Er det en bra ting at dps må gi godkjennelse til at du får avtalespesialist psykolog?

[AnonymBruker]

  nachnoo skrev (På 21.7.2024 den 8.53):

De som er profesjonelle gjør nettopp det. Men jeg vet også at alt for mange slurver med dette.

For ca 2 år siden? skrev @Eva Sofie et innlegg som beskriver hvordan en på beste måte kan jobbe som pasient for å få maksimalt utbytte av psykoterapien. Kanskje hun kan grave det frem og publisere det igjen nå.

Ekspander  

Jeg håper @Eva Sofie finner igjen innlegget for jeg tror jeg er en av de som hadde hatt god nytte av å lese ☺️

Anonymkode: 2e539...d2e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 6.11):

Hvordan kommer du frem til det regnestykker, at flere skal bli avvist og at disse er de mer velfungerende? Reformen hundrer avtalespes i å sile, feks unngå å ta inn personlighetsforstyrrelser og bare jobbe med bipolar og ptsd, om det var avtakespes sine interesser. Alle behandles på likt grunnlag og det legges opp til at det ikke lengre er sånn at avtalespes kan ta nettopp bare de velfungerende og «enkle» tilfellene og avvise de komplekse. Reformen ivaretar rettferdighet og hindrer at de sykeste og de komplekse tilbudene må vente lengre enn nødvendig 

Anonymkode: 19af7...ad9

Ekspander  

 

  AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 6.19):

Omvendt. Før kunne avtalespes gi seg selv bekvemme arbeidsdager med å ta inn de velfungerende og lette. I dag kan de ikke det. De sykeste skal først i køen. Det går ikke an å være imot det. Fikk du ikke plass på dps før eller nå er eu ikke kjempesyk og det skal du være glad for. De som trenger hjelpen mest må selvsagt komme til først

Anonymkode: 19af7...ad9

Ekspander  

Jeg vet ikke hvordan det er nå, men ideelt sett bør det kanskje de i inntaket fordele rett pasient til rett behandler. Velfungerende og enkle til nyutdannede, personlighetsforstyrrede til de som digger å jobbe med disse, traumer til traumebehandlere etc. Da får man i hvert fall behandlere som som kanskje er motiverte og flinke på sine ting, enn hvis alle skal måtte ta inn alt. Det vil kanskje også være en måte å beholde behandlere i helsevesenet, i stedet for at de går privat. Men jeg vet ikke jeg altså, dette er det sikkert smarte folk som har vurdert. 

Angående at de sykeste skal først, det er jeg helt enig i. Samtidig så er det jo ikke sånn at du ikke skal få gipset armen din fordi noen har brukket begge bena.

Anonymkode: 35bb9...7c0

[Gjest KatarinaV]

  AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 10.13):

 

Jeg vet ikke hvordan det er nå, men ideelt sett bør det kanskje de i inntaket fordele rett pasient til rett behandler. Velfungerende og enkle til nyutdannede, personlighetsforstyrrede til de som digger å jobbe med disse, traumer til traumebehandlere etc. Da får man i hvert fall behandlere som som kanskje er motiverte og flinke på sine ting, enn hvis alle skal måtte ta inn alt. Det vil kanskje også være en måte å beholde behandlere i helsevesenet, i stedet for at de går privat. Men jeg vet ikke jeg altså, dette er det sikkert smarte folk som har vurdert. 

Angående at de sykeste skal først, det er jeg helt enig i. Samtidig så er det jo ikke sånn at du ikke skal få gipset armen din fordi noen har brukket begge bena.

Anonymkode: 35bb9...7c0

Ekspander  

Jeg håper også at det er sånn som du skriver, at pasienter fordeles til «rett» terapeut. Tror det, dps som fordeler pasienter kjenner vel til sine spesialister og deres kompetanser og styrker. 
 

Det siste du skriver er vel hele problematikken i dps, at det ikke er nok dekning og at det er ille. At noen står uten tilbud som burde fått tilbud og at de med lettest sykdom blir tatt inn sist og kanskje aldri 

[nachnoo]

Jo kortere tid en får tildelt, jo viktigere er det at en bruker tiden mest mulig effektivt. Prinsippene er de samme enten en går relativt kort tid eller i en lengre psykoterapi.

[AnonymBruker]

  nachnoo skrev (På 21.7.2024 den 11.41):

Jo kortere tid en får tildelt, jo viktigere er det at en bruker tiden mest mulig effektivt. Prinsippene er de samme enten en går relativt kort tid eller i en lengre psykoterapi.

Ekspander  

Poenget sånn jeg oppfattet det var at også ES i følge det hun har fortalt selv har brukt ganske mange år på å komme frem til dette. Kanskje ikke hennes motivasjon var helt rett til å begynne med heller?

Anonymkode: 35bb9...7c0

[nachnoo]

  AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 11.48):

Poenget sånn jeg oppfattet det var at også ES i følge det hun har fortalt selv har brukt ganske mange år på å komme frem til dette. Kanskje ikke hennes motivasjon var helt rett til å begynne med heller?

Anonymkode: 35bb9...7c0

Ekspander  

Det er godt mulig. Men det fine er at vi kan nyttiggjøre oss andres erfaringer og lærdom slik at vi ikke hver gang trenger å starte på null.

[AnonymBruker]

  nachnoo skrev (På 21.7.2024 den 8.53):

De som er profesjonelle gjør nettopp det. Men jeg vet også at alt for mange slurver med dette.

For ca 2 år siden? skrev @Eva Sofie et innlegg som beskriver hvordan en på beste måte kan jobbe som pasient for å få maksimalt utbytte av psykoterapien. Kanskje hun kan grave det frem og publisere det igjen nå.

Ekspander  

Altså, for meg var det null stress, men det føltes som smør på flesk å skrive motivasjonsbrev i tillegg. Jeg rabla ned noe og sendte. Er heldig med å være svært skrivefør. Og sto på til jeg ble frisk. Men jeg lurer virkelig på om det er hold i påstanden din. Er det noe dokumentasjonen på det? 

Anonymkode: ba0a8...f3d

[nachnoo]

  AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 14.16):

Men jeg lurer virkelig på om det er hold i påstanden din. Er det noe dokumentasjonen på det? 

Ekspander  

Tenker du da på nødvendigheten av motivasjonsskjema, eller på påstanden om at mange behandlere slurver?

[Sokk]

Jeg er litt skeptisk til motivasjonsbrev fordi det gir en fordel til skriveføre, høyt utdannede personer, som kanskje matcher behandler både på det intellektuelle plan og når det gjelder sosioøkonomisk status? Kanskje avtalespesialisten har mer lyst til å bruke årevis på analyse av én pasient på det offentliges regning og å bruke tiden på å diskutere litteratur og kunst, til både behandler og pasientens glede, i stedet for å jobbe med «vanskelige» pasienter?

Det kan jo være slik at mindre ressurssterke personer ikke klarer å selge seg selv godt nok i et motivasjonsbrev og dermed ikke får tilgang til behandling, selv om de kanskje trenger det mest.

Samtidig er det kanskje slik at det kreves at pasienten er litt ressurssterk for å klare å nyttiggjøre seg samtaleterapi?

Jeg vet ikke hvordan dette arter seg i praksis, men jeg lener nok mot å mene at felles henvisningsmottak er en bedre ordning. Så lenge man ikke matcher pasient og behandler ved å kaste terning. 

[AnonymBruker]

  Sokk skrev (På 21.7.2024 den 18.47):

Jeg er litt skeptisk til motivasjonsbrev fordi det gir en fordel til skriveføre, høyt utdannede personer, som kanskje matcher behandler både på det intellektuelle plan og når det gjelder sosioøkonomisk status? Kanskje avtalespesialisten har mer lyst til å bruke årevis på analyse av én pasient på det offentliges regning og å bruke tiden på å diskutere litteratur og kunst, til både behandler og pasientens glede, i stedet for å jobbe med «vanskelige» pasienter?

Det kan jo være slik at mindre ressurssterke personer ikke klarer å selge seg selv godt nok i et motivasjonsbrev og dermed ikke får tilgang til behandling, selv om de kanskje trenger det mest.

Samtidig er det kanskje slik at det kreves at pasienten er litt ressurssterk for å klare å nyttiggjøre seg samtaleterapi?

Jeg vet ikke hvordan dette arter seg i praksis, men jeg lener nok mot å mene at felles henvisningsmottak er en bedre ordning. Så lenge man ikke matcher pasient og behandler ved å kaste terning. 

Ekspander  

Jeg er så enig. Det finnes helt sikkert mange ikke-skriveføre pasienter som har motivasjonen som trengs for å lykkes. Med krav om motivasjonsbrev faller disse lett utenfor. 

Anonymkode: 363ed...d1a