Er det noen som har en tanke om min psykiske helse

[XbellaX]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Hun har vel nok med seg seg selv nå vel uten å tenke"hus og kjælighet?  Hva faen?

Kashmir skrev (2 timer siden):

Ja, jeg reagerer skarpt ja. For du drar inn ting som sladrekjerringa på hjørnet gjør, og du er ikke interessert i hvordan personen har det. men hvordan hun lykkes. Shame on you!

Slik som dette er helt uakseptabelt å holde på Kashmir. Ikke les andres svar med vrangsiden til. 

 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Slik som dette er helt uakseptabelt å holde på Kashmir. Ikke les andres svar med vrangsiden til. 

 

Jeg er enig i dette og jeg håper virkelig Kashmir velger å ta til seg dette som du skriver i stedet for å gå rett i forsvar og benekte det. Jeg synes Kashmir kan gi mange gode svar og bidra positivt til forumet også, men slik hun oppfører seg i denne tråden er absolutt over streken og ikke greit. 

Anonymkode: bff31...301

[ISW]

Fru2020 skrev (3 timer siden):

Jeg stiller høye krav, det vet jeg. Men akkurat nå hadde jeg gått for noe mye lavere enn det jeg egentlig forventer av meg selv. 

Jeg prøvde en periode å redusere litt på sovemedisin i sommer, men innså at det ikke fungerte. Ellers har jeg faktisk trappet opp Lamictal i vår. Jeg prøvde Wellbutrin noen uker i mars, men ble tatt av dem med en gang jeg ble innlagt med begrunnelsen at de ville gjøre meg mer urolig enn jeg allerede er. Jeg starter på Fontex i dag.

Hei igjen, Fru2020. Leit å høre at du har blitt verre.

Jeg deler svaret mitt i tre deler:

1) Suicidaltanker: Vi skrev jo litt om dette i forrige tråden din, men jeg tenker at dette mest er gamle, oppgåtte tankespor som ikke er så lett å snu. Du kommer til å bli bedre igjen, og disse tankene vil forsvinne. Men i gamle dager var det slik du tenkte, og gammel vane er som sagt vond å vende. Det er ikke farlig verken å tenke eller føle at livet ikke er verdt å leve. Du har mye godt i livet ditt nå, og du er på et helt annet og bedre sted nå enn da du var kronisk suicidal. Jeg er overhode ikke bekymret for deg, med unntak at jeg synes det er trist at du har det vondt. For det fortjener du ikke.

2) Medisiner: Jeg er glad for at du har økt Lamictal og begynner med Fontex i dag. Enig i at Wellbutrin kanskje ikke er optimalt når det er angst du sliter mest med. Jeg har mer tro på Fontex, men som du vet, så tar det en del tid før den får full virkning. Jeg håper du finner en optimal medisinering med lite bivirkninger som du kan holde deg til livslangt.

3) Krav til seg selv: Det er jo ofte sånn at jo lengre avstand det er mellom "den man opplever seg selv som i dag" og "den man ønsker å være" jo mer angst eller depresjon får man. Det er derfor jeg blir litt bekymret for deg når du snakker mye om hva du burde klare og hva du burde ha fått gjort. Du er dessverre ikke helt frisk nå, og da må du ta hensyn til det. Dette er sykdom, det er ikke deg som menneske eller innsatsen din som er dårlig. Det blir som å forvente at man skal løpe like raskt med brukket fot..

Ønsker deg alt det beste ❤️

[frosken]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Ja, jeg reagerer skarpt ja. For du drar inn ting som sladrekjerringa på hjørnet gjør, og du er ikke interessert i hvordan personen har det. men hvordan hun lykkes. Shame on you!

Her er jeg helt uenig med deg. 

[frosken]

Har ikke finlest tråden din @Fru2020 - men jeg tror en elektiv innleggelse kunne vært fornuftig. Særlig hvis det har gått litt over styr med døgnrytme, måltidsrytme osv. Kan virke som det ville ha vært lurt å få hjelp til å lage en plan for de kommende månedene. Jeg får også noen tanker om at det kanskje ikke er noe poeng å "fordype" seg i traumer, men snarere igjen fokusere på hvordan du kan få brukt ressursene dine i et fornuftig omfang. I tillegg bør det vel gjøres en ordentlig medisinvurdering. 

Du har masse erfaring fra behandling, vet mye om hva som ikke fungerer, hva som er fallgruver - og hva som fungerer. Jeg tror du vil kunne bruke en elektiv innleggelse på en konstruktiv måte. 

(Ser at du ikke har kommentert på labans spørsmål om private relasjoner. Nå sier jeg kanskje noe veldig opplagt, men om det har blitt brudd med samboeren din, så er jo det noe som det vil være normalt å reagere på. Samtidig er et godt samboerskap, ikke noen garanti mot tilbakefall av psykiske vansker.)

 

 

[Fru2020]

ISW skrev (40 minutter siden):

Hei igjen, Fru2020. Leit å høre at du har blitt verre.

Jeg deler svaret mitt i tre deler:

1) Suicidaltanker: Vi skrev jo litt om dette i forrige tråden din, men jeg tenker at dette mest er gamle, oppgåtte tankespor som ikke er så lett å snu. Du kommer til å bli bedre igjen, og disse tankene vil forsvinne. Men i gamle dager var det slik du tenkte, og gammel vane er som sagt vond å vende. Det er ikke farlig verken å tenke eller føle at livet ikke er verdt å leve. Du har mye godt i livet ditt nå, og du er på et helt annet og bedre sted nå enn da du var kronisk suicidal. Jeg er overhode ikke bekymret for deg, med unntak at jeg synes det er trist at du har det vondt. For det fortjener du ikke.

2) Medisiner: Jeg er glad for at du har økt Lamictal og begynner med Fontex i dag. Enig i at Wellbutrin kanskje ikke er optimalt når det er angst du sliter mest med. Jeg har mer tro på Fontex, men som du vet, så tar det en del tid før den får full virkning. Jeg håper du finner en optimal medisinering med lite bivirkninger som du kan holde deg til livslangt.

3) Krav til seg selv: Det er jo ofte sånn at jo lengre avstand det er mellom "den man opplever seg selv som i dag" og "den man ønsker å være" jo mer angst eller depresjon får man. Det er derfor jeg blir litt bekymret for deg når du snakker mye om hva du burde klare og hva du burde ha fått gjort. Du er dessverre ikke helt frisk nå, og da må du ta hensyn til det. Dette er sykdom, det er ikke deg som menneske eller innsatsen din som er dårlig. Det blir som å forvente at man skal løpe like raskt med brukket fot..

Ønsker deg alt det beste ❤️

Tusen takk for et veldig fint svar❤️

Du hatt nok rett i at tankene jeg har nå er et resultat av gamle mønster. Sikkert derfor de skremmer meg sånn. Jeg er ikke i nærheten av å ha tanker om å ta livet av meg. Men jeg vet jo hvordan livet som kronisk suicidal var så tankene skremmer meg. Jeg blir redd for at jeg ender tilbake dit.

Jeg jobber med å akseptere mitt lave funksjonsnivå. Det er veldig vanskelig. Som jeg har sagt før har jeg avsluttet nesten alle verv jeg har hatt de siste par årene. Det har vært en veldig tung kamel å svelge. Beskjeden fra legen var at jeg bare har kapasitet til å være kjæreste til en mann med syke barn og ingenting annet. Jeg vet at jeg har akkurat grunn til å være takknemlig for at jeg faktisk har en sønn, en omsorgsfull kjæreste som jeg bygger hus sammen med. Men jeg klarer ikke å kjenne på at det er nok. 

 

[Fru2020]

frosken skrev (1 minutt siden):

Har ikke finlest tråden din @Fru2020 - men jeg tror en elektiv innleggelse kunne vært fornuftig. Særlig hvis det har gått litt over styr med døgnrytme, måltidsrytme osv. Kan virke som det ville ha vært lurt å få hjelp til å lage en plan for de kommende månedene. Jeg får også noen tanker om at det kanskje ikke er noe poeng å "fordype" seg i traumer, men snarere igjen fokusere på hvordan du kan få brukt ressursene dine i et fornuftig omfang. I tillegg bør det vel gjøres en ordentlig medisinvurdering. 

Du har masse erfaring fra behandling, vet mye om hva som ikke fungerer, hva som er fallgruver - og hva som fungerer. Jeg tror du vil kunne bruke en elektiv innleggelse på en konstruktiv måte. 

(Ser at du ikke har kommentert på labans spørsmål om private relasjoner. Nå sier jeg kanskje noe veldig opplagt, men om det har blitt brudd med samboeren din, så er jo det noe som det vil være normalt å reagere på. Samtidig er et godt samboerskap, ikke noen garanti mot tilbakefall av psykiske vansker.)

 

 

Tar det siste først. Det går veldig fint med meg og kjæresten. Vi bygger hus og jeg kjenner at det skal bli godt å flytte sammen. Sin jeg skrev hatt jeg de siste månedene gjerne hatt tre økter med mareritt hver natt. I forrige uke var vi på ferie sammen og marerittene ble redusert. Jeg tror at det var fordi jeg etter første mareritt om nettene kunne søke beroligende trøst fra han slik at jeg ikke falt rett inn i et nytt mareritt. Det lover jo godt for samlivet. Det som kompliserer det hele veldig er at han har to meget syke barn. Det gjør at vi ikke får tilbrakt så mye tid sammen som vi ønsker. 

Så du tenker en elektiv innleggelse kunne vært bra... Jeg er litt usikker selv. Det er innprentet i meg at det er poliklinisk jobben blir gjort og poliklinikken har jo sagt de ikke kan hjelpe meg. Jeg har fått time igjen hos legen om to uker. Hun vil nok gjøre en ny vurdering da. 

Mulig det hadde vært greit om en psykiater gikk gjennom medisinene en gang til. Men det ble jo gjort en enkel vurdering ved innleggelsen i mars og da var den eneste endringen og ta meg av Wellbutrin. Han sa da at jeg kunne starte med Fontex når det var gått litt tid, det begynte jeg på i kveld. 

I forhold til traumene mine så er det bare marerittene som jeg lider mest under og de kan de jo ikke hjelpe med så da er jeg enig med deg i at det ikke er en grunn til å rote med dem 

[aa-k-j]

Fru2020 skrev (5 timer siden):

Det er knyttet til mange hendelser over en tid på nærmere tjue år. 

Utfordringen med emdr for meg var at jeg kan fint både tenke på og snakke om hendelsen uten å gå noen reaksjon der og da. Man trenger den reaksjonen både i emdr og i kognitiv terapi. Derfor mente man at seks behandlinger burde være nok til å si at det ikke hjalp.

Jeg og hadde mye hendelser over 20 år i tillegg til at jeg ble nektet hjelp. Jeg ble bedre av støttende terapi hvor jeg fikk velge selv å prate om det jeg selv ville. Nå derimot er jeg blitt verre og selvfølgelig skjer det i ferien. Jeg vil anbefale brukerstyrt seng for den kan gi deg en pause og bidra til stabilisering. Og det er du som bestemmer om og når du vil bruke den. For mange hjelper det å bare vite at den brukerstyrte er tilgjengelig.  

[Fru2020]

laban skrev (3 timer siden):

Det tror jeg at jeg har svart på lenger opp - jeg håpet disse innslagene i tilværelsen fortsatt var positive, slik at ikke alt var blitt verre. Dessuten var det ut fra alminnelig interesse for hvordan en bruker jeg synes jeg "kjenner" litt etter lang tid og det som kan betegnes som en framgangsrik "reise", har det nå. Siden jeg ikke har så mye å bidra med mht. behandling og medisiner, spurte jeg om noe litt mer "hverdagslig".

Men jeg burde sikkert latt være, jeg syntes bare det ble oppfattet/tolket som noe langt verre enn jeg hadde kunnet forestille meg. Heldigvis tok ikke ts det sånn. 

Nei, du burde absolutt ikke latt være tenker jeg. Spørsmålet var relevant, all den tid jeg spurte sånt åpent som jeg gjorde. Og så satte jeg pris på at du brydde deg 🙂

Fint å bli beskrevet som en med en fremgangsrik reise. Jeg er virkelig på et annet sted idag, selv om jeg har det vondt.

[Fru2020]

aa-k-j skrev (1 minutt siden):

Jeg og hadde mye hendelser over 20 år i tillegg til at jeg ble nektet hjelp. Jeg ble bedre av støttende terapi hvor jeg fikk velge selv å prate om det jeg selv ville. Nå derimot er jeg blitt verre og selvfølgelig skjer det i ferien. Jeg vil anbefale brukerstyrt seng for den kan gi deg en pause og bidra til stabilisering. Og det er du som bestemmer om og når du vil bruke den. For mange hjelper det å bare vite at den brukerstyrte er tilgjengelig.  

Takk for anbefalingen. På mitt dps god brukerstyrte senger kun til personer med psykoseproblematikk.

Trist at du du også opplever forverring. Håper du kan få hjelp på tross av ferietid.

[AnonymBruker]

Har du prøvd seroquel 25mg som sovemedisin?det kan hjelpe å holde søvnen gjennom natten

Ellers er jeg enig med deg i at en innleggelse vil jo ikke hjelpe noen ting. Det er ikke sånn at du etter 1 ukes innleggelse plutselig ikke skal ha mareritt mer. 

Anonymkode: f8f9b...ca2

[aa-k-j]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Takk for anbefalingen. På mitt dps god brukerstyrte senger kun til personer med psykoseproblematikk.

Trist at du du også opplever forverring. Håper du kan få hjelp på tross av ferietid.

Det var synd den kun er til psykose pasienter. Jeg søker på nett om hvilke muligheter det er. 

[Sokk]

Jeg har ikke fulgt deg så lenge så jeg kjenner ikke historikken. Og jeg vet virkelig ikke hvordan man behandler traumer.

Men jeg ser at du har det vondt akkurat nå, og da tenker jeg det er en god idé med elektiv innleggelse, om det kan hjelpe akkurat nå. Så får du finne ut av løsningen på sikt etterhvert.

Det er veldig godt å høre at du trives med kjæresten og at dere skal bygge hus sammen. Men det høres også ut som det er noen belastninger der. Hvis han har syke barn, så er det en belastning som påvirker dere begge. Selv om forholdet gir deg veldig mye glede, så må du ta hensyn til en annen person, og noen ganger kan det være krevende nok hvis man egentlig trenger å ta hensyn til seg selv. Det tror jeg det er mange som har følt på, jeg har i hvert fall det. 

Og dere bygger hus sammen, som blir veldig bra til slutt, men som nok er en ganske stor belastning i prosessen. I tillegg har du rippet opp i traumer, som jo er en enorm belastning. Så jeg vil bare si at jeg tror det er håp for at du i fremtiden kan få mer kapasitet til ting som gir deg glede når noen av disse belastningene letter.

Så har jeg egenerfaring med at ulike medisiner kan påvirke søvn, oppvåkninger, og mareritt. Ikke bare psykofarmaka. Så det er veldig fint hvis du kan få en medisinvurdering for å se om det er noe som kan gjøres på den fronten på den ene eller andre måten.

Håper du takker ja til innleggelse, så du kan få en liten pause fra strevet. 

[laban]

frosken skrev (46 minutter siden):

(Ser at du ikke har kommentert på labans spørsmål om private relasjoner.

Joda, det står nederst på første side. Så spørsmålet ble heldigvis ikke til noen tilleggsbyrde. 

[frosken]

laban skrev (1 minutt siden):

Joda, det står nederst på første side. Så spørsmålet ble heldigvis ikke til noen tilleggsbyrde. 

Bra jeg tok forbehold om å ikke ha lest tråden ordentlig da;-)

[laban]

frosken skrev (1 minutt siden):

Bra jeg tok forbehold om å ikke ha lest tråden ordentlig da;-)

Det ble jo dessverre litt avsporing i tråden. Så det er fint at noen overser den og går tilbake til tema. 

[Fru2020]

Sokk skrev (16 timer siden):

Jeg har ikke fulgt deg så lenge så jeg kjenner ikke historikken. Og jeg vet virkelig ikke hvordan man behandler traumer.

Men jeg ser at du har det vondt akkurat nå, og da tenker jeg det er en god idé med elektiv innleggelse, om det kan hjelpe akkurat nå. Så får du finne ut av løsningen på sikt etterhvert.

Det er veldig godt å høre at du trives med kjæresten og at dere skal bygge hus sammen. Men det høres også ut som det er noen belastninger der. Hvis han har syke barn, så er det en belastning som påvirker dere begge. Selv om forholdet gir deg veldig mye glede, så må du ta hensyn til en annen person, og noen ganger kan det være krevende nok hvis man egentlig trenger å ta hensyn til seg selv. Det tror jeg det er mange som har følt på, jeg har i hvert fall det. 

Og dere bygger hus sammen, som blir veldig bra til slutt, men som nok er en ganske stor belastning i prosessen. I tillegg har du rippet opp i traumer, som jo er en enorm belastning. Så jeg vil bare si at jeg tror det er håp for at du i fremtiden kan få mer kapasitet til ting som gir deg glede når noen av disse belastningene letter.

Så har jeg egenerfaring med at ulike medisiner kan påvirke søvn, oppvåkninger, og mareritt. Ikke bare psykofarmaka. Så det er veldig fint hvis du kan få en medisinvurdering for å se om det er noe som kan gjøres på den fronten på den ene eller andre måten.

Håper du takker ja til innleggelse, så du kan få en liten pause fra strevet. 

Takk for et fint svar. Ja det er tilleggsbelastninger. Faktisk er det ikke lenge siden legen min faktisk anbefalte meg å gjøre det slutt med kjæresten på grunn av hans familiesituasjon. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Men som en følge av det måtte jeg avslutte veldig mange av mine verv. Det var vanskelig å håndtere. 

 

Jeg har nå vært i en halvannen times samtale med en psykolog. Egentlig handlet tingen om sønnen min, men den vridde seg over til meg med en gang siden hun så at jeg er dårlig. Hun brukte tiden til å grundig jobbe med mine aversjoner mot å be helsevesenet om hjelp. Hun fikk meg til å love å ringe legen min i morgen for å få en ny vurdering om henvisning. Hun mente at jeg burde henvises til innleggelse. 

Så da gjør jeg det. Nå har kontakten min i kommunen, hun psykologene og legen min anbefalt at jeg henvises til innleggelse. I tillegg tatt jeg til meg rådene herfra. Så får vi se. En henvisning til elektiv innleggelse kan jo fort få avslag

[Kashmir]

laban skrev (17 timer siden):

Det ble jo dessverre litt avsporing i tråden. Så det er fint at noen overser den og går tilbake til tema. 

Det er ikke nødvendigvis dessverre, men jeg tror at jeg iblant sier ting som er UBEHAGELIGE å høre, og dermed blir jeg mislikt/ kritisert. Ikke nødvendigvis fordi det jeg sier er feil!  Eller? 

Og nå har du fått svar om at legen anbefalte @Fru 2020 å avslutte forholdet siden mannen har to alvorlig syke barn. 

Hva sier du til det siden hun svarte det?

[Kashmir]

Fru2020 skrev (17 timer siden):

Nei, du burde absolutt ikke latt være tenker jeg. Spørsmålet var relevant, all den tid jeg spurte sånt åpent som jeg gjorde. Og så satte jeg pris på at du brydde deg 🙂

Fint å bli beskrevet som en med en fremgangsrik reise. Jeg er virkelig på et annet sted idag, selv om jeg har det vondt.

Men kjæresten din oppe i dette? Med to alvorlig syke barn, og dine problemer? Hva tenker du om det, pluss at din sønn har sitt?

[ISW]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

Det er ikke nødvendigvis dessverre, men jeg tror at jeg iblant sier ting som er UBEHAGELIGE å høre, og dermed blir jeg mislikt/ kritisert. Ikke nødvendigvis fordi det jeg sier er feil!  Eller? 

Og nå har du fått svar om at legen anbefalte @Fru 2020 å avslutte forholdet siden mannen har to alvorlig syke barn. 

Hva sier du til det siden hun svarte det?

Hei Kashmir,

Jeg har ikke tenkt til å legge meg opp i brukerdebatt/polemikk i denne tråden, og jeg har ikke til hensikt å kritisere noen av dere, men er det ikke lurt om vi avslutter denne diskusjonen nå alle sammen og lar tråden handle om det den opprinnelig gjorde, som var @Fru2020 sin sykdom og behov for både omsorg, støtte og råd? 

Dere kan jo ved behov ta denne diskusjonen videre i egen tråd eller på PM?

Alt det beste 😊