Hvor fornøyd er du med ditt sexliv?

[Anonym83er]

Ekstra skrev (8 minutter siden):

Får håpe din kone deler din virkelighetsforståelse.

Ja, det er det da🤔🤷

[AnonymBruker]

Anonym83er skrev (21 minutter siden):

Ja, det er det da🤔🤷

Har du tatt dette opp med henne?

Anonymkode: e397a...586

[Anonym83er]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du tatt dette opp med henne?

Anonymkode: e397a...586

Det har jeg gjort flere ganger( lenge siden nå)Sier jeg savner henne, savner nærhet. Det er lenge siden da jeg prøver å gi hun space. Helt i begynnelsen av disse utfordringene våres så var jeg mer på, og da fikk jeg beskjed om at hun ikke ville og at hun skulle ta initiativ. Jeg sa at jeg selvfølgelig respekterer det, og jeg lot være å prøve meg på henne. 2 år etterpå hadde hun fortsatt ikke tatt initiativ. Hun sier hun elsker meg, men jeg føler vi er mer venner enn mann og kone. Hun sier jeg er for gammel til å tenke på sex🤔Jeg er 41 og hun er 39. 

[Grendel]

Anonym83er skrev (13 timer siden):

Hun sier jeg er for gammel til å tenke på sex🤔Jeg er 41 og hun er 39. 

Akkurat den er litt lei. Hun ønsker ikke å ha lyst(?) 

Jeg tar et lite spørsmålstegn her fordi jeg ikke vet i hvilken sammenheng dette ble sagt.

Jeg ville kommet til bunns i om dere har samme mål og idé om hva et forhold skal være. Hvis hun mener at ting er tipp topp som det er så blir det vanskelig å endre på.

[Anonym83er]

Grendel skrev (1 minutt siden):

Akkurat den er litt lei. Hun ønsker ikke å ha lyst(?) 

Jeg tar et lite spørsmålstegn her fordi jeg ikke vet i hvilken sammenheng dette ble sagt.

Jeg ville kommet til bunns i om dere har samme mål og idé om hva et forhold skal være. Hvis hun mener at ting er tipp topp som det er så blir det vanskelig å endre på.

Det er sånn det føles ja. Jeg og skjønner at en ikke kan være i en "bryllups fase" hele tiden, og har sex som kaniner, men det er så enormt store kontraster fra da hun regelrett krøp etter meg og ville ha sex med meg 24/7 til og la det gå år mellom hver kan. Jeg trengte ikke tenke på å ta initiativ da hun ikke kunne få nok av meg. Etter hvert ble det litt mindre som ikke er unormalt at og jeg tok mer initiativ uten at det tilsynelatende var et problem.Før pratet vi mye om livet, hva vi vil sammen, hva vi liker og hva vi ikke liker. Nå er det vanskelig å ha en samtale uten å bli kritisert for noe, missforstått osv. 

[Lillemus]

Anonym83er skrev (14 timer siden):

Hun sier jeg er for gammel til å tenke på sex🤔Jeg er 41 og hun er 39. 

Her tror jeg du må vurdere hvorvidt du vil leve med henne og barna i et sexløst forhold eller om du vil gå. Bruker hun hormonbasert prevensjon? Det kan ta fullstendig knekken på sexlysten for en del kvinner, jeg fikk i alle fall en enorm seksuell oppvåkning da jeg ble sterilisert. 

Har dere vurdert sexolog? Eller er hun totalt uinteressert i det også?

[Anonym83er]

Lillemus skrev (2 timer siden):

Her tror jeg du må vurdere hvorvidt du vil leve med henne og barna i et sexløst forhold eller om du vil gå. Bruker hun hormonbasert prevensjon? Det kan ta fullstendig knekken på sexlysten for en del kvinner, jeg fikk i alle fall en enorm seksuell oppvåkning da jeg ble sterilisert. 

Har dere vurdert sexolog? Eller er hun totalt uinteressert i det også?

Hun bruker ikke prevansjon. Jeg har lagt frem ideen om å snakke med noen, siden kommunikasjon vår har sviktet, men hun liker ikke at andre skal ta del i vårt privatliv. Jeg vil ikke fremstår som en mann/gris som bare tenker på sex, men å miste intimiteten og nærheten med personen man elsker er helt forferdelig. 

[Grendel]

Anonym83er skrev (3 timer siden):

Hun bruker ikke prevansjon. Jeg har lagt frem ideen om å snakke med noen, siden kommunikasjon vår har sviktet, men hun liker ikke at andre skal ta del i vårt privatliv. Jeg vil ikke fremstår som en mann/gris som bare tenker på sex, men å miste intimiteten og nærheten med personen man elsker er helt forferdelig. 

Jeg får ikke inntrykk av at hun ser på dette som et problem dere trenger å løse. Jeg mistenker litt at du er i "Kjell-Simen" fella hvor hun er litt for trygg på deg.

Hun påstår du er for gammel til å tenke på sex. Det er en drøy ting å si. Burde hun ikke være redd for hvordan du skulle reagere på en sånn kommentar? 

Hvorfor tør hun å si nei til parterapi? Jeg tenker at når en partner ber om parterapi så sier man ja. Alltid. Det er gjerne en siste advarsel og et siste tilbud om å løse ting.

[Dorthe]

Anonym83er skrev (5 timer siden):

Hun bruker ikke prevansjon. Jeg har lagt frem ideen om å snakke med noen, siden kommunikasjon vår har sviktet, men hun liker ikke at andre skal ta del i vårt privatliv. Jeg vil ikke fremstår som en mann/gris som bare tenker på sex, men å miste intimiteten og nærheten med personen man elsker er helt forferdelig. 

Kanskje hun er redd for å bli gravid så du kan jo sterilisere deg.  Hvis dere har tre barn så føles det antagelig at det er nok.  De fleste kvinner synes det er mye med to unger og full jobb.

[Anonym83er]

Grendel skrev (1 time siden):

Jeg får ikke inntrykk av at hun ser på dette som et problem dere trenger å løse. Jeg mistenker litt at du er i "Kjell-Simen" fella hvor hun er litt for trygg på deg.

Hun påstår du er for gammel til å tenke på sex. Det er en drøy ting å si. Burde hun ikke være redd for hvordan du skulle reagere på en sånn kommentar? 

Hvorfor tør hun å si nei til parterapi? Jeg tenker at når en partner ber om parterapi så sier man ja. Alltid. Det er gjerne en siste advarsel og et siste tilbud om å løse ting.

Ja, jeg er kanskje litt i den kjell-Simen fella. Greien er at jeg gir beskjed, og jeg kan stå på mitt, men da blir det silent treatment i ukesvis om ikke jeg tar kontakt for å ordne opp og jeg gir en unnskyldning for hennes handlinger. Jeg tenker hun er narsissistisk, men vet ikke. Hun har adhd sånn at jeg har sagt det, men det har hun jo hatt hele forholdet selv om hun er nylig diagnostiserte uten at det har vært slik det har vært i en del år .

[Anonym83er]

Dorthe skrev (5 minutter siden):

Kanskje hun er redd for å bli gravid så du kan jo sterilisere deg.  Hvis dere har tre barn så føles det antagelig at det er nok.  De fleste kvinner synes det er mye med to unger og full jobb.

Ja, du sier noe der, og det burde jeg helt sikkert gjort for lenge siden. 

[Grendel]

Anonym83er skrev (1 time siden):

Ja, jeg er kanskje litt i den kjell-Simen fella. Greien er at jeg gir beskjed, og jeg kan stå på mitt, men da blir det silent treatment i ukesvis om ikke jeg tar kontakt for å ordne opp og jeg gir en unnskyldning for hennes handlinger. Jeg tenker hun er narsissistisk, men vet ikke. Hun har adhd sånn at jeg har sagt det, men det har hun jo hatt hele forholdet selv om hun er nylig diagnostiserte uten at det har vært slik det har vært i en del år .

Narsissistisk? Mener du det?

Mønsteret er i alle fall at du må komme krypende for å reparere stemningen. Hvorfor kommer ikke hun krypende til deg? Kanskje fordi hun vet at du gir deg uansett.

Spørsmålet er hva du vil. Vil du bli i forholdet selv om det betyr at du aldri mer får oppleve intimitet? Mange lever fint uten kjæreste. Da må du veie dine ord. 

Hvis du (i ytterste konsekvens) vurderer å gå så tenker jeg du kan bli mer direkte. Hva om du sier du er usikker på om du vil leve med noen som ikke er tiltrukket av deg? At dere tydeligvis ønsker ulike ting?

 

Endret 26. juli av Grendel

[Anonym83er]

Jeg er ikke kvalifisert til å stille en diagnose, men jeg kan dele hvordan jeg føler det. Jeg har vært opptatt av temaet narsissisme og har sett en del innhold om det, blant annet på TikTok. Jeg har en bror som er selvbevisst narsissist, så jeg kjenner litt til hvordan slike personligheter kan oppføre seg overfor dem de er "glad" i. Jeg har en direkte måte å kommunisere på, så jeg håper det ikke blir misforstått. Jeg er glad i min partner, men samtidig føler jeg meg fanget. Jeg ønsker virkelig at vi kan stå sammen som en familie gjennom tykt og tynt, som jeg lovet da vi giftet oss. Jeg står ved denne forpliktelsen, men det er utfordrende når det ofte føles som om jeg er den eneste som jobber for å holde forholdet sammen.

Når det gjelder hennes "narsissistiske" tendenser, bruker hun iblant barna mot meg etter en diskusjon, med kommentarer som "se på han, se så gal han er," og "jeg gjør alt her i huset," som jeg mener ikke stemmer. Jeg frykter at dersom vi skulle gå fra hverandre, ville både jeg og barna lide. Jeg erkjenner at jeg heller ikke er perfekt, men jeg føler at jeg virkelig gjør mitt beste. Jeg tar meg av barna alene hver dag mens hun ofte hviler eller slapper av og scroller på TikTok. Jeg leker med dem, hjelper dem, holder huset rent, steller og legger barna hver dag, vasker og bretter klær, og lager middag og rydder opp etterpå. Hun deltar også i de to sistnevnte oppgavene, til dels. Hun rydder sjelden etter seg selv og har ofte en unnskyldning for å slippe unna.

Når jeg kommer hjem utslitt etter en lang dag på jobb og ber om hjelp, sier hun ofte nei fordi hun mener hun gjør for mye allerede. Til og med barna merker dette. Når et av barna spør etter mamma og kommer inn i stuen, er det en vanlig reaksjon fra de andre barna at hun selvfølgelig er på rommet. Det er trist å høre dem si slike ting, så jeg forteller dem at mamma trenger hvile. Hvis jeg har problemer med moren deres, tar jeg det opp med henne privat, ikke foran barna. Vi er ulike i denne tilnærmingen; hun tar ofte opp uenigheter foran barna med kjefting og skriking. Min reaksjon er å fjerne meg fra situasjonen for å hindre at det eskalerer. Jeg er usikker på om dette er den riktige måten å håndtere det på, men jeg ønsker ikke at barna skal oppleve konflikter mellom voksne.

[Anonym83er]

Hun har en tendens til å ta av gifteringen og slette meg fra sosiale medier som Facebook og Snapchat når vi har en uenighet. Hun har til og med fjernet sitt inngifte etternavn etter en konflikt. Disse uenighetene kan ofte være basert på småting, som for eksempel at jeg drakk den siste slurken av en brus hun hadde sett frem til. Hun forventer at visse ting i kjøleskapet er reservert for henne uten å gi beskjed på forhånd. Jeg har ingen problemer med å respektere hennes ønsker, men verken jeg eller barna er synske. Vi trenger å få beskjed i forkant for å unngå slike misforståelser. Selv når jeg kjøper noe og spesifikt sier at jeg trenger det til restitusjon etter trening, hender det at hun spiser det. Når jeg konfronterer henne, skylder hun ofte på at jeg har glemt å informere henne, og selvfølgelig kan det skje at jeg glemmer det av og til.

[Sokk]

Anonym83er skrev (32 minutter siden):

Jeg er ikke kvalifisert til å stille en diagnose, men jeg kan dele hvordan jeg føler det. Jeg har vært opptatt av temaet narsissisme og har sett en del innhold om det, blant annet på TikTok. Jeg har en bror som er selvbevisst narsissist, så jeg kjenner litt til hvordan slike personligheter kan oppføre seg overfor dem de er "glad" i. Jeg har en direkte måte å kommunisere på, så jeg håper det ikke blir misforstått. Jeg er glad i min partner, men samtidig føler jeg meg fanget. Jeg ønsker virkelig at vi kan stå sammen som en familie gjennom tykt og tynt, som jeg lovet da vi giftet oss. Jeg står ved denne forpliktelsen, men det er utfordrende når det ofte føles som om jeg er den eneste som jobber for å holde forholdet sammen.

Når det gjelder hennes "narsissistiske" tendenser, bruker hun iblant barna mot meg etter en diskusjon, med kommentarer som "se på han, se så gal han er," og "jeg gjør alt her i huset," som jeg mener ikke stemmer. Jeg frykter at dersom vi skulle gå fra hverandre, ville både jeg og barna lide. Jeg erkjenner at jeg heller ikke er perfekt, men jeg føler at jeg virkelig gjør mitt beste. Jeg tar meg av barna alene hver dag mens hun ofte hviler eller slapper av og scroller på TikTok. Jeg leker med dem, hjelper dem, holder huset rent, steller og legger barna hver dag, vasker og bretter klær, og lager middag og rydder opp etterpå. Hun deltar også i de to sistnevnte oppgavene, til dels. Hun rydder sjelden etter seg selv og har ofte en unnskyldning for å slippe unna.

Når jeg kommer hjem utslitt etter en lang dag på jobb og ber om hjelp, sier hun ofte nei fordi hun mener hun gjør for mye allerede. Til og med barna merker dette. Når et av barna spør etter mamma og kommer inn i stuen, er det en vanlig reaksjon fra de andre barna at hun selvfølgelig er på rommet. Det er trist å høre dem si slike ting, så jeg forteller dem at mamma trenger hvile. Hvis jeg har problemer med moren deres, tar jeg det opp med henne privat, ikke foran barna. Vi er ulike i denne tilnærmingen; hun tar ofte opp uenigheter foran barna med kjefting og skriking. Min reaksjon er å fjerne meg fra situasjonen for å hindre at det eskalerer. Jeg er usikker på om dette er den riktige måten å håndtere det på, men jeg ønsker ikke at barna skal oppleve konflikter mellom voksne.

Kan hun ha blitt deprimert?

Ellers beskriver du en del adferd som ikke er bra, verken overfor deg eller barna, men det er vanskelig å mene for mye om det uten å høre begge sider. 

[Anonym83er]

 

Disse to linkene er ganske lik den hverdagen jeg har.

https://www.facebook.com/share/v/16sqLL3TZi/

https://www.facebook.com/share/r/1F2dcAWS9c/

 

[Anonym83er]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Kan hun ha blitt deprimert?

Ellers beskriver du en del adferd som ikke er bra, verken overfor deg eller barna, men det er vanskelig å mene for mye om det uten å høre begge sider. 

Ja, det skjønner jeg veldig godt. Dette er selvsagt bare min oppfattelse av situasjonen, jeg er ikke feilfri og kan ta feil. Alt er negativt ladet så virker deprimert.

[AnonymBruker]

Kan det være at hun har en elsker?

Anonymkode: e7474...689

[Grendel]

Anonym83er skrev (3 timer siden):

Hun har en tendens til å ta av gifteringen og slette meg fra sosiale medier som Facebook og Snapchat når vi har en uenighet. Hun har til og med fjernet sitt inngifte etternavn etter en konflikt. Disse uenighetene kan ofte være basert på småting, som for eksempel at jeg drakk den siste slurken av en brus

Her må du jo ansvarliggjøre henne.

Neste hun tar av gifteringen så kan du spørre om hun vil skilles.

[Anonym83er]

Grendel skrev (20 minutter siden):

Her må du jo ansvarliggjøre henne.

Neste hun tar av gifteringen så kan du spørre om hun vil skilles.

Da sier hun ja hun vil skilles, men det skjer ingenting. Hadde jeg sagt at jeg ville skilles så hadde jeg gjort det, men jeg ønsker å jobbe for forholdet