Lurer på en praktisk ting

[Gjest Wild-cat]

Jeg er støttekontakt for en dame med en psykisk lidelse. Vi er sammen 1 gang i uken i 5 timer.

Hun introduserte meg for sin datter på 21, som jeg fikk veldig god kontakt med.

Spørmålet mitt er: Jeg og hennes datter har bestemt oss for å ri sammen en gang i uken.

Er dette etisk forsvarlig?

Eller vil sosialkontoret som har ansatt meg reagere, og si vi er for nærme hverandre?

Obs. Jeg er en gift jente på 29 år, så det er ikke noe med følelser å gjøre. Jeg syns bare det er hyggelig å ha noen å ri sammen med, og hun syns det er hyggelig å få anledning til å ri.

Jeg har tenkt å få tak i sosialkontoret, og spørre hva dem synes, men hva syns dere?

Hvis jeg får "sparken" som støttekontakt er det tre mennesker som taper. Hun jeg er støttekontakt for, hennes datter, og jeg.

Har du en mening om dette?

[Feline]

Hei!

Jeg har ingen svar på dilemmaet ditt, men jeg har tenkt litt på det med å bli støttekontakt - kanskje neste år - og lurer på: Hvor mye tjener man pr time på det?

Det er litt rart - for 5 år siden ønsket jeg meg en støttekontakt, mens nå tenker jeg at jeg kan bli en!

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

[Gjest Wild-cat]

Hei!

Jeg har ingen svar på dilemmaet ditt, men jeg har tenkt litt på det med å bli støttekontakt - kanskje neste år - og lurer på: Hvor mye tjener man pr time på det?

Det er litt rart - for 5 år siden ønsket jeg meg en støttekontakt, mens nå tenker jeg at jeg kan bli en!

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

Jeg tjener ca 92 kr. i timen, og får dekket kinobilletter eller andre utgifter med inntil 300 kr. måneden.

Hvis du har full jobb ved siden av, slik som jeg, så belag deg på 50% skattetrekk.

Man blir ikke rik av dette, nei.

Men jeg har mye å gi, derfor er det veldig hyggelig for meg også. Vi drar på kino, rir, kjøpesenter, går tur, jeg vasker huset hennes, lager middag til hverandre, i det hele tatt er det en svært hyggelig jobb.

Henvend deg på sosialkontoret for mer informasjon.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du er en reflektert og fornuftig dame som stiller deg dette viktige spørsmålet.

Min klare mening er at dette er absolutt innenfor det som er korrekt.

En støttekontakt er ikke en behandler. Dette dreier seg kun om en felles interesse.

Du må informere den du er støttekontakt for samt din oppdragsgiver. Når du har gjort dette, er det klart for første ridetur.

Obs: Har forutsatt at det ikke er en stor konflikt mellom mor og datter. I så fall ville det vært vanskeligere.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Feline]

Jeg tjener ca 92 kr. i timen, og får dekket kinobilletter eller andre utgifter med inntil 300 kr. måneden.

Hvis du har full jobb ved siden av, slik som jeg, så belag deg på 50% skattetrekk.

Man blir ikke rik av dette, nei.

Men jeg har mye å gi, derfor er det veldig hyggelig for meg også. Vi drar på kino, rir, kjøpesenter, går tur, jeg vasker huset hennes, lager middag til hverandre, i det hele tatt er det en svært hyggelig jobb.

Henvend deg på sosialkontoret for mer informasjon.

Hei!

Takk for svar! Nei, jeg regner ikke med å bli rik på dette, men lurte likevel på omtrent hvordan det lå an.

Jeg har tenkt litt på at det kunne være hyggelig og lærerikt, dessuten vil jeg gjerne gi noe videre til noen som ikke har kommet like langt som meg. Har allerede snakket litt med ei jeg kjenner i kulturtjenesten i kommunen, og fått positiv tilbakemelding på at hun tror jeg kunne egne meg slik hun kjenner meg nå.

Har du forresten lest det nye heftet PsykOpp har gitt ut ang støttekontakter for mennesker med psykiske lidelser? http://www.psykopp.no/nyeut.html#stkon Jeg er spent på om de som er støttekontakter for den målgruppa synes det er et bra hefte.

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

[Gjest Wild-cat]

Hei!

Takk for svar! Nei, jeg regner ikke med å bli rik på dette, men lurte likevel på omtrent hvordan det lå an.

Jeg har tenkt litt på at det kunne være hyggelig og lærerikt, dessuten vil jeg gjerne gi noe videre til noen som ikke har kommet like langt som meg. Har allerede snakket litt med ei jeg kjenner i kulturtjenesten i kommunen, og fått positiv tilbakemelding på at hun tror jeg kunne egne meg slik hun kjenner meg nå.

Har du forresten lest det nye heftet PsykOpp har gitt ut ang støttekontakter for mennesker med psykiske lidelser? http://www.psykopp.no/nyeut.html#stkon Jeg er spent på om de som er støttekontakter for den målgruppa synes det er et bra hefte.

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

Hei Feline.

Ja, det er svært hyggelig og lærerikt.

Men man skal passe på å holde på grensene, slik at man ikke blir for privat og personlig for for sin "klient." Det kan være litt vanskelig, særlig for oss som ikke jobber med pasienter til daglig. Man har så lyst til å prate i vei om seg og sitt, men det bør man altså ikke gjøre.

Jeg snakket med en psykriatrisk sykepleier i bydelen til klienten i dag, og fikk mange gode tips og råd. Vi fikk også diskutert for- og ulemper med at jeg er sammen med hennes datter. Jeg har fulgt NHD,s råd, og snakket med sosialkontoret, med denne sykepleieren, og og også nevnt det for sykehuset damen bor på.

Så da tror jeg formaliteten for mitt vedkommende er ute av verden. Klienten selv er kjempeglad på datterens vegne.

[Gjest Magna]

Hei Feline.

Ja, det er svært hyggelig og lærerikt.

Men man skal passe på å holde på grensene, slik at man ikke blir for privat og personlig for for sin "klient." Det kan være litt vanskelig, særlig for oss som ikke jobber med pasienter til daglig. Man har så lyst til å prate i vei om seg og sitt, men det bør man altså ikke gjøre.

Jeg snakket med en psykriatrisk sykepleier i bydelen til klienten i dag, og fikk mange gode tips og råd. Vi fikk også diskutert for- og ulemper med at jeg er sammen med hennes datter. Jeg har fulgt NHD,s råd, og snakket med sosialkontoret, med denne sykepleieren, og og også nevnt det for sykehuset damen bor på.

Så da tror jeg formaliteten for mitt vedkommende er ute av verden. Klienten selv er kjempeglad på datterens vegne.

Det er også mulig å være støttekontakt for barn og ungdom eller besøkshjem. Det er bare en liten opplysning. Barneverntjenesten har også behov for mennesker som har tid og overskudd til barn og spesielt ungdom. Det kreves vandelsattest.

[Gjest Ida]

Hei!

Takk for svar! Nei, jeg regner ikke med å bli rik på dette, men lurte likevel på omtrent hvordan det lå an.

Jeg har tenkt litt på at det kunne være hyggelig og lærerikt, dessuten vil jeg gjerne gi noe videre til noen som ikke har kommet like langt som meg. Har allerede snakket litt med ei jeg kjenner i kulturtjenesten i kommunen, og fått positiv tilbakemelding på at hun tror jeg kunne egne meg slik hun kjenner meg nå.

Har du forresten lest det nye heftet PsykOpp har gitt ut ang støttekontakter for mennesker med psykiske lidelser? http://www.psykopp.no/nyeut.html#stkon Jeg er spent på om de som er støttekontakter for den målgruppa synes det er et bra hefte.

Hilsen fra

http://home.no.net/feline/

Leter og leter på nevnte side ad. info hvordan få støttekontakt - finner ingen ting desverre.

Vet du konkret adressen ? Eller noen andre som vet ?