Jeg holder på å kollapse, føler meg utbrent - jente 16

[AnonymBruker]

Hei

Jeg skulle tro at sommerferien skulle være behagelig. Men jeg føler meg utbrent og har ikke krefter til å komme opp av senga.

Jeg føler familien forventer mye av meg. Noen sier at det er jeg som har skjemt dem bort.

Noen mener det er jeg som er bortskjemt og ikke er vant til å møte motstand da mine foreldre har topp direktør jobber, vi reiser, lever godt og jeg har aldri jobbet.

For det første så sliter det meg ut å jage etter topp karakterer. Jeg får topp karakterer men jeg blir mentalt utslitt.

Uansett så er det ferie nå. Jeg har ikke fått mulighet til å slappe av og er utslitt.

Jeg tør ikke åpne meg opp med mine foreldre fordi dette høres latterlig ut.

Det er flere venner som har hatt bursdager og det har vært fester i familien.  Det forventes at jeg deltar og er sprudlende. Det at jeg gir alt av meg. Hvis jeg er stille så begynner alle å lure. Hele familien er glad i meg fordi jeg lager så mye fin atmosfære. Jeg passer på at alle har det bra.

Jeg har selvtillit og får skryt for min utseende. Det er jeg glad for. Samtidig medfører dette også at jeg må til en hver tid holde meg velstelt. Jeg stresser meg over dette.  Kanskje jeg burde gått med andre klær og veske?

Foreldre og søsken er utrolig glad i meg. Jeg er den yngste og jeg smiler og er høflig mot alle.  Jeg gir klem til foreldre uansett hvordan mitt humør er.

Jeg føler jeg skader meg ved å blokkere når jeg er sliten, og later som jeg er kjempeglad. 

Det er ikke lett å snakke om dette siden overfladisk vil deres inntrykk være at jeg må være en av de mest bortskjemte med luksusproblem.

Men nå har jeg gråtet og ikke har energi til å stå opp av senga. Jeg var redd for ME men har heldigvis ikke de symptomer. 

Jeg har de siste 4 timer ikke svart noen på mobil, og begynner å få klager.

Mine foreldre er kjempe glad i meg, men de er samtidig "tøffe" og har autoritet. Jeg er også litt redd dem innerst inne. De sier man må alltid være sterk og stå for seg selv.

Så er jeg redd for at de ikke skal forstå meg.  De vil heller ikke like hvis jeg blir mer kynisk og prioriterer meg selv, fordi de er så vant til at jeg er super hyggelig og viser omsorg.

Jeg er litt annerledes i familien og er litt soft- hearted. Ingen vil forstå at jeg har noen andre behov.

Jeg er redd for å bli mer alvorlig syk.

 

 

Anonymkode: 9c2b9...af7

[Grendel]

Før i tiden så stilte lærere og foreldre krav. Det høres kanskje tøft ut, men da kunne man være litt i opposisjon og snike seg unna.

Nå har ungdommen fått ansvaret selv. De skal sette seg egne mål og ha ansvar for å nå dem. De blir sin egen slavedriver. Det kan være mye tøffere. Det blir ingen grenser og ingenting er bra nok. Noen bruker friheten til å bli slabbedasker(gutter). Andre klarer ikke å sette grenser for lekselesing (jenter)

Jeg tipper det ikke er foreldrene dine som forlanger toppkarakter. Du gjør det selv. Det er mulig de forventer det.

Har du et bevisst forhold til hva du skal med disse karakterene? Hva vil du jobbe med? Jeg mistenker at noen søker på medisin og nanoteknologi bare fordi de kan. De føler de må utnytte toppkarakterene.

 

 

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mine foreldre er kjempe glad i meg, men de er samtidig "tøffe" og har autoritet. Jeg er også litt redd dem innerst inne. De sier man må alltid være sterk og stå for seg selv.

Så er jeg redd for at de ikke skal forstå meg.  De vil heller ikke like hvis jeg blir mer kynisk og prioriterer meg selv, fordi de er så vant til at jeg er super hyggelig og viser omsorg.

Ser du hvordan dine foreldre ut fra din beskrivelse stiller to motstridende krav til deg? Det er umulig for deg å leve opp til disse forventingene samtidig. Dine foreldre har stilt deg i en klassisk double bind.

Jeg syns du skal ta dem på ordet når de sier at du skal stå for deg selv. Det betyr å sette grenser for i hvilken grad du kan tilfredsstille andres behov på bekostning av dine egne. Akkurat nå betyr det at du sier fra om at du er sliten og trenger å hvile, f.eks. ved å ikke delta på familiefester du ikke føler for å delta på.

Det kan godt hende at det fører til konflikt å si fra om dette. Det er ok og uungåelig. Hvis du går gjennom livet og primært forsøker å tilfredsstille andres forventninger og ikke først og fremst prioriterer dine egne behov vil du ende opp med å føle nag og bitterhet mot andre. Prioriterer du deg selv først vil du ha overskudd til å være der for andre når det føles riktig for deg.