Smile til tidligere medpasienter på gaten eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg regner med flere her inne har vært i lignende situasjon så jeg bare lurer på hva burde man gjøre? Smile til tidligere medpasienter på gaten eller ikke? 

Jeg blir aldri venner med mine medpasienter, men det hender jo vi snakker sammen og noen av dem har jeg jo vært innlagt samtidig som i flere måneder og noen har vi også hatt gruppeterapi sammen og sånt. Men jeg føler jo alltid at jeg ikke kan stoppe for å snakke med de når/hvis jeg møter de på gaten, på kjøpesenteret eller på en kafe selv om de skulle være der alene fordi vi jo ikke har snakket om det på forhånd om det er greit å slik så kan det jo være de ikke ønsker det pga det synes det er ubehagelig eller andre grunner i tillegg til at man kan jo faktisk risikere at de ikke kjenner meg igjen også hehe. Men jeg tenker å smile vil da være ok eller mener dere det kan bli feil det også? 

Anonymkode: f962e...8be

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.7.2024 den 9.50):

Hei! Jeg regner med flere her inne har vært i lignende situasjon så jeg bare lurer på hva burde man gjøre? Smile til tidligere medpasienter på gaten eller ikke? 

Jeg blir aldri venner med mine medpasienter, men det hender jo vi snakker sammen og noen av dem har jeg jo vært innlagt samtidig som i flere måneder og noen har vi også hatt gruppeterapi sammen og sånt. Men jeg føler jo alltid at jeg ikke kan stoppe for å snakke med de når/hvis jeg møter de på gaten, på kjøpesenteret eller på en kafe selv om de skulle være der alene fordi vi jo ikke har snakket om det på forhånd om det er greit å slik så kan det jo være de ikke ønsker det pga det synes det er ubehagelig eller andre grunner i tillegg til at man kan jo faktisk risikere at de ikke kjenner meg igjen også hehe. Men jeg tenker å smile vil da være ok eller mener dere det kan bli feil det også? 

Anonymkode: f962e...8be

Ekspander  

Som du overkompliserer  noen ganger husker man folk, uansett om man gikk sammennm dem på barneskolen eller på psykiatrisk avdeling. Andre ganger ikke. Man gjør d man selv føler er ok og naturlig

Anonymkode: 81fee...327

[AnonymBruker]

Å smile til andre mennesker er aldri feil.

Anonymkode: 87b30...9d2

[Glitter]

Jeg leser situasjonen der og da. Noen ganger hilser jeg derfor. Andre ganger ikke. 

[AnonymBruker]

  Glitter skrev (På 1.8.2024 den 15.36):

Jeg leser situasjonen der og da. Noen ganger hilser jeg derfor. Andre ganger ikke. 

Ekspander  

Høres klokt ut.

Anonymkode: 87b30...9d2

[stjernestøv]

Jeg pleier å smile og hilse på dem som smiler til meg, å gjøre det først gjør meg usikker. 

[nachnoo]

Å smile til noen kan aldri være feil.

[Sokk]

Jeg smiler til dem jeg liker og gjemmer meg for dem jeg ikke vil treffe. Hvis jeg går sammen med noen så later jeg som ingenting, så jeg ikke avslører noen som psykiatri-pasient.

[Everybody]

Nei fuck dem

[Glitter]

Jeg gir øyekontakt, smiler og sier "heia".

[AnonymBruker]

Gjerne det.

Anonymkode: 9d23e...f9c

[Gjest Vendi]

  Sokk skrev (På 1.8.2024 den 19.46):

Jeg smiler til dem jeg liker og gjemmer meg for dem jeg ikke vil treffe. Hvis jeg går sammen med noen så later jeg som ingenting, så jeg ikke avslører noen som psykiatri-pasient.

Ekspander  

Det der skjønner jeg ikke helt. Hvordan kan du avsløre tidligere medpasient som "psykiatri-pasient" bare ved å smile og si hei? Ingen vet vel at dere har vært innlagt sammen eller vært pasient samtidig et sted, av den grunn? Sånn jeg ser det så er det normalt å ha venner og bekjente rundt omkring, og det er normalt å hilse på dem når du f.eks ser dem på gata. At du hilser sier ingenting om hvor du kjenner vedkommende fra. Så ja, jeg hilser hvis jeg ser en jeg f.eks har vært innlagt sammen med. Hvis vi har hatt litt med hverandre å gjøre mens innlagt da naturligvis. Fester meg jo ikke ved alle, så er sikkert noen jeg har vært pasient sammen med som jeg har gått forbi på gata uten at jeg har kjent dem igjen. Men de jeg kjenner igjen hilser jeg på. Ser ikke hvordan det kan avsløre noe som helst. 

[Sokk]

  Vendi skrev (På 1.8.2024 den 22.18):

Det der skjønner jeg ikke helt. Hvordan kan du avsløre tidligere medpasient som "psykiatri-pasient" bare ved å smile og si hei? Ingen vet vel at dere har vært innlagt sammen eller vært pasient samtidig et sted, av den grunn? Sånn jeg ser det så er det normalt å ha venner og bekjente rundt omkring, og det er normalt å hilse på dem når du f.eks ser dem på gata. At du hilser sier ingenting om hvor du kjenner vedkommende fra. Så ja, jeg hilser hvis jeg ser en jeg f.eks har vært innlagt sammen med. Hvis vi har hatt litt med hverandre å gjøre mens innlagt da naturligvis. Fester meg jo ikke ved alle, så er sikkert noen jeg har vært pasient sammen med som jeg har gått forbi på gata uten at jeg har kjent dem igjen. Men de jeg kjenner igjen hilser jeg på. Ser ikke hvordan det kan avsløre noe som helst. 

Ekspander  

Ikke når jeg er alene. Da er det ikke noe problem. Hilser gjerne, det er to jeg vil bli glad for å se.

Men jeg så f.eks en tidligere medpasient da jeg var på tur med mamma og da kunne jeg ikke hilse, for mamma ville avhørt meg veldig grundig om hvem denne personen var og det kunne blitt pinlig. 

[Gjest Vendi]

  Sokk skrev (På 1.8.2024 den 22.58):

Ikke når jeg er alene. Da er det ikke noe problem. Hilser gjerne, det er to jeg vil bli glad for å se.

Men jeg så f.eks en tidligere medpasient da jeg var på tur med mamma og da kunne jeg ikke hilse, for mamma ville avhørt meg veldig grundig om hvem denne personen var og det kunne blitt pinlig. 

Ekspander  

Da skjønner jeg hva du mener når du har en "sånn" mor. Jeg for mitt vedkommende tror nok jeg bare hadde slått en plate om at det var en jeg f.eks hadde gått på skole/studert/vært på kurs/jobbet/etc sammen med. Hadde tenkt at slikt har ikke min mor noe med.