Hardt å akseptere at jeg aldri vil få barn pga psykisk sykdom

[AnonymBruker]

Jeg tenker at med tanke på hvor mye jeg i perioder har slitt psykisk så vil det beste være at jeg aldri får barn. Jeg synes dette er ganske hardt å akseptere. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: a2c67...05f

[AnonymBruker]

At du gjør det som er best. Man bør ikke frivillig sette barn inn i verden hvis man ikke blir frisk psykisk. 

En ting er å få barn før man blir syk, en annen ting å vel vitende sette barn inn i en dårlig situasjon.

Anonymkode: cd17b...f8f

[frosken]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker at med tanke på hvor mye jeg i perioder har slitt psykisk så vil det beste være at jeg aldri får barn. Jeg synes dette er ganske hardt å akseptere. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: a2c67...05f

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

frosken skrev (10 minutter siden):

Hvor gammel er du?

30 år.

Anonymkode: a2c67...05f

[bibben]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg tenker at med tanke på hvor mye jeg i perioder har slitt psykisk så vil det beste være at jeg aldri får barn. Jeg synes dette er ganske hardt å akseptere. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: a2c67...05f

Mitt råd er å være et «pluss» for andre barn så som tantebarn eller venners barn hvis du er så heldig å ha slike i livet. Det kan være en strevsom tid å være på sidelinjen når andre venner får barn og er småbarnsforeldre. En kan lett bli parkert som en «uten stemmerett»; rett til å uttale seg om noe som har med barn å gjøre. Heldigvis går en slik fase gjerne over og en får ta del i samtaler som har med barn og barneoppdragelse å gjøre selv om man mangler «egenprodusert erfaring» fra feltet. Å være «fille-tante» til venners barn kan bli et livslangt, hyggelig prosjekt med mye gjensidig glede. Da er det ofte en idé å koble seg på når barna er små slik at det blir en god og langvarig relasjon. Håper du får mange, gode opplevelser.

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

30 år.

Anonymkode: a2c67...05f

Hvis du ikke er eldre, så kan kanskje fortsatt livet endre seg såpass mye at du kan få barn senere? Eller er du helt sikker på at du ikke vil klare å ivareta barn?

 

[AnonymBruker]

bibben skrev (1 time siden):

Mitt råd er å være et «pluss» for andre barn så som tantebarn eller venners barn hvis du er så heldig å ha slike i livet. Det kan være en strevsom tid å være på sidelinjen når andre venner får barn og er småbarnsforeldre. En kan lett bli parkert som en «uten stemmerett»; rett til å uttale seg om noe som har med barn å gjøre. Heldigvis går en slik fase gjerne over og en får ta del i samtaler som har med barn og barneoppdragelse å gjøre selv om man mangler «egenprodusert erfaring» fra feltet. Å være «fille-tante» til venners barn kan bli et livslangt, hyggelig prosjekt med mye gjensidig glede. Da er det ofte en idé å koble seg på når barna er små slik at det blir en god og langvarig relasjon. Håper du får mange, gode opplevelser.

SÅ fin måte å tenke på, takk for kommentar.

frosken skrev (47 minutter siden):

Hvis du ikke er eldre, så kan kanskje fortsatt livet endre seg såpass mye at du kan få barn senere? Eller er du helt sikker på at du ikke vil klare å ivareta barn?

 

Altså, hvis jeg blir merkbart bedre så er det vel ikke utenkelig at jeg kan klare å ta vare på ett barn. Men hvis jeg fortsatt er like dårlig som nå for tiden og tidligere er jeg helt sikker på at jeg ikke vil klare å ivareta ett barn. 

Anonymkode: a2c67...05f

[Sokk]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

SÅ fin måte å tenke på, takk for kommentar.

Altså, hvis jeg blir merkbart bedre så er det vel ikke utenkelig at jeg kan klare å ta vare på ett barn. Men hvis jeg fortsatt er like dårlig som nå for tiden og tidligere er jeg helt sikker på at jeg ikke vil klare å ivareta ett barn. 

Anonymkode: a2c67...05f

Husk på at man stort sett er to foreldre. Om den ene forelderen er stabil og omsorgsfull, tåler nok barna noe sykdom hos den andre forelderen, så lenge den har innsikt og håndterer sykdommen og skjermer barna ved eventuelle tilbakefall. Synes i hvert fall jeg. Men barn er veldig krevende, så det gjelder å være på et «godt sted» i livet hvis man begir seg ut på det prosjektet. 

Jeg anbefaler ingen å bli aleneforelder, uavhengig av psykisk utgangspunkt. 

[AnonymBruker]

Se for deg at du får barn, psyken blir verre og du ikke klarer ivareta barnet ditt, og barnet blir flyttet ut av hjemmet. Dette vil gi deg ytterligere psykiske problemer. Man må tenke konsekvenser også. 
Du kan være en god tante til dine tantebarn, venners barn, skaffe deg en katt du kan gi omsorg til 

Anonymkode: 72e67...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan være en god tante til dine tantebarn, venners barn, skaffe deg en katt du kan gi omsorg til 

En katt?!

Helt seriøst. Tror du at en katt kan ta plassen til et barn? 

Ts: Jeg skjønner at dette er vanskelig. Jeg fikk barn før jeg ble syk. Da jeg ble syk var jeg ikke i stand til å være mamma på flere år. Da måtte barnet mitt bo hos en ikke helt fungerende far og hos andre familier. Det var utrolig vanskelig for hen og har satt varige spor.

Jeg ville som du tenkt meg nøye om før du eventuelt får barn. Diskuter det med helsepersonell som kjenner deg godt. Sørg for at du har en stabil og trygg partner i tillegg til at du har et godt nettverk rundt deg som kan tre støttende til.

Anonymkode: d3009...011

[Trinity80]

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å ha en trygg og god oppvekst.

Mange av oss her på Forum sliter nettopp på grunn av utrygge og ustabile barndom/ foreldre eller omsorgspersoner. Bare det i seg selv bør være nok til å stoppe ett sekund og faktisk tenke seg litt om.

Jeg må personlig si at det er mange her som IKKE burde ha fått barn sett ut fra forutsetningene de har eller hadde. Man drar videre generasjons-problemene sine og gir barna sine meget dårlig utgangspunkt.

Jeg vet dette høres brutalt ut, men får jeg ett menneske til å tenke seg om mtp p få barn som de ikke burde, da er det helt ok for meg å bli stemplet slem.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (4 timer siden):

Husk på at man stort sett er to foreldre. Om den ene forelderen er stabil og omsorgsfull, tåler nok barna noe sykdom hos den andre forelderen, så lenge den har innsikt og håndterer sykdommen og skjermer barna ved eventuelle tilbakefall. Synes i hvert fall jeg. Men barn er veldig krevende, så det gjelder å være på et «godt sted» i livet hvis man begir seg ut på det prosjektet. 

Jeg anbefaler ingen å bli aleneforelder, uavhengig av psykisk utgangspunkt. 

Er få som VELGER å bli aleneforeldre. Enten så dør den andre forelderen eller så blir dere skilt. Så da burde man ta høyde for at du kan ende opp alene og da burde du ikke sette barn til verden om du er avhengig av at dere er 2stk. 

Anonymkode: 68760...329

[krøll9]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tenker at med tanke på hvor mye jeg i perioder har slitt psykisk så vil det beste være at jeg aldri får barn. Jeg synes dette er ganske hardt å akseptere. Noen som har noen gode råd til meg?

Anonymkode: a2c67...05f

Det finnes ingen fasitsvar her. Hvis du har en alvorlig lidelse med objektivt sett lav sannsynlighet for markant bedring, så er det kanskje klokt å avfinne seg med å måtte finne annet innhold og mening i livet enn egne barn, men jeg tar det ikke for gitt her at du har det. Du skriver ikke hva slags lidelse du har. 

Hvis du kan behandle din sykdom og er villig og kapabel til å etterkomme de kravene det setter til deg for å opprettholde helsa stabil over lenger tid et stykke frem, så er det klart du KAN få barn en gang. Ville bare åpne for den muligheten. Hvis du nå er deprimert så vil du kanskje være strengere mot deg selv enn det som er realistisk. 

Å ha barn er nokså krevende. Koster alt av deg hele veien og det kan være tøft nok fra før av og for de fleste, med eller uten fysisk eller psykisk sykdom eller andre krevende livsomstendigheter. Alle har jo sitt, men de fleste klarer seg jo greit, og skulle man trenge hjelp, så finnes det der ute også, sånn i verste fall. Ikke la andres fordommer bestemme i alle fall. La den avgjørelsen være opp til deg og potensiell annen foreldre og eventuelt profesjonelle råd. 

[Glitter]

Du burde i hvert fall tenke deg godt om. Hvis jeg visste at jeg skulle bli så syk så hadde jeg avstått fra å få barn. Men all denne sykdommen kom etter at jeg hadde fått to barn. Og det er skikkelig vanskelig. 

[AnonymBruker]

Her i Norge skal alt være perfekt før man får barn. I Gaza fødes det barn under krig. Som er unnfanget etter krigen startet.

Anonymkode: 84861...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her i Norge skal alt være perfekt før man får barn. I Gaza fødes det barn under krig. Som er unnfanget etter krigen startet.

Anonymkode: 84861...34f

Her har vi et valg. Det har ikke de. Menn skal ha sex, kvinner har ikke prevensjon.

Anonymkode: cd17b...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Her har vi et valg. Det har ikke de. Menn skal ha sex, kvinner har ikke prevensjon.

Anonymkode: cd17b...f8f

Menn skal ha sex? Er det en rettighet de har? 

Anonymkode: 84861...34f

[AnonymBruker]

For øvrig fikk jeg ikke barn selv. Har vært i forhold da jeg var friskere. Er glad nå for at jeg ikke har barn. Det hadde nok ført til bekymringer som hadde trigget sykdommen enda mer. Jeg har vært steforeldre d. Gikk bra og jeg fikk skryt.

Anonymkode: 84861...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Menn skal ha sex? Er det en rettighet de har? 

Anonymkode: 84861...34f

I mange land har ikke kvinner de rettigheter vi har her. Kvinner er ikke frie i Gaza.

Anonymkode: cd17b...f8f