Hvordan finne trygghet i seg selv?

[AnonymBruker]

Har fram til mamma døde hatt henne som min trygghet og base. Så fort angsten kom var det henne jeg gikk til. 
Noen som har råd til hvordan jeg skal klare å finne trygghet i meg selv? 

Anonymkode: 06307...935

[AnonymBruker]

Minne deg selv på at du er voksen nå?

Anonymkode: c3fa5...ffe

[Eva Sofie]

Du er trolig vant til å gå til din mor - det er en godt innarbeidet vane i livet ditt. Kan du lage deg en ny vane som føles trygg?

 

Er det noe du liker å gjøre, som en aktivitet som er lett å ta frem? Som lesing, håndarbeid, tegning/fargelegging, ringe til noen, skrive ned tankene dine m.m.? Det kan også være å gå tur eller å ta en dusj. Pakke deg inn i varme pledd med noe varmt og drikke og en fin musikk/lydbok/podcast e.l. - det er et eksempel på egenomsorg. Det må du gi deg selv nå.

 

Når savnet og angsten kommer, kan du ta frem denne aktiviteten. Skape en ny vane.

 

I starten må du trolig jobbe litt for det, men etter hvert vil det være en automatisert vane og den nye aktiviteten vil oppleves som trygg.

[AnonymBruker]

Hvis du er hen jeg tror, ville jeg begynt med å kontakte pasientombudet og klage på legen som satte deg på vanedannende medisin daglig. Disse midlene gjør ting verre, snarere en bedre når de brukes daglig og man blir avhengig. Og når det topper seg, så har man ikke mulighet for å ta de verste toppene med beroligende, fordi du har tatt de daglig og har null positiv effekt av de lenger.

Om jeg tar feil om hvem du er så beklager jeg.

Angst er uansett ett helvete, jeg har tung lidelse, men angst er min hovedfiende.

Anonymkode: 3ea0f...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2024 den 8.49):

Hvis du er hen jeg tror, ville jeg begynt med å kontakte pasientombudet og klage på legen som satte deg på vanedannende medisin daglig. Disse midlene gjør ting verre, snarere en bedre når de brukes daglig og man blir avhengig. Og når det topper seg, så har man ikke mulighet for å ta de verste toppene med beroligende, fordi du har tatt de daglig og har null positiv effekt av de lenger.

Om jeg tar feil om hvem du er så beklager jeg.

Angst er uansett ett helvete, jeg har tung lidelse, men angst er min hovedfiende.

Anonymkode: 3ea0f...c3b

Ja, de medisinene var dumt å begynne på, men nærmer seg vel 20 år jeg har stått på de, prøvd å trappe ned mange ganger.
Nå må jeg stå på de for å unngå abstinenser, men har som du sier ingenting å ta når det topper seg.

Anonymkode: 06307...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, de medisinene var dumt å begynne på, men nærmer seg vel 20 år jeg har stått på de, prøvd å trappe ned mange ganger.
Nå må jeg stå på de for å unngå abstinenser, men har som du sier ingenting å ta når det topper seg.

Anonymkode: 06307...935

Du må ingenting. Ja det er tøft med abstinenser. Men de forsvinner faktisk.

Anonymkode: 72832...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Du må ingenting. Ja det er tøft med abstinenser. Men de forsvinner faktisk.

Anonymkode: 72832...939

På sikt ja, men nå er det for mye til at det er forsvarlig. Men vil det. Vil ha lappen tilbake er bra motivasjon. 

Anonymkode: 06307...935