Som suicidal vil man ikke dø, man vil bare ut av smerten man er i - enig eller uenig?

[AnonymBruker]

Er du uenig eller enig i setningen: "Som suicidal vil man ikke virkelig dø, man vil bare ut av smerten man er i".

For meg stemmer det i alle fall, så jeg er enig. Bare interessert i å høre andres meninger siden jeg regner med det ikke er likt for alle...

Anonymkode: 615b3...da9

[nachnoo]

"På seg selv kjenner en ingen andre".  For deg og mange andre er det slik. For andre igjen er det et ønske om å dø.

[Everybody]

Ja de vil bare ha slutt på smerten.

[Stormwind]

  AnonymBruker skrev (På 10.10.2024 den 14.59):

Er du uenig eller enig i setningen: "Som suicidal vil man ikke virkelig dø, man vil bare ut av smerten man er i".

For meg stemmer det i alle fall, så jeg er enig. Bare interessert i å høre andres meninger siden jeg regner med det ikke er likt for alle...

Anonymkode: 615b3...da9

Ekspander  

Som suicidal så er man i en uutholdelig situasjon. Så ja, jeg er enig i det. 

[AnonymBruker]

For meg var det slik at jeg ville dø.

Anonymkode: 39d32...b64

[AnonymBruker]

De fleste som tar livet sitt har jo hatt en ubeskrivelig stor smerte, men for disse var smerten så stor at de valgte å ta livet sitt. 

Andre igjen har smerter, men ikke så store at de er ulevelige. 

. 

Det fins sikkert de som tar livet sitt som ikke er i en eller annen psykisk eller fysisk smerte, men som bare tar det kun fordi de ikke ser noe vits å leve. Kanskje de er religiøse elns. 

Anonymkode: 66a47...3f7

[Trinity80]

Noen er faktisk lite interessert i å være i live. Kun det. 

[Osten]

Som suicidal ønsker man å dø

[ISW]

  Osten skrev (På 11.10.2024 den 8.37):

Som suicidal ønsker man å dø

Ekspander  

Veldig mange har ikke noe egentlig ønske om å dø, men de vil ikke leve. Det høres rart ut, men det er et gyldig argument. Hvis de på en måte kunne sluppet smerten eller befunnet seg i en slags «mellomtilstand» så ville nok mange valgt det.

De aller fleste er nok også ambivalente.

[Osten]

  ISW skrev (På 11.10.2024 den 14.29):

Veldig mange har ikke noe egentlig ønske om å dø, men de vil ikke leve. Det høres rart ut, men det er et gyldig argument. Hvis de på en måte kunne sluppet smerten eller befunnet seg i en slags «mellomtilstand» så ville nok mange valgt det.

De aller fleste er nok også ambivalente.

Ekspander  

Ja, men da er man ikke suicidal etter min mening

[FjellOgDalar]

Det er neppe noe enten eller. De jeg gjorde forsøk, følte jeg at løpet var kjørt.  Jeg gikk med en forestilling om at jeg var blitt gammel før tiden, og hadde så godt som forsonet meg med at det var slutt. Da jeg igjen gikk på en smell var det med en idé om at redselen for livet var så uendelig mye større enn redselen for døden. Så jeg har kjent det på begge måter. 

[Trinity80]

  Osten skrev (På 11.10.2024 den 18.58):

Ja, men da er man ikke suicidal etter min mening

Ekspander  

Enig. Ett annet eksempel er mennesker etter lang tids sykdom. De orker ikke nye runder behadling, og føler de er ‘ferdig levd’.

Jeg føler på det samme ofte, at om jeg blir så ille syk igjen (somatisk), så orker jeg ikke nye lange runder for å bli frisk. Jeg har gjort det jeg ønsker i livet, og har ikke lyst å ha mye smerter igjen. Er ikke det at jeg ikke ønsker å dø, men i dette spesifikke tilfellet ønsker jeg ikke å forlenge livet mitt med en ekstrakostnad.

Trenger ikke å være mørkere enn det☺️