakt, og hadde ikke overskudd til hobbyer. Dette påvirket livskvaliteten, og psyken, såpass at jeg vurderte å ta livet mitt. 

Nå som jeg jobber redusert, har jeg endelig krefter å bruke på ting som gjør meg godt, bl.a. trening og litt sosialt liv. For de som bare ser meg på treningssenteret eller ute på tur, framstår jeg nok som helt frisk. Men sannheten er at jeg etter trening/tur må hjem og hvile i flere timer, og ikke kan ha særlig andre planer den dagen. 
Så tenk deg om før du dømmer andre…

Anonymkode: 09d6d...868

[ISW]

XbellaX skrev (17 timer siden):

Hvilke andre eksempler, ikke at de ikke finnes naturligvis, men du skriver om «mange» og da vil jeg gjerne høre hvor du har det fra.  
 

Jeg tror det kan være mer hensiktsmessig å fokusere på eget liv og ikke hva alle andre gjør. Dersom der er så provoserende å høre om uføre eller sykemeldte som lever energiske sosiale liv så bør man vel ta noen kraftige runder med seg selv. Man får ikke aap eller uføre deisende ned i fanget uansett hva man selv ønsker, det er prosesser som tar tid og innebærer visse krav. Ingen blir heller ufør fordi man ønsker spille wow, det ligger langt mer bak, men det kan kanskje være en litt eplekjekk måte å forsøke håndtere noe som i bunn og grunnner ganske kjipt. Jeg aner ikke hva han du referer til mener, men å sitte å spille videospill dagen lang vitner vel også om at man kanskje ikke har det helt ok.  De aller fleste mennesker ønsker tross alt ikke å havne på aap eller bli ufør, men i blant er det den eneste løsningen for å ikke slite seg i stykker eller gå til grunne. Det finnes også mange uføre som ønsker å arbeide i en mindre stilling som ikke slipper til i det ekskluderende arbeidsmarkedet som finnes. 

Dette er som sagt et utrolig komplisert tema. Og det er (forståelig nok) veldig mange ømme tær, fordi en sårbar person (mange som mottar stønad er i denne situasjonen) kan lett ta kritikken til seg, selv om den ikke er rettet den veien.

Det er tre variabler her:

1. Personen sin egen "smerteterskel" for når vedkommende kan jobbe, og,

2. Legens vurdering, skriveførhet og toleranse for å innstille på trygd (samlebetegnelse for langvarig sykmelding, AAP og ufør, for enkelhets skyld), og

3. Hvilken person hos NAV som behandler søknaden.

I og med at disse tre er svært ulike, vil du ende opp med (mange) som får innvilget trygd som kanskje ikke burde hatt det, og i tillegg (mange) som får avslag eller blir sendt i endeløse papirmøller og arbeidsutprøving som kanskje burde hatt trygd. Jeg synes som sagt ikke systemet fungerer bra i dag.

Når det gjelder eksemplene mine, så er dette hentet fra en tid hvor jeg i større grad hadde personalansvar i dag. Egentlig var jeg svært usikker på om jeg skulle nevne dette WoW-eksemplet mitt, for det kan være avslørende for vedkommende selv. Men fordi dette nå er 15 år siden og inneholdt et element av humor, syntes jeg det var OK. Jeg er dog usikker på om jeg skal nevne så mange andre eksempler på et åpent forum.

[XbellaX]

ISW skrev (2 minutter siden):

Dette er som sagt et utrolig komplisert tema. Og det er (forståelig nok) veldig mange ømme tær, fordi en sårbar person (mange som mottar stønad er i denne situasjonen) kan lett ta kritikken til seg, selv om den ikke er rettet den veien.

Det er tre variabler her:

1. Personen sin egen "smerteterskel" for når vedkommende kan jobbe, og,

2. Legens vurdering, skriveførhet og toleranse for å innstille på trygd (samlebetegnelse for langvarig sykmelding, AAP og ufør, for enkelhets skyld), og

3. Hvilken person hos NAV som behandler søknaden.

I og med at disse tre er svært ulike, vil du ende opp med (mange) som får innvilget trygd som kanskje ikke burde hatt det, og i tillegg (mange) som får avslag eller blir sendt i endeløse papirmøller og arbeidsutprøving som kanskje burde hatt trygd. Jeg synes som sagt ikke systemet fungerer bra i dag.

Når det gjelder eksemplene mine, så er dette hentet fra en tid hvor jeg i større grad hadde personalansvar i dag. Egentlig var jeg svært usikker på om jeg skulle nevne dette WoW-eksemplet mitt, for det kan være avslørende for vedkommende selv. Men fordi dette nå er 15 år siden og inneholdt et element av humor, syntes jeg det var OK. Jeg er dog usikker på om jeg skal nevne så mange andre eksempler på et åpent forum.

Det er ikke de ulike veilederne hos NAV som avgjør om en person blir innvilget ufør eller aap. Det er ikke nok for en person (pasient/klient/bruker)å ha "lav smerteterskel" for når man ønsker å arbeide eller ikke. Det er heller ikke nok for legen å ha skriveførhet, det er krav som må oppfylles, testes ut, ofte i det som kan fremstå som det uendelige. Å bli innvilget slikt som aap og ufør er for de aller fleste en komplisert, tidkrevende og ofte utmattende prosess. Jeg synes det blir drøyt å si at mange får aap og uføre som ikke burde hatt det (sykemeldinger derimot blir noe annet, der tror jeg vi/samfunnet har endel å jobbe med). 

Fremfor å utelukkende fokusere på de menneskene som på ulike vis utnytter systemet (for de finnes utvilsomt, selv om jeg faktisk tror det er et formidabelt mindretall. det er få/om noen økonomiske goder av å leve på aap og ufør, i tillegg skal man også manøvrere en trygde-identitet som i det samfunnet vi lever i kan være utfordrende), kunne man jo sett på muligheter for å inkludere de som faktisk står i kø for å jobbe, men ikke slipper til. 

 

 

 

[AnonymBruker]

ISW skrev (18 timer siden):

Jeg opplevde en gang en som ble trygdet fordi han ville satse fulltid på World of Warcraft og følte at jobben hindret han i å nå dette målet. Det er ett (av relativt mange, dessverre) eksempel på provokasjon. Så er det selvsagt mange som er fullt berettiget sin trygd. Men systemet er p.t. verken rettferdig eller innbyr til tillit.

Lurer litt på hvordan han klarte å lure legen og nav.

Anonymkode: 8d981...225