All psykologhjelpen har ikke gjort folk sterkere, det har gjort folk svakere

[AnonymBruker]

Fastlege Olav Gunnar Ballo kritiserer økende avhengighet av psykologhjelp i Norge. Han mener at terapi ofte gjør folk mer avhengige og svakere, snarere enn sterkere. Ballo argumenterer for at mange utfordringer kan håndteres uten profesjonell hjelp, og frykter en voksende kultur der folk mister troen på egen mestringsevne. Han etterlyser mer fokus på personlig ansvar og indre styrke, heller enn å se psykologhjelp som en universell løsning på livets problemer.

– Vi har senket terskelen for hva vi definerer som traumer. I dag kan man finne på å ikke skulle gå på jobb, fordi man har gått forbi en trafikkulykke, sier han til NRK.

– Jeg har hatt unge pasienter som mener de bør få uføretrygd på grunn av psykiske lidelser. En av dem ble så fornærmet da jeg ikke gikk med på det uten å prøve behandling først, at vedkommende forlot kontoret i sinne, forteller han.

https://www.nettavisen.no/nyheter/fastege-olav-gunnar-ballo-all-psykologhjelpen-har-ikke-gjort-folk-sterkere-det-har-gjort-folk-svakere/s/5-95-2139738

Anonymkode: 3fdce...e84

[nachnoo]

Jeg er stort sett enig med Ballo, men han blander sammen årsaker, virkninger og følgetilstander.

Det er samfunnet som har endret seg slik at folk i dag er langt mindre robuste enn før. Eksemplet med det å ikke gå på jobb fordi man har gått forbi en trafikkulykke er genialt. Jeg har også skrevet flere ganger om senkning av terskelen for å kalle noe et traume.

Følgen av dette er at langt flere trenger psykologhjelp. Det er ikke psykologhjelpen som gjør at det blir slik.

[Drømmeautomat]

Enig med @nachnoo. Min erfaring er at en god psykolog gjør deg mer robust.

[psykedeliker]

Hans Skjervheim kritiserte det han kalte psykologisering allerede i 1957. Velkommen etter.

[Trinity80]

Synes det bør bli tidsdefinert behandlingsforløp allerede ved inntakssamtale. At pasienten feks får 6 måneder med behandling, så tar man en evaluering om behandling er nyttig.

Og så slutte å gnage så mye på følelser, annet enn at de er der og at man må godta de.

Så er det lurt at om samtaleterapi ikke hjelper, så bør man følges videre til annen form for behandling.

Vi mennesker har blitt litt for skjøre samt at vi forventer at andre skal fikse oss - og det er muligens derfor så mange kaver i dag. Jeg har selv tidligere truffet bakken hardt, og mener dette i bakgrunn av alle mine brutale erfaringer innen psykologi/ psykiatri.

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (24 minutter siden):

Og så slutte å gnage så mye på følelser, annet enn at de er der og at man må godta de.

Enig, men da er vi inne på et verdispørsmål, og det virker som mange behandlere ikke vil problematisere pasientenes verdivalg.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (6 timer siden):

Jeg er stort sett enig med Ballo, men han blander sammen årsaker, virkninger og følgetilstander.

Det er samfunnet som har endret seg slik at folk i dag er langt mindre robuste enn før. Eksemplet med det å ikke gå på jobb fordi man har gått forbi en trafikkulykke er genialt. Jeg har også skrevet flere ganger om senkning av terskelen for å kalle noe et traume.

Følgen av dette er at langt flere trenger psykologhjelp. Det er ikke psykologhjelpen som gjør at det blir slik.

Langt på vei enig, men jeg tror nok også at flere nå enn før blir vant til at det må til terapi eller behandling for å greie seg over en ny kneik når man først har kommet innenfor "systemet". Det virker som flere nesten blir litt avhengige av bistand utenfra, og dermed ikke prøver å tilegne seg metodikk som en selv kan bruke ved en senere, tilsvarende hendelse. 

Anonymkode: b838d...e74

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Synes det bør bli tidsdefinert behandlingsforløp allerede ved inntakssamtale. At pasienten feks får 6 måneder med behandling, så tar man en evaluering om behandling er nyttig.

Og så slutte å gnage så mye på følelser, annet enn at de er der og at man må godta de.

Så er det lurt at om samtaleterapi ikke hjelper, så bør man følges videre til annen form for behandling.

Vi mennesker har blitt litt for skjøre samt at vi forventer at andre skal fikse oss - og det er muligens derfor så mange kaver i dag. Jeg har selv tidligere truffet bakken hardt, og mener dette i bakgrunn av alle mine brutale erfaringer innen psykologi/ psykiatri.

Jeg syns også det burde være tidsbestemte forløp. Tror veldig mange går til dps psykolog mer som støttesamtale og snakker om hver ukes minste hendelser. Hvis man hadde satt en frist så ville behandlingen blitt mer intensiv for sa ville man blitt tvunget til å faktisk gå i dybden. 

Problemer med dette er vel kanskje nav og at nav ikke godtar at folk som ikke jobber, men er på aap eller sykemeldte ikke går i behandling. På den annen side så snakkes det jo også mye om at for mange er arbeidsløse så det hadde vel kanskje vært en fin ting å få de ut i jobb igjen. 

Anonymkode: 786a2...989

[AnonymBruker]

Veksten i psykiske lidelser er delvis skapt av velferdsstaten

Diagnoser utløser økonomiske rettigheter, noe som kan incentivisere overdiagnostisering. Det pekes på at både skolesystemet og arbeidslivet fremmer avhengighet av støtteordninger, mens farmasøytisk industri også profiterer. Overdiagnostisering kan føre til "lært hjelpeløshet" og svekket robusthet, særlig blant unge. Konklusjonen er at en kultur som belønner offerrollen og diagnoser kan skape mer psykisk uhelse enn den løser.

 

Anonymkode: 3fdce...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Veksten i psykiske lidelser er delvis skapt av velferdsstaten

Diagnoser utløser økonomiske rettigheter, noe som kan incentivisere overdiagnostisering. Det pekes på at både skolesystemet og arbeidslivet fremmer avhengighet av støtteordninger, mens farmasøytisk industri også profiterer. Overdiagnostisering kan føre til "lært hjelpeløshet" og svekket robusthet, særlig blant unge. Konklusjonen er at en kultur som belønner offerrollen og diagnoser kan skape mer psykisk uhelse enn den løser.

 

Anonymkode: 3fdce...e84

Tror vi foreldre får ta vår skyld. Vi med barn fra 2000 og oppover har ikke latt barna få være barn. Vi har vært alt for mye innblandet i barns lek og utvikling. Vi skal forstå de ihjel. 

 

Anonymkode: 738cf...be5

[Vendi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror vi foreldre får ta vår skyld. Vi med barn fra 2000 og oppover har ikke latt barna få være barn. Vi har vært alt for mye innblandet i barns lek og utvikling. Vi skal forstå de ihjel. 

 

Anonymkode: 738cf...be5

Fødte barn på den tiden jeg også, men kan ikke se at jeg tilhører den kategorien du skisserer. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror vi foreldre får ta vår skyld. Vi med barn fra 2000 og oppover har ikke latt barna få være barn. Vi har vært alt for mye innblandet i barns lek og utvikling. Vi skal forstå de ihjel.

Dere kan ihvertfall ikke si at dere ikke ble advart, bl.a. i bøkene "Det organiserte vanvidd" og "Hypersosialisering" av Christian Beck.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Dere kan ihvertfall ikke si at dere ikke ble advart, bl.a. i bøkene "Det organiserte vanvidd" og "Hypersosialisering" av Christian Beck.

Nå blir det verre og verre, så tror ikke advarsler hjelper stort. De med barn i dag er hakket verre enn oss.

Ser på mine barns venner, når 4 av 10 ikke jobber eller går på skole i en alder av 20, og fler mener de har en eller annen psykisk sykdom eller traume, ja så har vil lagd pingler. Sier vi, selv om mine heldigvis har tatt skole og jobber nå. For var min generasjon som gjorde det her. 

Anonymkode: 738cf...be5

[AnonymBruker]

Vendi skrev (31 minutter siden):

Fødte barn på den tiden jeg også, men kan ikke se at jeg tilhører den kategorien du skisserer. 

Mange innser ikke problemet. Men ser man forskjell fra vi som var barn på 80 og 90 tallet, hvordan vi levde, kontra hvordan våre barn levde, så ser man  jo feilen.

Anonymkode: 738cf...be5

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Mange innser ikke problemet.

Nei, og så lenge de som både har innsett problemet og funnet en løsning på det fortsatt ignoreres blir det ingen forandring.

[Everybody]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå blir det verre og verre, så tror ikke advarsler hjelper stort. De med barn i dag er hakket verre enn oss.

Ser på mine barns venner, når 4 av 10 ikke jobber eller går på skole i en alder av 20, og fler mener de har en eller annen psykisk sykdom eller traume, ja så har vil lagd pingler. Sier vi, selv om mine heldigvis har tatt skole og jobber nå. For var min generasjon som gjorde det her. 

Anonymkode: 738cf...be5

Hva er det du mener for noe nå? 4 av 10 jobber ikke eller går på skole? Og flere mener at de har psykisk sykdom eller traume? Mener de at de har det eller er de utredet av spesialist og går i behandling?

[AnonymBruker]

Psykologhjelp er veldig bra hvis den blir brukt på riktig måte. Behandling! I dag er det alle som går til psykolog, og den minste ting skal defineres om det er diagnoser eller ei. En vanskelig eller opprivende opplevelse er traumer, - nei det er livet. 
går man til legen og sier man sliter med angst etc er deprimert så blir man henvist til psykolog. Det folk trenger er en sykmelding og en tur i skogen ofte. Eller reise bort. Ting løser seg oftes selv med tiden. 

Anonymkode: 84848...b97

[Grendel]

Jeg tror at psykiske lidelser fortsatt er er tabu for mange, men samtidig virker det som om noen unge nesten bruker det til å posere. Jeg tenker på unge artister hvor det nesten virker obligatorisk å ha noe baggasje. Stort eller smått. Sangene handler om hvor vondt de har det inni seg.*

Man må jo kjempe noen kamper for å bli helt. Når det ikke er så mye ytre kamper å snakke om, så må man kanskje lage noen indre kamper.

(*Jeg tar meg i at det ikke er helt nytt. Det var Pink Floyd og deppe-musikk (Dark Wave/ goth) på 80- tallet også)

 

[FjellOgDalar]

Jeg har ikke tro på en tidsbegrensing i all behandling. Det finnes problematikk som ikke "passer inn" i et sånt system. Vi er tross alt forskjellige. Mye tror jeg ligger i at det er lite målrettet behandling i forhold til spesifikke problemstillinger - slik man har mer av i somatikken. Der har man grenspesialister i større grad enn i psykiatrien. Det er dessuten store variasjoner i hvilke tilbud som finnes ulike steder i landet. 

 Så er det aspektet med at de som skriker høyest beviselig har større sjanse for å få mer hjelp. Da tenker jeg det er en naturlig konsekvens at ungdommen kanskje velger å dra på litt ekstra. Jeg leste i sta at man finner den andre ytterligheten blant eldre. Der er det en tendens til å underrapportere - i kombinasjon med at de har lavere status hos helsepersonell. https://erfaringskompetanse.no/nyheter/eldre-pasienter-er-dobbelt-lavstatus/ Da spør jeg meg om ikke det er en naturlig konsekvens at yngre generasjoner har lavere terskel for å gå mot andre ytterlighet. 

Jeg er enig i at en del er vel raske med å snakke om traumer i tilknytning til sterke opplevelser. Samtidig er det forskjell på ulykker. Å gå forbi et sted hvor to biler har krasjet og nødetater er på plass er en ting. Det kan imidlertid være mer voldsomt om det er snakk om en mer alvorlig ulykke med ille tilredte personer der man må yte førstehjelp - kanskje til fånyttes. Men traume... I mitt hode ville det gått i kategorien heftig opplevelse der en god debrief kan fikse mye. Jeg forbinder traumebegrepet med overgrep, krig, alvorlig mobbing, mishandling, voldshendelser, naturkatastrofer etc.