Jeg bestemte meg for å gå til legen i morgen

[AnonymBruker]

Pga en vanskelig jobbsituasjon som har brutt meg (og mine kolleger) ned. Jeg er veldig sliten og har fungert dårlig også når det kommer til oppgavene jeg skal utføre. Jeg gråter for lite og sover dårlig, vært sånn hele uka. 

Men nå begynner jeg å trekke meg fra min beslutning og tenke at jeg overreagerer og bare burde ta meg sammen og dra på jobb. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er så vanskelig for meg å gå til lege, og like vanskelig å være hjemme fra jobb og svikte mine kolleger. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 48711...b71

[emilie321]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Pga en vanskelig jobbsituasjon som har brutt meg (og mine kolleger) ned. Jeg er veldig sliten og har fungert dårlig også når det kommer til oppgavene jeg skal utføre. Jeg gråter for lite og sover dårlig, vært sånn hele uka. 

Men nå begynner jeg å trekke meg fra min beslutning og tenke at jeg overreagerer og bare burde ta meg sammen og dra på jobb. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er så vanskelig for meg å gå til lege, og like vanskelig å være hjemme fra jobb og svikte mine kolleger. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 48711...b71

Det er bare du som kjenner på hvor dårlig du er, men du skal ikke være redd for å gå til legen hvis du mener det er riktig.  Lett for meg å si, for sliter selv med å ta kontakt når det gjelder akutte ting.  Håper ting kan ordne seg snart på den jobben din, tror det hadde bedret din hverdag betraktelig. 

[AnonymBruker]

Gå til legen og la denne være med å vurdere din situasjon og veien videre. Lykke til!

Anonymkode: f5045...f59

[frosken]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Pga en vanskelig jobbsituasjon som har brutt meg (og mine kolleger) ned. Jeg er veldig sliten og har fungert dårlig også når det kommer til oppgavene jeg skal utføre. Jeg gråter for lite og sover dårlig, vært sånn hele uka. 

Men nå begynner jeg å trekke meg fra min beslutning og tenke at jeg overreagerer og bare burde ta meg sammen og dra på jobb. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er så vanskelig for meg å gå til lege, og like vanskelig å være hjemme fra jobb og svikte mine kolleger. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 48711...b71

Du skriver at det har vært sånn "hele uka", - og i så fall ville jeg nok ikke ha oppsøkt lege i morgen, men brukt helgen til å ta meg inn - og så vurdere om legetime er nødvendig etter helgen. 

[Nicklusheletida]

Jeg tror du er den samme som skrev på åpent i kveld. Der kommer du mer inn på hva saken på jobb gjelder. Jeg tror også du er den samme som skrev et gladinnlegg her 4 september. 

Hvis jeg har rett i dette, så synes jeg du skal hente frem innlegget fra 4 september og se hva du skrev. Prøv å la slike positive tanker vare i mer enn bare noen få dager. 

Nå skal du over en ny terskel ( for deg )  Når du har kommet over denne terskelen er det stor sannsynlighet for at du føler på den samme gleden som du gjorde 4. September. Menneskene rundt deg er ikke farlige, de dømmer ikke. De ser ikke ned på deg.  De har nok med seg selv.

Jeg synes beslutningen til sjefen din er litt tullete. Litt sånn barnehageopplegg, men så kjenner jeg ikke begrunnelsen skikkelig. Avgjørelsen er tatt og en lege får ikke gjort noe med det. En sykemelding vil bare føre til en utsettelse av det du gruer deg til. Det kan også bli oppfattet som en protest. Det tjener du ikke på i lengden. 

Det er bedre at du prøver en stund og skulle det bli helt umulig for deg, så kan du ta det opp med sjefen på en ordentlig måte. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (4 minutter siden):

Du skriver at det har vært sånn "hele uka", - og i så fall ville jeg nok ikke ha oppsøkt lege i morgen, men brukt helgen til å ta meg inn - og så vurdere om legetime er nødvendig etter helgen. 

Jobbsituasjonen som har eskalert denne uka har gjort meg i dårligere form. Forut for dette har den vart lenge (minst to år). I tillegg har jeg en del andre belastninger i livet på privaten for tiden som nok også har vært med på å bidra til at begeret nå har runnet over (bla en syk datter som nylig var innlagt og en bror med selvmordsforsøk)).  

Jeg vet ikke om legen kan hjelpe meg, men jeg tenkte iallefall spørrre om legeerklæring for en viss tullete og unødvendig situasjon og fortelle hvordan vi har og har hatt det på jobb da jeg nå trenger en profesjonell å snakke med om belastningen som har foregått lenge, men også for å bli hørt og tatt på alvor av vår sjef (det er allerede to fastleger i kommunen som kjenner til det).

Vi har kommet til et punkt hvor flere instanser er koblet inn, blandt annet ledelse på høyre hold, verneombud, tillitsvalgt og bedriftshelsetjeneste. Men dette kunne ikke du vite da jeg ikke opplyste om det i HI. 

Anonymkode: 48711...b71

[AnonymBruker]

Der ble ikke så jeg dro til legen. Men jeg sendte en melding/e-konsultasjon og fikk legeerklæring på at jeg skal få lov til å bytte om i en annen garderobe og få spise maten min og drikke kaffen min i kantina når jeg ønsker det.

Anonymkode: 48711...b71

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så langt nede nå. Jeg har en søvnløs natt foran meg og klarer ikke å roe meg selv ned pga vonde ting som har skjedd  jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom morgendagen om jeg ikke får sove, som jeg erfaringsmessig ikke får under slike kriser. Tar i mot råd om noen  snille mennesker her inne har å gi meg nå. Jeg frykter for at jeg ikke kommer unna å be om sykemelding likevel

Anonymkode: 48711...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så langt nede nå. Jeg har en søvnløs natt foran meg og klarer ikke å roe meg selv ned pga vonde ting som har skjedd  jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom morgendagen om jeg ikke får sove, som jeg erfaringsmessig ikke får under slike kriser. Tar i mot råd om noen  snille mennesker her inne har å gi meg nå. Jeg frykter for at jeg ikke kommer unna å be om sykemelding likevel

Anonymkode: 48711...b71

Da ber du om sykemelding til du kommer deg igjen.

Anonymkode: f5045...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da ber du om sykemelding til du kommer deg igjen.

Anonymkode: f5045...f59

Jeg skal i møte med sjefens sjef i morgen  kl 8. får se hvordan formen er etter det, så går jeg til legen om jeg kkke klarer å gjøre jobben min.Det har blltt for mye for meg. 

Anonymkode: 48711...b71

[AnonymBruker]

Jeg hadde virkellg håpet å slippe sykemelding. Det er faktisk  verre for meg å være hjemme pga ting hjemme. Men hva skal jeg gjøre når psyken bare motarbeider meg for tiden? Fikk tlf om at en annen kollege heller ikke kommer i morgen.

Anonymkode: 48711...b71

[frosken]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skal i møte med sjefens sjef i morgen  kl 8. får se hvordan formen er etter det, så går jeg til legen om jeg kkke klarer å gjøre jobben min.Det har blltt for mye for meg. 

Anonymkode: 48711...b71

Gå til møtet og se så an hvordan formen er🙂

[AnonymBruker]

Sovnet I 1 tiden og våknet igjen 1 time wtter full av uro, greier ikke sove. Skal opp om to timer. Nå skulle jeg hatt berolige de. Er ike i stand til møte ellee jbb kdag. 

Anonymkode: 48711...b71

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde virkellg håpet å slippe sykemelding. Det er faktisk  verre for meg å være hjemme pga ting hjemme. Men hva skal jeg gjøre når psyken bare motarbeider meg for tiden? Fikk tlf om at en annen kollege heller ikke kommer i morgen.

Anonymkode: 48711...b71

Mitt inntrykk er at du er en person som føler på mye samvittighet, påtar deg mye ansvar og pålegger deg mye "skyldfølelse". Når du er syk, er det ikke ditt ansvar hva du ikke får gjort på jobb eller hva dine kollegaer må gjøre av ekstra arbeid. Det er derfor det finnes ledere på jobb - men der viser du mye følelse av samvittighet og ansvar (kanskje litt for mye)..

 

Kan det kanskje være mulig for deg med en gradert sykemelding eller at du er på jobb på egne premisser? Jeg er litt usikker på hvor fleksibel den kan gjøres, men at du f.eks. har en liten stilling og har mye fleksibilitet til å tilpasse egen arbeidstid.

 

Det har vært mye som har skjedd for deg, både på jobb og hjemme. Tillat deg selv å ta en dag av gangen. Minn deg selv på alt du har klart å komme deg igjennom. Jeg er sikker på at du vil klare dette også. Etter hvert.

 

Jeg sender over en virtuell klem (om du vil ha...).

[AnonymBruker]

Har du noen diagnoser? Jobber du 100%?

Anonymkode: e61dd...c52

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sovnet I 1 tiden og våknet igjen 1 time wtter full av uro, greier ikke sove. Skal opp om to timer. Nå skulle jeg hatt berolige de. Er ike i stand til møte ellee jbb kdag. 

Anonymkode: 48711...b71

Håper jobbkonflikten snart løser seg på en god måte:-) Og at du på en eller annen måte orket å gå til møtet i dag. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (7 timer siden):

Håper jobbkonflikten snart løser seg på en god måte:-) Og at du på en eller annen måte orket å gå til møtet i dag. 

Det ble så jeg samlet all energien jeg hadde og dro på jobb. Og det ble et svært konstruktivt og godt møte jeg er glad for at jeg dro på. Hele gruppa kjenner på en stor lettelse. Vi skal ha et nytt møte om en mnd for å evakuere ting og se hvordan det går

Anonymkode: 48711...b71

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 timer siden):

Mitt inntrykk er at du er en person som føler på mye samvittighet, påtar deg mye ansvar og pålegger deg mye "skyldfølelse". Når du er syk, er det ikke ditt ansvar hva du ikke får gjort på jobb eller hva dine kollegaer må gjøre av ekstra arbeid. Det er derfor det finnes ledere på jobb - men der viser du mye følelse av samvittighet og ansvar (kanskje litt for mye)..

 

Kan det kanskje være mulig for deg med en gradert sykemelding eller at du er på jobb på egne premisser? Jeg er litt usikker på hvor fleksibel den kan gjøres, men at du f.eks. har en liten stilling og har mye fleksibilitet til å tilpasse egen arbeidstid.

 

Det har vært mye som har skjedd for deg, både på jobb og hjemme. Tillat deg selv å ta en dag av gangen. Minn deg selv på alt du har klart å komme deg igjennom. Jeg er sikker på at du vil klare dette også. Etter hvert.

 

Jeg sender over en virtuell klem (om du vil ha...).

Tusen takk  

Anonymkode: 48711...b71

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det ble så jeg samlet all energien jeg hadde og dro på jobb. Og det ble et svært konstruktivt og godt møte jeg er glad for at jeg dro på. Hele gruppa kjenner på en stor lettelse. Vi skal ha et nytt møte om en mnd for å evakuere ting og se hvordan det går

Anonymkode: 48711...b71

Så bra - det er en virkelig godfølelse når en klarer å slepe seg av sted til et møte e.l. som har fratatt en nattesøvnen og, når alle går ut derifra, oppleves det som at en har fått litt mer kontroll på sakene.

PS: Helt urelevant, men jeg så for meg at dere hadde nå klart å nøste opp (og fått mer kontroll) i en del flere av garnnøstene. Tidligere lå alle i en stor uregjerlig haug.

 

Jeg håper at dette kan bidra til å gjøre hverdagen din litt enklere (også på hjemmebane).

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 16.9.2024 den 16.23):

Så bra - det er en virkelig godfølelse når en klarer å slepe seg av sted til et møte e.l. som har fratatt en nattesøvnen og, når alle går ut derifra, oppleves det som at en har fått litt mer kontroll på sakene.

PS: Helt urelevant, men jeg så for meg at dere hadde nå klart å nøste opp (og fått mer kontroll) i en del flere av garnnøstene. Tidligere lå alle i en stor uregjerlig haug.

 

Jeg håper at dette kan bidra til å gjøre hverdagen din litt enklere (også på hjemmebane).

Det ble to gode og rolige dager på jobb, men det har dessverre eskalert igjen. Vi fikk telefon fra sjefen ved arbeidsdagens start i går, der hun var sint og kjeftet på vår teamleder fordi vi bl a hadde «rent ned kontoret til sjefen hennes» (vi har vært der bare en gang; altså denne uka). Det var en telefon som sjokkerte alle. Alle i rommet hørte hvordan hun kjeftet. Jeg fikk vondt i magen og kjente på en oppgitthet; «når skal dette ta slutt…» -jeg blir så lei og sliten av å ha det sånn. Det tar så mye energi av oss alle, og det preger gruppa (men vi prøver å holde humøret oppe og ler fortsatt mye sammen til tross for situasjonen vi er i). 

Sjefen vår blir bare mer og mer uprofesjonell.. og det er så synd, for jeg har likt henne som person. Men jeg tror hun bllr mer og mer presset opp i et hjørne fordi hun ikke gjør jobben sin og at hun blir spist opp av de sterke stemmene og «småsjefene» i storgruppa. Jeg tror også at de manipulerer henne fordi hun er snill, konfliktsky og unnvikende. Hun er lett å styre, og vil være venn med alle og gjøre alle til lags - og så kommer det så feil ut. Jeg synes faktisk litt synd på henne midt oppe i alt som skjer. 

Hun er snill og empatisk som person, men er desverre ingen god _leder_. Jeg tror hun har press på seg fra alle kanter, og nå også fra høyere hold. Hun driver tilsynelatende bare og slukker branner rundtomkring og henger langt etter med «alt». Når også vi nå som den minste gruppa presser henne og maser på henne, så renner begeret over, virker det som. 

Vår teamleder snakket imidlertid med hennes sjef om dette etterpå. Hun har i lang tid også dokumentert alt og har skrevet en slags dagbok over alle hendelser som har vært. 

Men ikke nok med det.. det fortsatte idag, men denne gangen fordi sjefen idag pga fravær sendte en viss person ned til oss som provoserer oss hver gang hun er hos oss. Hun liksom gnir inn ting som hun vet er veldig sårt for oss og prøver tilsynelatende å få til en spennende diskusjon. Hun ser ut til å elske drama, og vi vet hun er uvanlig nysgjerrig (hun har bla fått advarsel pga det). Hun tilhører også gruppa med de sterkeste stemmene, selv om hennes stemme ikke er like høy som deres. Men det er denne gruppa vi tror manipulerer og presser sjefen vår for å få det som de vil, vi tror at denne gruppa har misunt oss de goder vi har hatt ved å være en liten gruppe (og vi tror det basert på ting vi vet i tillegg til at andre ansatte også sier det samme uten at vi selv har nevnt det). 

Senere på dagen idag dro en kollega til fastlegen. Der møtte hun sjefen vår på venterommet, som kom ut fra sin lege. Og sjefen så henne, men hun verken hilste eller snakket med min kollega. 

Der er en stilling som er lyst ut et annet sted idag, som jeg nå lukter litt på. Men det er bare en halv stilling (enda), og gresset trenger ikke være grønnere på den andre siden. Jeg har det svært trygt økonomisk nå, og mine kolleger og andre ansatte vil ikke at jeg slutter. Vi snakker om å stå sammen, og neste mnd skal vi på konsert og spise middag sammen. Jeg har det bra på jobb, men det er så mye styr. og jeg tror alt styret dessverre bare vil fortsette. Som vår teamleder sier: krigen har bare så vidt begynt.. og hun er også en meget engasjert fagforeningskvinne som har stått i front og vunnet mange kamper for andre. 

Anonymkode: 48711...b71