Færre barn bor med alenefedre!

[Gjest Geir]

I en artikkel i Aftenposten i dag fremgår det att antallet barn i førskolealder (som ikke bor med to foreldre) som bor sammen med alenefedre, har gått ned de siste årene.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=312429

I 1989 bodde 1 av 15 barn sammen med far.

I 2000 bodde 1 av 20 barn sammen med far.

Referer fra Barne og Familiedepartementets egenhjemmeside, angående likestilling mellom kvinner og menn:

http://odin.dep.no/bfd/norsk/likestilling/index-b-n-a.html

Målene for likestillingspolitikken er:

Kvinner og menn skal ha like muligheter, rettigheter og plikter innenfor alle samfunnsområder.

Jevn fordeling av makt og innflytelse mellom kvinner og menn.

Delt ansvar for arbeid med hjem og barn.

En kan jo også stille spørsmål til hvem som har hatt ansvaret for Barne & Familiepolitikken i perioden, og om likestillingen gjelder innad i BFD fra -91).

Statsråder: Grethe Berget, Sylvia Brustad, Valgerd Svarstad Haugland, Karita Bekkemellem Orheim og nå Laila Dåvøy.

Kanskje ikkje så merkelig likevel.........?

Mvh

[piperill]

Hei Geir!

Har lagt merke til at du er en del frempå når det gjelder denne problemstillingen. Kan jeg få spørre deg;- Hva er din historie?

Eller er du bare engasjert? )

Kunne vært intressant å høre hva slags erfaringer du har med samvær, mine barn, dine barn og våre barn.

Vet alt om hvor betent dette er.

Klem

[Sør]

Hei Geir,

Vi er enige i at "noe er feil" og at dette går den galne veien, men...

Når bare kvinner blir B&F minister viser jo det at likstillingen i Norge ikke har kommet særlig langt. B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles.

Og når det gjelder fordelingen mellom foreldre:

Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)

Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt....

Videre:

Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen.

Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut.

Med vennlig hilsen

[Gjest Geir]

Hei Geir!

Har lagt merke til at du er en del frempå når det gjelder denne problemstillingen. Kan jeg få spørre deg;- Hva er din historie?

Eller er du bare engasjert? )

Kunne vært intressant å høre hva slags erfaringer du har med samvær, mine barn, dine barn og våre barn.

Vet alt om hvor betent dette er.

Klem

"Kan jeg få spørre deg;- Hva er din historie?"

Det kan du selvfølgelig spørre om, men siden eg er så pass lite anonym her, så kan eg ikkje gå noe særlig inn på det av hensyn til tredjeparter!

http://www.doktoronline.no/homepage/geir/

Men eg har som du sikkert skjønner vert en av mange som har opplevd samlivsbrudd, der barn har vært innvolvert (-94).

Har dessuten vært fylkesrepresentant for F2F i en etableringsperiode i Sogn & Fjordane, samt styremedlem i foreningen Aktive Fedre osv.

Personlig har eg også hatt min/vår sak angående barnefordeling i rettsapparetet hele 5 ganger, anka til Høyesteretts Kjæremålsutvalg men trekte saken av frykt for økonomisk ruin.

3 Hovedforhandlinger i retten samt 2 midlertidige forføyninger, kosta meg allikevel kr. 250000.- i tillegg den store følelsesmessige belastning og ett høyna konfliktnivå.

Eg oppnådde ingenting, sjøl om eg blei tilkjent den daglige omsorg i andre runde i retten, men den dommen blei anka og eg tapte !

Utover det kan/vil eg ikkje si så mye! :-)

Så "toget" for min del er nok godt, men eg er likevel engasjert på grunn av all elendigheten Barne Og Familiepolitikken påfører (hovedsaklig) barn og fedre !

Kjenner 100 vis av tragiske saker, mange som har endt med død og beskyldninger om incest bl. a. for å kjøpe seg tid i retten o.l.

Mvh

[Gjest Geir]

Hei Geir,

Vi er enige i at "noe er feil" og at dette går den galne veien, men...

Når bare kvinner blir B&F minister viser jo det at likstillingen i Norge ikke har kommet særlig langt. B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles.

Og når det gjelder fordelingen mellom foreldre:

Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)

Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt....

Videre:

Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen.

Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut.

Med vennlig hilsen

"B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles."

Det har du helt rett i, en av grunnen til dette tror eg er att Statsrådsposten i BFD ikkje har noe status, sammtidig blir det en uriaspost for å fylle opp kvinneandelen blandt Statsrådene generellt.

Der har menn ett stort ansvar og en jobb å gjøre, spesiellt menn som er innvalgt på Stortinget ....men det er ikkje noe i veien for att kvinner også bør/kan kreve endringer på det området.

Blandt de ansatte i "staben" hos Barne & Familidepartementet er andelen menn forsvinnende liten, om eg husker noenlunde riktig så er andelen menn der ca. 5 (!!!!) %.

"Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)"

Her bør det også jobbes videre med å få en mere tilnærmet deling av oppgavene ja, men ikkje på bekostning av barnas velvære (tenker på amming o.l.)

"Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt...."

Er ikkje helt enig med deg her, mange skiller lag mens barna er små (eller før fødselen for den slags skyld), og husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året.

Det med å "melde sin interesse" om 50% omsorg i ett fungerende forhold, er nok vanskeligere i praksis enn teoretisk.

Men om Barneloven hadde som grunnregel att mor og far skulle ha like rettigheter og plikter, så var det problemet ute av verden en gang for alle.

"Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen."

DET står klinkende klart i Barneloven att "der foreldrene ikkje er gift har mor hovedomsorgen aleine", dessuten MÅ mor samtykke i att far skal ha del i foreldreansvaret omikkje retten eller fylkesmannen fastslår noe annet.

Retten/fylkesmann har heller ikkje anledning til å idømme "Delt Omsorg", ny regel i Barnelova 01.01.98

"Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut."

Det er åpenbart kun ett tidsspørsmål om det, Norge har å forholde seg til Internasjonale konvensjoner enten de liker det eller ei!

Det er en SKAM att ikkje Norge har tatt inn FN`s Barnekonvensjon som en del av Norsk Lov, kanskje den ikkje er forenlig med Barneloven ??

Mvh

[Gjest Samboer]

Hei!

Jeg er i ferd med å bli pappa!!! MEN mora og jeg holder ikke sammen, selv om jeg håper at det vil ordne seg.

Uansett så må jeg forberede meg på at jeg kommer til å havne i statistikken som helgepappa.

Mange kikker rart på meg når de spør om jeg skal være med på fødselen, hvordan graviditeten går, om vi skal ha 50/50 ordning osv osv, og jeg svarer at desverre skal jeg ikke det...

Grunnen er at mora ikke vil! Vi er venner, men som noen kanskje har fått med seg tidligere, så blir hun styrt av mora si.

Derfor er situasjonen den at det ikke er sikkert at jeg får delt foreldrerett heller, samme hvor mye jeg vil!!! Så får vi ta delt omsorg i neste rekke!

Hun vet jeg vil, men hun vil ikke, og da står jeg der...

Og hun og mora har ingen gode grunner for å nekte meg. Ble bare lagt for hat av mora hennes! Men det er vel grunn nok for mange kvinner...

Så folkens: jeg er en av de som vil, men ikke får lov, pga barnets mor (mormor)!

[Gjest Geir]

Hei!

Jeg er i ferd med å bli pappa!!! MEN mora og jeg holder ikke sammen, selv om jeg håper at det vil ordne seg.

Uansett så må jeg forberede meg på at jeg kommer til å havne i statistikken som helgepappa.

Mange kikker rart på meg når de spør om jeg skal være med på fødselen, hvordan graviditeten går, om vi skal ha 50/50 ordning osv osv, og jeg svarer at desverre skal jeg ikke det...

Grunnen er at mora ikke vil! Vi er venner, men som noen kanskje har fått med seg tidligere, så blir hun styrt av mora si.

Derfor er situasjonen den at det ikke er sikkert at jeg får delt foreldrerett heller, samme hvor mye jeg vil!!! Så får vi ta delt omsorg i neste rekke!

Hun vet jeg vil, men hun vil ikke, og da står jeg der...

Og hun og mora har ingen gode grunner for å nekte meg. Ble bare lagt for hat av mora hennes! Men det er vel grunn nok for mange kvinner...

Så folkens: jeg er en av de som vil, men ikke får lov, pga barnets mor (mormor)!

Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre!

Mormora får du heller prøve å overse, skjønner att det der er fryktelig vanskelig for deg !

Om ikkje barnemora jenker seg, så må du vurdere å forberede ett søksmål til retten i forhold til daglig omsorg og del i foreldreansvaret.

Skjema for "felles foreldreansvar" og "farsskap", blir dere forelagt på sjukehuset etter fødselen!

Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!

Kanskje det vil hjelpe !?

Uansett lykke til, å ikkje gi opp!

Barnet trenger deg like mye som det trenger mora.

Mvh

[Gjest Martine]

"B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles."

Det har du helt rett i, en av grunnen til dette tror eg er att Statsrådsposten i BFD ikkje har noe status, sammtidig blir det en uriaspost for å fylle opp kvinneandelen blandt Statsrådene generellt.

Der har menn ett stort ansvar og en jobb å gjøre, spesiellt menn som er innvalgt på Stortinget ....men det er ikkje noe i veien for att kvinner også bør/kan kreve endringer på det området.

Blandt de ansatte i "staben" hos Barne & Familidepartementet er andelen menn forsvinnende liten, om eg husker noenlunde riktig så er andelen menn der ca. 5 (!!!!) %.

"Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)"

Her bør det også jobbes videre med å få en mere tilnærmet deling av oppgavene ja, men ikkje på bekostning av barnas velvære (tenker på amming o.l.)

"Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt...."

Er ikkje helt enig med deg her, mange skiller lag mens barna er små (eller før fødselen for den slags skyld), og husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året.

Det med å "melde sin interesse" om 50% omsorg i ett fungerende forhold, er nok vanskeligere i praksis enn teoretisk.

Men om Barneloven hadde som grunnregel att mor og far skulle ha like rettigheter og plikter, så var det problemet ute av verden en gang for alle.

"Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen."

DET står klinkende klart i Barneloven att "der foreldrene ikkje er gift har mor hovedomsorgen aleine", dessuten MÅ mor samtykke i att far skal ha del i foreldreansvaret omikkje retten eller fylkesmannen fastslår noe annet.

Retten/fylkesmann har heller ikkje anledning til å idømme "Delt Omsorg", ny regel i Barnelova 01.01.98

"Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut."

Det er åpenbart kun ett tidsspørsmål om det, Norge har å forholde seg til Internasjonale konvensjoner enten de liker det eller ei!

Det er en SKAM att ikkje Norge har tatt inn FN`s Barnekonvensjon som en del av Norsk Lov, kanskje den ikkje er forenlig med Barneloven ??

Mvh

" husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året".

Fedrekvoten er fire uker, (pluss i de fleste tilfeller to uker etter fødsel /hjemkomst).

Mødrekvoten er tre uker før fødsel, og seks uker etter fødsel (to av disse er somsagt oftest også far hjemme).

Resten deles som foreldrene vil, far har like stor rett til denne permisjonen som mor. Selv om mor ammer, får de fleste barn mange måltider som ikke er pupp fra 4 mnd og fremover, så det er ikke noe problem å følge alle anbefalinger om fullamming til 4-6 mnds alder og amming til barnet er over året eller mye eldre enn det, og samtidig la far være hjemme i hvertfall tre-fire måneder av permisjonen.

Lar far mor ta hele denne permisjonen, og bare tar farskvoten (som ikke er så mye større enn morskvoten), så har han gitt seg for lett.

[Gjest Martine]

" husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året".

Fedrekvoten er fire uker, (pluss i de fleste tilfeller to uker etter fødsel /hjemkomst).

Mødrekvoten er tre uker før fødsel, og seks uker etter fødsel (to av disse er somsagt oftest også far hjemme).

Resten deles som foreldrene vil, far har like stor rett til denne permisjonen som mor. Selv om mor ammer, får de fleste barn mange måltider som ikke er pupp fra 4 mnd og fremover, så det er ikke noe problem å følge alle anbefalinger om fullamming til 4-6 mnds alder og amming til barnet er over året eller mye eldre enn det, og samtidig la far være hjemme i hvertfall tre-fire måneder av permisjonen.

Lar far mor ta hele denne permisjonen, og bare tar farskvoten (som ikke er så mye større enn morskvoten), så har han gitt seg for lett.

[Zirine]

Hei!

Jeg er i ferd med å bli pappa!!! MEN mora og jeg holder ikke sammen, selv om jeg håper at det vil ordne seg.

Uansett så må jeg forberede meg på at jeg kommer til å havne i statistikken som helgepappa.

Mange kikker rart på meg når de spør om jeg skal være med på fødselen, hvordan graviditeten går, om vi skal ha 50/50 ordning osv osv, og jeg svarer at desverre skal jeg ikke det...

Grunnen er at mora ikke vil! Vi er venner, men som noen kanskje har fått med seg tidligere, så blir hun styrt av mora si.

Derfor er situasjonen den at det ikke er sikkert at jeg får delt foreldrerett heller, samme hvor mye jeg vil!!! Så får vi ta delt omsorg i neste rekke!

Hun vet jeg vil, men hun vil ikke, og da står jeg der...

Og hun og mora har ingen gode grunner for å nekte meg. Ble bare lagt for hat av mora hennes! Men det er vel grunn nok for mange kvinner...

Så folkens: jeg er en av de som vil, men ikke får lov, pga barnets mor (mormor)!

Det er fryktelig at menn som ønsker å ta ansvar ikke får lov. Men vi ser det igjen og igjen - foreldre sier dem tenker på barna, men handlinger vitner om at de ikke gjør det i det hele tatt. Den enkeltes følelser styrer hele prosessen, hva mor syns om far, hva far syns om mormor osv osv

Du gjør helt rett i å kjempe for å få være sammen med og oppdra ditt barn. Uansett hva moren sier og ikke sier, så mener jeg at hun er forpliktet til, om ikke annet enn så moralsk, til å oppfordre barnet til å kjenne sin far.

Barn har rett til å kjenne begge sine foreldre, og det er vår plikt som voksne å legge det til rette for at det skal kunne skje.

Min søster ble skilt for endel år tilbake. Hun sa fra seg foreldreretten slik at barna skulle fortsette å kunne bo i sitt nærmiljø, gå på den samme skolen o.l. Leiligheten fikk eks mannen overta, siden barna skulle bo hos han.

Men det er fortsatt ikke moralsk akseptert at mødre "forlater" sine barn. Barnas far var og er fortsatt en fantastisk omsorgsperson, men likevel var det mange som hevet på øyenbrynene over en slik løsning.

Min søster er en fornuftig og oppegående person - det samme kan sies om min tidligere svoger. Like heldig var ikke min kamerat - han måtte kjempe for i det hele tatt få se jenta. Selv da hun ble større og ønsket å bo hos han, så måtte han gjennom en rettsak for at hun skulle få lov til det.

Du skal lytte til følelsene dine såvel som fornuften - og du må kjempe. Det er viktige ting å kjempe for - våre barn er vår fremtid. Du synes nok du skal kjempe for egne rettigheter - jeg syns det er underordnet hva du har krav på. Jeg mener at det eneste som er viktig er barna, og hvis det er til det beste for barna at det blir sånn eller sånn, så er det slik det skal bli.

Lykke til!

[Gjest pirrka]

"B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles."

Det har du helt rett i, en av grunnen til dette tror eg er att Statsrådsposten i BFD ikkje har noe status, sammtidig blir det en uriaspost for å fylle opp kvinneandelen blandt Statsrådene generellt.

Der har menn ett stort ansvar og en jobb å gjøre, spesiellt menn som er innvalgt på Stortinget ....men det er ikkje noe i veien for att kvinner også bør/kan kreve endringer på det området.

Blandt de ansatte i "staben" hos Barne & Familidepartementet er andelen menn forsvinnende liten, om eg husker noenlunde riktig så er andelen menn der ca. 5 (!!!!) %.

"Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)"

Her bør det også jobbes videre med å få en mere tilnærmet deling av oppgavene ja, men ikkje på bekostning av barnas velvære (tenker på amming o.l.)

"Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt...."

Er ikkje helt enig med deg her, mange skiller lag mens barna er små (eller før fødselen for den slags skyld), og husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året.

Det med å "melde sin interesse" om 50% omsorg i ett fungerende forhold, er nok vanskeligere i praksis enn teoretisk.

Men om Barneloven hadde som grunnregel att mor og far skulle ha like rettigheter og plikter, så var det problemet ute av verden en gang for alle.

"Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen."

DET står klinkende klart i Barneloven att "der foreldrene ikkje er gift har mor hovedomsorgen aleine", dessuten MÅ mor samtykke i att far skal ha del i foreldreansvaret omikkje retten eller fylkesmannen fastslår noe annet.

Retten/fylkesmann har heller ikkje anledning til å idømme "Delt Omsorg", ny regel i Barnelova 01.01.98

"Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut."

Det er åpenbart kun ett tidsspørsmål om det, Norge har å forholde seg til Internasjonale konvensjoner enten de liker det eller ei!

Det er en SKAM att ikkje Norge har tatt inn FN`s Barnekonvensjon som en del av Norsk Lov, kanskje den ikkje er forenlig med Barneloven ??

Mvh

Til det du skriv om fedrekvota: det at ein måtte innføre ei kvote som er berre for far, og som blir borte om han ikkje tar den, er jo eit teikn på at å dele omsorgen for barn også i babyperioden ikkje kjem av seg sjølv. Det er nok ikkje berre fedrene si skuld, i mitt miljø er det ganske mange menn som vil ha mest mogeleg av permisjonen, og som kjempar for kvar månad utover dei fire vekene...

Vi har delt heimetilværelsen ganske likt, og vore heime mellom tilsaman 2 og 3 år kvar, fordelt på tre barn. Og berre så det er sagt, alle tre er fullamma til over halvåret, det handlar berre om å finne praktiske løysingar. Og ei god pumpe ;-)

[Zirine]

Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre!

Mormora får du heller prøve å overse, skjønner att det der er fryktelig vanskelig for deg !

Om ikkje barnemora jenker seg, så må du vurdere å forberede ett søksmål til retten i forhold til daglig omsorg og del i foreldreansvaret.

Skjema for "felles foreldreansvar" og "farsskap", blir dere forelagt på sjukehuset etter fødselen!

Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!

Kanskje det vil hjelpe !?

Uansett lykke til, å ikkje gi opp!

Barnet trenger deg like mye som det trenger mora.

Mvh

"Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!"

Det er faen meg det verste rådet jeg har hørt. Vedkjenner han seg ikke farskapet på sykehuset, så kan han virkelig få problemer etterpå. Vi har jo alle hørt om hvor vanskelig det er, faktisk umulig, for fedre å få en DNA test i ettertid som dokumenterer farskapet. Det er helt opp til mor å avgjøre om det skal skje.

Han skal selvfølgelig vedkjenne seg farskapet, han skal heve seg over morens egoistiske sanksjoner og han skal kjempe med rett rygg og klart hode. Å kaste mere ved på bålet vil ikke føre til noe godt.

[Atene]

Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre!

Mormora får du heller prøve å overse, skjønner att det der er fryktelig vanskelig for deg !

Om ikkje barnemora jenker seg, så må du vurdere å forberede ett søksmål til retten i forhold til daglig omsorg og del i foreldreansvaret.

Skjema for "felles foreldreansvar" og "farsskap", blir dere forelagt på sjukehuset etter fødselen!

Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!

Kanskje det vil hjelpe !?

Uansett lykke til, å ikkje gi opp!

Barnet trenger deg like mye som det trenger mora.

Mvh

"Klart du må være med på fødselen, du er jo

tross alt 50% av barnets foreldre! "

Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ? Han er der for å hjelpe og støtte henne ! Er forholdet slutt, kan det vel være så som så med hva slags støtte han kan gi. Det må være helt opp til den fødende hvem hun skal ha med til støtte mener jeg - og det er definitivt ikke noen rettighet for faren å være tilskuer i den situasjonen.

[Atene]

Hei Geir,

Vi er enige i at "noe er feil" og at dette går den galne veien, men...

Når bare kvinner blir B&F minister viser jo det at likstillingen i Norge ikke har kommet særlig langt. B&F er liksom "kvinnenens ansvar" fremdeles.

Og når det gjelder fordelingen mellom foreldre:

Hvem er det som har "den daglige omsorgen" for barnene i "de fleste hjem"? (Og særlig i de hjemmene hvor skillsmisse oppstår?)

Hvis de var kvinnen som (for det meste) "passe på" barnene før skillsmissen, så synes jeg ikke at det er så merkelig at hun får hovedomsorgen etter skillsmissen. Hvis mannen vil ha "50% omsorg" (eller mer) så bør han jo ha meldt sin interesse for det FØR de ble skilt....

Videre:

Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som viser om de skjeve fordelingen er fordi menn ikke FÅR omsorgen, eller fordi de ikke VIL HA omsorgen.

Men jeg håper at fordelingen jevner seg ut.

Med vennlig hilsen

Ganske pussig det der. Eks'en min var omtrent ikke hjemme i det hele tatt de første to leveårene til sønnen vår. Så fikk jeg nok, og gikk fra ham.

Da var far plutselig veeeldig viktig i et barns liv ! Og han hadde "like stor rett til barnet som jeg hadde". Som om barnet var en gjenstand i skilsmisseboet...

Selvfølgelig hadde han rett i at far er viktig. Hvorfor kunne han ikke skjønt det litt før ?

[Zirine]

"Klart du må være med på fødselen, du er jo

tross alt 50% av barnets foreldre! "

Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ? Han er der for å hjelpe og støtte henne ! Er forholdet slutt, kan det vel være så som så med hva slags støtte han kan gi. Det må være helt opp til den fødende hvem hun skal ha med til støtte mener jeg - og det er definitivt ikke noen rettighet for faren å være tilskuer i den situasjonen.

Dette er jeg helt enig med deg i Atene.

[Gjest modern]

Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre!

Mormora får du heller prøve å overse, skjønner att det der er fryktelig vanskelig for deg !

Om ikkje barnemora jenker seg, så må du vurdere å forberede ett søksmål til retten i forhold til daglig omsorg og del i foreldreansvaret.

Skjema for "felles foreldreansvar" og "farsskap", blir dere forelagt på sjukehuset etter fødselen!

Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!

Kanskje det vil hjelpe !?

Uansett lykke til, å ikkje gi opp!

Barnet trenger deg like mye som det trenger mora.

Mvh

Det er ikke klart at pappaen skal være med på fødselen. Det er ikke en rettighet som menn/fedre har. Selvfølgelig er det ( for de fleste) et stort øyeblikk å se barnet sitt komme til verden, men en fødsel skal ikke gjøres til en ny arena hvor fedrene skal kreve det de mener er sin rett. De får sørge for å ha et forhold til barnets mor som gjør det naturlig at de er med på fødselen. Enten man lever sammen eller ikke.

[Gjest Geir]

" husk att fedrekvoten er forsvinnede liten i fohold til den totale permisjon i forbindelse med fødsel og det nærmeste året".

Fedrekvoten er fire uker, (pluss i de fleste tilfeller to uker etter fødsel /hjemkomst).

Mødrekvoten er tre uker før fødsel, og seks uker etter fødsel (to av disse er somsagt oftest også far hjemme).

Resten deles som foreldrene vil, far har like stor rett til denne permisjonen som mor. Selv om mor ammer, får de fleste barn mange måltider som ikke er pupp fra 4 mnd og fremover, så det er ikke noe problem å følge alle anbefalinger om fullamming til 4-6 mnds alder og amming til barnet er over året eller mye eldre enn det, og samtidig la far være hjemme i hvertfall tre-fire måneder av permisjonen.

Lar far mor ta hele denne permisjonen, og bare tar farskvoten (som ikke er så mye større enn morskvoten), så har han gitt seg for lett.

Du har sikkert rett i att foreldrene har muligheten til å dele permisjonen (52 uker) seg i mellom, men her må du huske på att det ligger sterke innarbeide tradisjoner til grunn om att det er mor som er hjemme med barnet mesteparten av tiden.

Eg tror att for spebarn så er nærheten og kroppskontakten like viktig som selve ammingen (føden), og eventuellt å benytte seg av pumpe og flaske er jo ett alternativ men ikkje en fullgod erstattning.

"Lar far mor ta hele denne permisjonen, og bare tar farskvoten (som ikke er så mye større enn morskvoten), så har han gitt seg for lett."

Er både uenig og enig med deg i det, men att dette skal medføre en "konkurranse/kamp" mellom foreldrene om hvem som skal benytte størstedelen av permisjonen tror eg er uheldig.

Kanskje kan mor ta ut første delen av permisjonen, og far den siste samt att en legger forholdene til rette for amming i samarbeid med arbeidsgiver (dette er rettigheter nedfelt i arbeidsmiljøloven).

Uavhengig av hvem som har tatt størstedelen av permisjonen, mener eg Barneloven må legge til grunn att barn har like stort behov for mor og far uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ei.

Mvh

[flisa]

"Klart du må være med på fødselen, du er jo

tross alt 50% av barnets foreldre! "

Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ? Han er der for å hjelpe og støtte henne ! Er forholdet slutt, kan det vel være så som så med hva slags støtte han kan gi. Det må være helt opp til den fødende hvem hun skal ha med til støtte mener jeg - og det er definitivt ikke noen rettighet for faren å være tilskuer i den situasjonen.

ja, huff om jeg måtte ligge der og skreve sammen med en EX!!!!

[flisa]

På radioen sa de at det kom av at det blir færre og færre som gifter seg, ergo er det samboerpar som går fra hverandre, og der har ofte bare moren fått foreldreretten, fordi de ikke vet noe annet.

Jeg likte nå i alle fall ikke utspillet om kvotering, - fy tvøre.

Det var ille å måtte innse at mine barn skulle bo hos faren, men det er nå engang sånn, - at man kan ikke dele unger som man deler innbo, - og da får en prøve å være objektiv å se hvor barna kan ha det best. DESSUTEN er det ikke sikkert at det man bestemmer f.eks at enmor har hovedansvaret for et barn hun ammer, - godt kan bli et 50/50-sanvær når barnet vokser til. Vi har praktisert omtrent alle former, -og det har da gått bra

[Gjest Geir]

Det er ikke klart at pappaen skal være med på fødselen. Det er ikke en rettighet som menn/fedre har. Selvfølgelig er det ( for de fleste) et stort øyeblikk å se barnet sitt komme til verden, men en fødsel skal ikke gjøres til en ny arena hvor fedrene skal kreve det de mener er sin rett. De får sørge for å ha et forhold til barnets mor som gjør det naturlig at de er med på fødselen. Enten man lever sammen eller ikke.

"Det er ikke klart at pappaen skal være med på fødselen. Det er ikke en rettighet som menn/fedre har."

Du har rett i det!

Men...eg ser det som en naturlig del av foreldreskapet å delta i barnets fødsel, vet mange er uenig i det.

Husk på en ting_far deltar ikkje hovedsaklig for å være med når_mor_ føder, men deltar under sitt_barns_ fødsel.

"...men en fødsel skal ikke gjøres til en ny arena hvor fedrene skal kreve det de mener er sin rett."

Enig, men mor bør skjønne att det er VIKTIG for de fleste fedre å delta under fødselen, og innrette seg deretter.

"De får sørge for å ha et forhold til barnets mor som gjør det naturlig at de er med på fødselen."

Hva mener du med det ?

Fars forhold til mor og mors forhold til far er irrelevant, når det gjelder felles barn ! :-)

Mvh