Selvmord /-risikovurderinger for medmennesker/våge å spørre

[ISW]

Hei.

Først en presisering. Dette innlegget handler om å fjerne noe av mystikken rundt selvmordstanker, gjøre det lettere å spørre en som sliter, og hva jeg mener man kan gjøre som et medmenneske. Det handler ikke om helsevesenets avanserte vurderinger om innleggelser. Dette innlegget er skrevet av et medmenneske, ikke helsepersonell.

Først: Selvmord er en relativt sjelden hendelse (heldigvis). På en annen side er det nok blant de dødsårsaker som opprører og berører mest, særlig for pårørende. Jeg ønsker med dette innlegget å bidra (hvis jeg kan) til å fjerne noe av mystikken rundt temaet, og gjøre det enklere og spørre hvis du er bekymret for noen rundt deg.

Det er veldig mange grunner til at en person kan få selvmordstanker, og selvmordstanker alene er ikke nødvendigvis livsfarlig. Kort sagt kan nærmest enhver situasjon som gjør at livskvaliteten går i minus (problemene er større enn de gode tingene i livet) føre til tanker om hvorvidt man orker mer. Men veien fra det, til at en person faktisk forsøker selvmord, kan variere fra person til person, og er for mange svært lang (heldigvis). Min mening er at det ofte heller er den "deriverte" av livskvaliteten (hvis det gir mening) som avgjør hvor akutt selvmordstruet en person er. Sagt på en annen måte, en person som opplever noe som oppleves forferdelig, ødelegger mestringsfølelsen, gir alvorlig ærekrenkelse eller intenst vonde følelser, eller bekrefter et allerede negativt inntrykk av en selv, kan være mer bekymringsverdig enn en som har hatt det kronisk vondt i 10 år. Et lite "case" eller eksempel:

For 10-15 år siden døde en fotballspiller i Eliteserien av selvmord. Vedkommende hadde slitt lenge med vonde tanker rundt egne prestasjoner og egen karriere, samt periodiske depresjoner. I en fotballkamp fikk vedkommende rødt kort og straffe imot. To dager senere hadde han tatt sitt eget liv.

Hva skjedde egentlig her? Spilte i Eliteserien, gjorde det objektivt sett bra. Men sannsynligvis fikk han en slags bekreftelse på at "jeg er håpløs" i nevnte fotballkamp med utvisning og mål imot. En allerede vanskelig situasjon ble akutt verre. Og da orket han ikke mer.

Kanskje spesielt for menn, så er aspektet med ærekrenkelse også viktig. Det kan også foreligge hevnmotiver bak et selvmord. Klassisk eksempel er en mann som sliter, som også finner ut at kona er utro. Det er sårende, krenkende og gir opphav til hevnlyst. Da kan man være selvmordstruet.

Min opplevelse er at kvinner i større grad utvikler selvmordstanker over tid, som følge av uutholdelige følelser. Men også her kan det være utløsende årsaker, som følge av plutselig forverring eller andre hendelser som kommer på toppen av utfordringene. Avvisning kan være et slikt tilfelle, og er det ganske ofte.

Så hva ser man etter? Hva er røde flagg?

Jeg ser i alle fall etter endringer i personens væremåte eller handlemåte. Faktisk begge veier (som jeg skal forklare). En person (særlig mann) kan isolere seg mer, bli mer innesluttet, ta avstand fra vennene sine, eventuelt bruke mer rusmidler (alkohol, nikotin, osv). Man kan komme med subtile hint, og man skal være oppmerksom på om selvmord (også som det som framstår som en spøk) i større grad blir en del av vedkommendes kommunikasjon. Man skal være på vakt hvis en person man vet at sliter, opplever noe vondt. Og ikke minst - og dette er viktig - hvis en person som objektivt sett har det jævlig, plutselig framstår mye friskere, i bedre humør eller med mer energi og positivitet. Dette kan være et tegn på at vedkommende har kommet ganske langt i prosessen med selvmordsplanlegging og opplever å ha funnet en utvei.

Selvmordstanker er et vidt spekter. Det strekker seg gjerne helt fra flyktige tanker om å ikke orke mer eller lete etter en utvei (f.eks. å kommunisere "jeg ønsker meg langt vekk herfra i et år" eller "jeg skulle gjerne sovet i to år" - til akutt selvmordsfare med nært forestående tidspunkt, klar plan og motivasjon. Det skrives mye om å snakke om selvmordstanker. Jeg tenkte å si litt om hvordan jeg gjør det, da det sjelden lønner seg å starte en samtale med å spørre rett ut om vedkommende er suicidal:

Eksempel: "Det er ikke rart at du har det vondt når du opplever X (validere smerten). Føler du også av og til at du er så lei at du rett og slett ikke orker mer?"

Hvis ja: "Tenker du også at du ikke orker mer av hele livet?" Hvis ja: "Er dette noe du har tanker om å gjøre noe med selv?" Hvis ja: "Har du noe tidspunkt for når du tenker å gjøre dette?" - Kun eksempler selvsagt, men man kan bevege seg inn på temaet uten å skremme vedkommende med å være altfor konkret.

Det viktigste er å være et medmenneske. Det er aldri farlig å bry seg, og det er aldri farlig å snakke om vonde tanker. 

Når skal man be vedkommende oppsøke hjelp?

Ved vonde tanker og tanker om at man ikke orker mer, så er det ofte lurt å be vedkommende snakke med fastlege eller behandler, og fortelle om tankene sine. Selvmordstanker er ofte ikke akutt farlige, som nevnt over. Det er sjelden grunn til å ringe 113 eller dra på legevakten (det ville jeg bare gjort hvis vedkommende har klar intensjon om å ta livet sitt samme dag eller i meget nær framtid). Ofte hjelper en god prat, kanskje med en hjelpetjeneste eller med fastlege eller behandler. 

Har du det vanskelig?

Mental Helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

[Gjest Vendi]

Så fint og grundig skrevet, og med respekt og omtanke

[cathlin]

Jeg syns det hadde vært rart om jeg ringte en hjelpetelefon og personen som svarte skulle risikovurdere meg for selvmord. 
 

[ISW]

cathlin skrev (19 minutter siden):

Jeg syns det hadde vært rart om jeg ringte en hjelpetelefon og personen som svarte skulle risikovurdere meg for selvmord. 
 

Vi må det.

[ISW]

Vendi skrev (35 minutter siden):

Så fint og grundig skrevet, og med respekt og omtanke

Tusen takk 😊

[Fjorgyn]

ISW skrev (3 minutter siden):

Vi må det.

Jobber du innen psykiatrien?

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 minutter siden):

Vi må det.

Viktig at folk ikke tror at dette er profesjonelle vurderinger, hvis de er i behov av det bør de oppsøke helsepersonell. 

Anonymkode: 81746...64f

[ISW]

Fjorgyn skrev (9 minutter siden):

Jobber du innen psykiatrien?

Nei. Bare hjelpetjenester.

Endret 24. oktober av ISW

[ISW]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Viktig at folk ikke tror at dette er profesjonelle vurderinger, hvis de er i behov av det bør de oppsøke helsepersonell. 

Anonymkode: 81746...64f

Tenker du på denne tråden, eller f.eks. Mental Helse?

[AnonymBruker]

cathlin skrev (1 time siden):

Jeg syns det hadde vært rart om jeg ringte en hjelpetelefon og personen som svarte skulle risikovurdere meg for selvmord. 
 

Trenger man andre til å finne ut hvor stor fare en selv har for å ta selvmord? Dette tenker jeg man utmerket godt vet selv. 

Anonymkode: abf49...960