Til dere som har vært gift tidligere / Mine og dine barn.

[AnonymBruker]

Vi er jo en " eldre" gjeng her inne som har vært gift før og er i nye forhold med dine og mine barn. Riktignok voksne " barn" .

Hender det noen ganger at du savner noe fra kjernefamilielivet ?

Jeg er veldig glad for å være sammen med han jeg er sammen med nå og ikke er sammen med far til barna mine, så ikke misforstå.

Likevel. Det hender en sjelden gang at jeg får lyst til å snakke med far til barna som jeg bodde sammen med i over 20 år, bare for å dele noe veldig gledelig med en som har engasjement for felles barn. ( Vi har et ok forhold, selv om det ikke var slik da vi var nyskilt )

Barnet til samboeren min er enebarn og også eneste barn i den familien. Vi møtes ofte og vi snakker mye om dette ene barnet. Fokuset på dette barnet er litt voldsomt, men forståelig siden det er eneste barnet.

Derfor slik som akkurat nå får jeg lyst til å kontakte far til barna mine bare for å snakke om noe gledelig. Jeg gjør jo ikke det , men har lyst. 

Gjør dere andre det ? Jeg deler det med samboeren altså, men det blir ikke helt det samme. 

Velger å være anonym, men en del av dere kjenner meg

 

 

 

Anonymkode: aef24...7c9

[Lillemus]

Nei, jeg kan ikke si at jeg savner noe fra den tiden eksen og jeg bodde sammen, men vi er gode venner og har delt mye om ungene opp gjennom årene. De siste årene har det blitt mindre kontakt, men han og kona er fremdeles som en del av familien for meg og vi feirer jul og 17. mai sammen.  Å si at vi ikke har noe særlig kontakt er ikke helt riktig, men kontakten er helt annerledes enn når ungene var midtpunktet, for å si det på den måten. Men jeg melder og snapper vel mer med nyfrua enn med eksen omtrent!  

Hvorfor kan du ikke sende barnas far en melding om noe gledelig ang. barna? Jeg hadde bare satt pris på om eksen gjorde det.  

[Nicklusheletida]

Lillemus skrev (20 minutter siden):

Nei, jeg kan ikke si at jeg savner noe fra den tiden eksen og jeg bodde sammen, men vi er gode venner og har delt mye om ungene opp gjennom årene. De siste årene har det blitt mindre kontakt, men han og kona er fremdeles som en del av familien for meg og vi feirer jul og 17. mai sammen.  Å si at vi ikke har noe særlig kontakt er ikke helt riktig, men kontakten er helt annerledes enn når ungene var midtpunktet, for å si det på den måten. Men jeg melder og snapper vel mer med nyfrua enn med eksen omtrent!  

Hvorfor kan du ikke sende barnas far en melding om noe gledelig ang. barna? Jeg hadde bare satt pris på om eksen gjorde det.  

Jo vi har en felles messengerside, jeg , han og ungene som det utveksles meldinger på. Det er mest de 2 yngste som skriver der og vi svarer. Det blir gjerne korte meldinger, korte svar og likes. Hun eldste tar seg ikke ofte tid til verken å skrive eller svare og det var henne det gjaldt nå.

Det blir uansett noe annet å snakke. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men for meg handler det om å kunne dele en slags ekte stolthet med faren, som jeg ikke kan vise til andre om du skjønner

Endret onsdag kl 20:02 av Nicklusheletida
.

[Nicklusheletida]

Ups og så lenge varte den anonymiteten

[Lillemus]

Nicklusheletida skrev (16 minutter siden):

Jo vi har en felles messengerside, jeg , han og ungene som det utveksles meldinger på. Det er mest de 2 yngste som skriver der og vi svarer. Det blir gjerne korte meldinger, korte svar og likes. Hun eldste tar seg ikke ofte tid til verken å skrive eller svare og det var henne det gjaldt nå.

Det blir uansett noe annet å snakke. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men for meg handler det om å kunne dele en slags ekte stolthet med faren, som jeg ikke kan vise til andre om du skjønner

Nei, jeg ringer ikke til ham, men om vi møtes i arbeidets medfør så snakker vi sammen og da gjerne om ungene. Men akkurat den kontakten, altså med å ringe hverandre, har nok opphørt ja. Ikke at jeg savner akkurat det heller, for min del da.

[cilie]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Likevel. Det hender en sjelden gang at jeg får lyst til å snakke med far til barna som jeg bodde sammen med i over 20 år, bare for å dele noe veldig gledelig med en som har engasjement for felles barn.

Det synes jeg høres ut som et sunnhetstegn. Jeg har hørt andre si tilsvarende. 

[emilie321]

cilie skrev (Akkurat nå):

Det synes jeg høres ut som et sunnhetstegn. Jeg har hørt andre si tilsvarende. 

Ja, for det er ikke alle foreldre som har engasjement over eget barn, dessverre 

[Dorthe]

Faren til ungene mine er død men jeg har stort sett vært alene med dem og de har hatt lite kontakt med faren.  Men jeg skjønner faktisk hva du mener for mann har to sjøl.  Og selv om han bryr seg om mine unger og barnebarna så skjønner jeg at han ikke er like gira som jeg er.

Men jeg har en venninne som har kjent mine unger fra de var født og hun kan jeg dele alle gledelig nyheter med og jeg får den responsen som jeg trenger.