Færre barn bor med alenefedre!

[Gjest Geir]

"Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!"

Det er faen meg det verste rådet jeg har hørt. Vedkjenner han seg ikke farskapet på sykehuset, så kan han virkelig få problemer etterpå. Vi har jo alle hørt om hvor vanskelig det er, faktisk umulig, for fedre å få en DNA test i ettertid som dokumenterer farskapet. Det er helt opp til mor å avgjøre om det skal skje.

Han skal selvfølgelig vedkjenne seg farskapet, han skal heve seg over morens egoistiske sanksjoner og han skal kjempe med rett rygg og klart hode. Å kaste mere ved på bålet vil ikke føre til noe godt.

"Om mora nekter deg del i "foreldreansvaret", så får heller du svare med samme mynt og NEKTE å skrive under på å vedkjenne deg farsskap!"

---Det er faen meg det verste rådet jeg har hørt.---

Ja, desverre kan det se ut som om fedre må ta de SAMME virkemiddlene i bruk for å oppnå egne rettigheter på linje med mors ovenfor felles barn.

De siste 10-15 årene har det vært snakka og snakka om likestilling i forhold til barn etter samlivsbrudd, og -hva- skjer ?

Jo, som det fremgår av artikkelen så har andelen barn som bor hos far gått fra 1 av 15 (-89) til 1 av 20 !!! (-00), da MÅ noe gjøre slik att de folkevalgte og en god del mødre

våkner og forandrer lovverket og sin praksis.

Er det verre av far å nekte å vedkjenne seg farsskap, enn at mor nekter far del i foreldreansvaret (og event. den daglige omsorg) ?

"Han skal selvfølgelig vedkjenne seg farskapet, han skal heve seg over morens egoistiske sanksjoner og han skal kjempe med rett rygg og klart hode. Å kaste mere ved på bålet vil ikke føre til noe godt."

Her er eg -prinsippiellt- helt enig med deg, men tallenes klare tale viser att det er en strategi som ikkje gir far (og barn) større rettigheter, snarere viser det seg å slå i motsatt retning (jmf.artikkelen).

Eg er faktisk blitt tilhenger av å "kidnappe" barn, der mor (eller far) saboterer samværet med barnet og den andre part!

For myndighetene må presses om det skal bli endringer i forhold til felles omsorg og delt foreldreansvar etter samlivsbrudd.

Til beste for barn nå, og de som vil komme til å oppleve samlivsbrudd i fremtiden, det er noe ALLE parter vil være tjent med i ett samfunnsmessig perspektiv !

Mvh "Tiger"

[Gjest Geir]

"Klart du må være med på fødselen, du er jo

tross alt 50% av barnets foreldre! "

Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ? Han er der for å hjelpe og støtte henne ! Er forholdet slutt, kan det vel være så som så med hva slags støtte han kan gi. Det må være helt opp til den fødende hvem hun skal ha med til støtte mener jeg - og det er definitivt ikke noen rettighet for faren å være tilskuer i den situasjonen.

"Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre! "

---Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ?----

Skal eg være helt ærlig så var nok svaret satt litt på spissen, pga. att eg ble kraftig provosert av mormorens utidige innblanding her !

For det første så er det (sannsynligvis) TO vordene bestemødre inne i bildet her, hvorfor skal den ene ha innflytelse og ikkje den andre?

Vet det er mor som normalt bør ta beslutninger i forhold til dette, sammen med barnefaren.

Når det gjelder grunnen til at mor kan ha noen med på fødestuen, så ville eg tenkt på -barnet- i første omgang.

Altså i stedet for att dette er en rettighet for mor, så kan en heller si att _barnet har rett til å ha begge sine foreldre tilstede under fødselen_, skjønner ?

Alle snakker jo om Barnets behov, men her er det plutselig mors behov som er i fokus ?! *s*

Aksepterer selvfølgelig att du ikkje er enig her !

Takk forresten for ett (som alltid) saklig innlegg, det er ikkje alle som klarer å holde hodet kaldt i slike diskusjoner ! :-)

Mvh

[Gjest Geir]

På radioen sa de at det kom av at det blir færre og færre som gifter seg, ergo er det samboerpar som går fra hverandre, og der har ofte bare moren fått foreldreretten, fordi de ikke vet noe annet.

Jeg likte nå i alle fall ikke utspillet om kvotering, - fy tvøre.

Det var ille å måtte innse at mine barn skulle bo hos faren, men det er nå engang sånn, - at man kan ikke dele unger som man deler innbo, - og da får en prøve å være objektiv å se hvor barna kan ha det best. DESSUTEN er det ikke sikkert at det man bestemmer f.eks at enmor har hovedansvaret for et barn hun ammer, - godt kan bli et 50/50-sanvær når barnet vokser til. Vi har praktisert omtrent alle former, -og det har da gått bra

Har ikkje fått med meg det der om kvotering, såg ikkje på tv i går, dessuten har eg _NULL_ tillit til myndighetene og spessiellt gjelder dette Barne og Familieministeren.

Det blir som alltid, masse prat forskningsrapporter og tøvete forslag i Stortinget, før alt sammen havner i arkivet hos BFD (Supperådet) !

Delt Omsorg flisa (som du vet) kan være så mangt, det er opp til politikerene å sette grensene der fks. ved det som i dag praktiseres (og omtales I barneloven) som vanlig samvær!

Samvær har -ingen- rettslig beskyttelse, men det har -omsorg-, der ligger den store og vesentlige forskjell, å sabotere omsorg (kontra samvær) får en konsekvens og myndighetene kan gripe inn med tvang for å få en slutt på sabotering !

Mvh

[Gjest Geir]

ja, huff om jeg måtte ligge der og skreve sammen med en EX!!!!

He.he..De har jo skreva sammen med vedkommende tidligere, så det kan vel ikkje være noe problem? *ler*

Mvh

[Atene]

"Klart du må være med på fødselen, du er jo tross alt 50% av barnets foreldre! "

---Mener du virkelig dette ? Tror du grunnen til at mor får ha med noen på fødestuen er at far skal få en stor opplevelse ?----

Skal eg være helt ærlig så var nok svaret satt litt på spissen, pga. att eg ble kraftig provosert av mormorens utidige innblanding her !

For det første så er det (sannsynligvis) TO vordene bestemødre inne i bildet her, hvorfor skal den ene ha innflytelse og ikkje den andre?

Vet det er mor som normalt bør ta beslutninger i forhold til dette, sammen med barnefaren.

Når det gjelder grunnen til at mor kan ha noen med på fødestuen, så ville eg tenkt på -barnet- i første omgang.

Altså i stedet for att dette er en rettighet for mor, så kan en heller si att _barnet har rett til å ha begge sine foreldre tilstede under fødselen_, skjønner ?

Alle snakker jo om Barnets behov, men her er det plutselig mors behov som er i fokus ?! *s*

Aksepterer selvfølgelig att du ikkje er enig her !

Takk forresten for ett (som alltid) saklig innlegg, det er ikkje alle som klarer å holde hodet kaldt i slike diskusjoner ! :-)

Mvh

Hei igjen forresten. Lenge siden sist. Som vanlig er vi ikke helt enige :-)

Jeg kan ikke se at det gagner barnet på noen måte at faren er tilstede under fødselen ? Barnet er uansett for lite til å forstå noe. Det viktigste for barnet må vel være at det får en greiest mulig fødsel, og det får det ikke hvis mor er anspent fordi hun har en "tilskuer" som hun ikke ønsker å ha.

Forøvrig er jeg enig med deg i at svigermoren til "Samboer" ikke høres helt god ut. Og selvfølgelig skal han slåss for å få være far for barnet sitt; men jeg tror farsrollen blir helt utmerket også hvis han venter til noen minutter etter at barnet er født. Også med tanke på at forholdet til barnets mor kan bli noe anspent hvis han tvinger seg med - jeg vet at jeg aldri ville tilgitt noe sånt. Det er en sårbar situasjon. Jeg har født tre barn selv - og de to siste gangene, da jeg hadde en ok far med, fikk han streng beskjed om å holde seg i hodeenden. Han var der for min skyld, ikke for sin egen.

[Gjest Geir]

Hei igjen forresten. Lenge siden sist. Som vanlig er vi ikke helt enige :-)

Jeg kan ikke se at det gagner barnet på noen måte at faren er tilstede under fødselen ? Barnet er uansett for lite til å forstå noe. Det viktigste for barnet må vel være at det får en greiest mulig fødsel, og det får det ikke hvis mor er anspent fordi hun har en "tilskuer" som hun ikke ønsker å ha.

Forøvrig er jeg enig med deg i at svigermoren til "Samboer" ikke høres helt god ut. Og selvfølgelig skal han slåss for å få være far for barnet sitt; men jeg tror farsrollen blir helt utmerket også hvis han venter til noen minutter etter at barnet er født. Også med tanke på at forholdet til barnets mor kan bli noe anspent hvis han tvinger seg med - jeg vet at jeg aldri ville tilgitt noe sånt. Det er en sårbar situasjon. Jeg har født tre barn selv - og de to siste gangene, da jeg hadde en ok far med, fikk han streng beskjed om å holde seg i hodeenden. Han var der for min skyld, ikke for sin egen.

Da kan eg glede deg, ved å si att eg forstår dine argumenter og er forsåvidt enig i alt du skreiv her ! :-)

Eg var forresten med på en fødsel (der eg egentlig ikkje hadde noe der å gjøre) for ett års tid siden, vel å merke som fotograf.

Eg holdt meg i hodeenden ja, barnets far fungerte mer som assistent for meg som fotograf enn som mors bistand....*ler*

PS! Det blir vel neppe siste diskusjon vi deltar i sammen, om liknende emner !?

Mvh

[Atene]

Da kan eg glede deg, ved å si att eg forstår dine argumenter og er forsåvidt enig i alt du skreiv her ! :-)

Eg var forresten med på en fødsel (der eg egentlig ikkje hadde noe der å gjøre) for ett års tid siden, vel å merke som fotograf.

Eg holdt meg i hodeenden ja, barnets far fungerte mer som assistent for meg som fotograf enn som mors bistand....*ler*

PS! Det blir vel neppe siste diskusjon vi deltar i sammen, om liknende emner !?

Mvh

Nei, det blir det nok ikke.

Jeg håper jeg ikke lar mitt sinne over menn som bare har vikarierende motiver gå ut over deg. I provoserte øyeblikk kan man fort komme til å skjære flere enn man egentlig ønsker over samme kam.

Jeg tenkte litt på dette her mens jeg spiste middag. Og det er rart med det man føler rundt fødsel og amming. Det jeg aldri vil kunne tilgi faren til eldstemann, er at han forsøkte å sabotere ammingen (hvis vi gav flaske ville vi jo stille likt overfor barnet, og jeg fikset det dessuten likevel ikke), at han nektet meg å snakke om fødselen og bearbeide opplevelsen etterpå (han var ikke hovedperson må vite), og at han presset meg til sex så snart seksukerskontrollen var overstått.

I ettertid har han gjort ting som utad virker MYE verre. Men jeg vet at de tingene blekner med årene og erfaringen med at alle kan være drittsekker innimellom, selv om noen er verre enn andre. Tingene rundt fødsel og spebarnstid derimot - jeg kommer aldri til å glemme eller tilgi. Enn sånn konflikt er en dårlig måte å starte et felles foreldreskap på.

[Gjest modern]

"Det er ikke klart at pappaen skal være med på fødselen. Det er ikke en rettighet som menn/fedre har."

Du har rett i det!

Men...eg ser det som en naturlig del av foreldreskapet å delta i barnets fødsel, vet mange er uenig i det.

Husk på en ting_far deltar ikkje hovedsaklig for å være med når_mor_ føder, men deltar under sitt_barns_ fødsel.

"...men en fødsel skal ikke gjøres til en ny arena hvor fedrene skal kreve det de mener er sin rett."

Enig, men mor bør skjønne att det er VIKTIG for de fleste fedre å delta under fødselen, og innrette seg deretter.

"De får sørge for å ha et forhold til barnets mor som gjør det naturlig at de er med på fødselen."

Hva mener du med det ?

Fars forhold til mor og mors forhold til far er irrelevant, når det gjelder felles barn ! :-)

Mvh

Hei Geir !

Nå er alle i seng og jeg har tid til å svare deg.

Jeg tror mor og far har forskjellige roller i barnets liv, og hvilken betydning mor og far har det varierer med barnets utvikling. Farens betydning i barnets liv tror jeg ikke er avhengig av om far deltar på fødselen. Det er en jobb som starter etter at barnet er født og som aldri slutter....

Hvis foreldrene har et forhold som gjør at far er en ressurs for mor under fødselen så er det jo topp at far er med enten de er sammen eller ikke. Og hvis man ikke er sammen så kan man jo forsøke å opprettholde en type forhold til moren slik at det kunne være naturlig for moren at far er tilstede.

En fødsel er en ganske voldsom opplevelse og kvinnen er i en svært sårbar situasjon. Da er det viktig å være omgitt av mennesker som du har et trygt forhod til.

Men egentlig så er vel ikke dette noen stor sak i debatten om farsrollen og fars rettigheter. Jeg er enig med deg i svært mye, men tror som sagt at man for barnets skyld bør ta hensyn til at foreldrene har ulike roller på ulike stadier i barnets liv. Og med det mener jeg ikke at den ene er mer viktig enn den andre.

[Gjest Geir]

Hei Geir !

Nå er alle i seng og jeg har tid til å svare deg.

Jeg tror mor og far har forskjellige roller i barnets liv, og hvilken betydning mor og far har det varierer med barnets utvikling. Farens betydning i barnets liv tror jeg ikke er avhengig av om far deltar på fødselen. Det er en jobb som starter etter at barnet er født og som aldri slutter....

Hvis foreldrene har et forhold som gjør at far er en ressurs for mor under fødselen så er det jo topp at far er med enten de er sammen eller ikke. Og hvis man ikke er sammen så kan man jo forsøke å opprettholde en type forhold til moren slik at det kunne være naturlig for moren at far er tilstede.

En fødsel er en ganske voldsom opplevelse og kvinnen er i en svært sårbar situasjon. Da er det viktig å være omgitt av mennesker som du har et trygt forhod til.

Men egentlig så er vel ikke dette noen stor sak i debatten om farsrollen og fars rettigheter. Jeg er enig med deg i svært mye, men tror som sagt at man for barnets skyld bør ta hensyn til at foreldrene har ulike roller på ulike stadier i barnets liv. Og med det mener jeg ikke at den ene er mer viktig enn den andre.

Ditt innlegg tiltredes på alle punkter.

Men, det er vel så viktig att mor (som far) anstrenger seg for att det skal føles naturlig att far er med på fødselen, sjøl om de ikkje pr. fødselstidspunkt har ett samliv.

Du vet, det kreves _to_ for å danse tango.....

Mvh

[Gjest Geir]

Til det du skriv om fedrekvota: det at ein måtte innføre ei kvote som er berre for far, og som blir borte om han ikkje tar den, er jo eit teikn på at å dele omsorgen for barn også i babyperioden ikkje kjem av seg sjølv. Det er nok ikkje berre fedrene si skuld, i mitt miljø er det ganske mange menn som vil ha mest mogeleg av permisjonen, og som kjempar for kvar månad utover dei fire vekene...

Vi har delt heimetilværelsen ganske likt, og vore heime mellom tilsaman 2 og 3 år kvar, fordelt på tre barn. Og berre så det er sagt, alle tre er fullamma til over halvåret, det handlar berre om å finne praktiske løysingar. Og ei god pumpe ;-)

Beklager at eg ikkje har svart på ditt innlegg før no, det gi litt over "stokk og stein" når det var så pass mange tilbakemeldinger her.

Att det skulle være nødvendig å innføre ei fedrekvote som faller bort om ikkje far benytter den,har vel (minst) to grunner!

1. For å "presse" (uvillige/treige) fedre til å ta en større del av ansvaret for barnet den første tiden.

2. For å unngå att (noen) mødre tar all permisjonen sjøl.

3. For å oppnå en større tilnærming av likestilling i forhold til egne barn.

Eg oppfatter ditt innlegg rundt detta, til att vi ikkje skulle være så veldig uenige rundt årsaker o.l. angående permisjonen.

"Vi har delt heimetilværelsen ganske likt, og vore heime mellom tilsaman 2 og 3 år kvar, fordelt på tre barn. Og berre så det er sagt, alle tre er fullamma til over halvåret, det handlar berre om å finne praktiske løysingar. Og ei god pumpe ;-)"

Her vil eg bare berømme dere begge, spesiellt deg (siden mor nærmest har vetorett) for å sette til side egoistiske behov, og å ta til etterretning att _begge_ foreldre er like viktige for barnet og gode omsorgspersoner begge to !

PS! Kan ikkje du bli ny Barne & Familieminister ? :-)

Ikkje for min del altså (mitt tog er gått) men for alle de titusen av barn som har/kommer til å oppleve samlivsbrudd, og spesiellt alle de som vil oppleve å "misste" den ene av sine foreldre!

Mvh

[dewey]

Mulig jeg er litt hårsår her, men du får det til å høres ut som om det er noe mål i seg selv at flest mulig unger bor sammen med fedrene sine. Det synet har jeg null sansen for.

Selv mener jeg det er mye styggere at norske myndigheter utviser utenlandske statsborgere som er fedre. En rekke barn vokser opp uten faren sin fordi myndighetene utviser dem hvis de har gjort noe kriminelt. Dette er brudd på barnekonvensjonen om at man ikke skal splitte foreldre og barn hvis det ikke er til barnets beste.

Der har du en virkelig kampsak - disse fedrene er forvist til å bo flere timer med fly unna ofte.

[Gjest Geir]

Mulig jeg er litt hårsår her, men du får det til å høres ut som om det er noe mål i seg selv at flest mulig unger bor sammen med fedrene sine. Det synet har jeg null sansen for.

Selv mener jeg det er mye styggere at norske myndigheter utviser utenlandske statsborgere som er fedre. En rekke barn vokser opp uten faren sin fordi myndighetene utviser dem hvis de har gjort noe kriminelt. Dette er brudd på barnekonvensjonen om at man ikke skal splitte foreldre og barn hvis det ikke er til barnets beste.

Der har du en virkelig kampsak - disse fedrene er forvist til å bo flere timer med fly unna ofte.

Det er ikkje noe mål _i seg selv_ att flest mulig barn skal bo fast hos sine fedre etter samlivsbrudd!

Men det er ett mål i seg selv att biologiske foreldre uavhengig av kjønn, skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine egne barn.

Det er også ett mål att barna _ikkje_ skal kunne skilles fra den ene eller begge av sine foreldre, uten att dette er _dokumentert_ av domstol, fylkesmann, sakkyndige eller barnevernet.

Att Norske myndigheter utviser (utenlandske) fedre som har begått kriminelle handlinger, og dermed fratar barnet retten til kontakt med far er som du sier ett brudd med FN`s Barnekonvensjon.

Men dette berører (heldigvis) i liten del av alle Norske barn.

MYE verre er det att foreldre med eneomsorg kan forhindre barnet kontakt med samværsforelderen, uten att dette får konsekvenser for vedkommende.

Dette er like mye ett _brudd_ på FN`s Barnekonvensjon, og Norske myndigheter gjør ingenting for å sette en stopper for det !

Dette omfatter ca. 30% av alle barn (av totalt 120000 _etthundreogtyvetusen_), som bor sammen med "enslig forsørger", en gitt mnd.

Norge har _tapt_ en sak i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, vedrørende en sak der ei mor blei nekta kontakt med barnet sitt av Barnevernet.

Mvh

[Gjest Geir]

Det er ikkje noe mål _i seg selv_ att flest mulig barn skal bo fast hos sine fedre etter samlivsbrudd!

Men det er ett mål i seg selv att biologiske foreldre uavhengig av kjønn, skal ha like rettigheter og plikter i forhold til sine egne barn.

Det er også ett mål att barna _ikkje_ skal kunne skilles fra den ene eller begge av sine foreldre, uten att dette er _dokumentert_ av domstol, fylkesmann, sakkyndige eller barnevernet.

Att Norske myndigheter utviser (utenlandske) fedre som har begått kriminelle handlinger, og dermed fratar barnet retten til kontakt med far er som du sier ett brudd med FN`s Barnekonvensjon.

Men dette berører (heldigvis) i liten del av alle Norske barn.

MYE verre er det att foreldre med eneomsorg kan forhindre barnet kontakt med samværsforelderen, uten att dette får konsekvenser for vedkommende.

Dette er like mye ett _brudd_ på FN`s Barnekonvensjon, og Norske myndigheter gjør ingenting for å sette en stopper for det !

Dette omfatter ca. 30% av alle barn (av totalt 120000 _etthundreogtyvetusen_), som bor sammen med "enslig forsørger", en gitt mnd.

Norge har _tapt_ en sak i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, vedrørende en sak der ei mor blei nekta kontakt med barnet sitt av Barnevernet.

Mvh

Det er også ett mål att barna _ikkje_ skal kunne skilles fra den ene eller begge av sine foreldre, uten att dette er _dokumentert_ av domstol, fylkesmann, sakkyndige eller barnevernet å være til barnets beste.

[flisa]

He.he..De har jo skreva sammen med vedkommende tidligere, så det kan vel ikkje være noe problem? *ler*

Mvh

Det trodde jeg også....men sånn er det ikke, -når eksen er hos oss nå, så er det skikkelig igjen med morgenkåpa - om det skulle være tidlig, - ja faktisk så begynte jeg å "dekke meg til" med det samme det var avgjort at vi ikke skulle holde sammen mer. Sånn er JEG i alle fall *s*

[dewey]

Det er også ett mål att barna _ikkje_ skal kunne skilles fra den ene eller begge av sine foreldre, uten att dette er _dokumentert_ av domstol, fylkesmann, sakkyndige eller barnevernet å være til barnets beste.

Vet jeg virker kranglete nå, men jeg syns det er ille om en unge fratas en av foreldrene uansett hvor stor del av norske barn akkurat den praksisen berører. Ekstra ille blir det når det faktisk er myndighetene som setter til side Barnekonvensjonen - som vi faktisk har ratifisert - og sender pappaer på huet ut. Utkastede utlendinger har mye mindre sjanse til å holde kontakt med ungene sine enn en "forbigått" "norsk" pappa. Og ungenes behov for far er like reelle selv om faren er utlending, kriminell etc.

Men men.

Ellers er jeg enig med Sør i denne saken (også:-)) - ta halvparten FØR brudd, så skal vi komme og snakke sammen etterpå. Det mest paptetiske som fins er menn som enten jobber døgnet rundt eller (som min) konsekvent prioriterer kompiser, hobbyer og øl - og så når man ymter frampå om brudd - da er det plutselig viktig for ungene å se pappaen sin nesten daglig.