Avskaff det private hyttelivet, det er ikke bra for naturen og det ødelegger for integrering av innvandrere

[Ekstra]

Babette skrev (15 minutter siden):

Klepsvik er ikke den eneste som har satt søkelys på hytteliv.

I Dagens Næringsliv mars 2024 kunne vi lese at innbyggere krever hyttestans på Beitostølen:

"Beitostølen lever godt på hyttefolk og turister. Men nå ropes det varsko mot mer utbygging. – Så fort det blir snakk om å tjene litt penger, er ikke naturen så viktig, sier Ronja Håkenstad Evertsen."

Selv mener jeg at det er viktig å se hele bildet, med både positive sider og utfordringer. Og da kan Beitostølen være et godt eksempel.

Stedet har over 2.000 private fritidsboliger. I tillegg er det mange hoteller og hytter/leiligheter som leies ut som del av hotelldrift.

Så vidt jeg vet er det 4-5 dagligvarebutikker der, en rekke kaféer/restauranter, minst 2 sportsbutikker, bakeri og frisør.

Med bare mellom 300 og 400 fastboende sier det seg selv at turister og hyttefolk er de som holder alt dette i drift og gir arbeid til mange.

Hvor stor andel av omsetningen de private hytteeierne står for vet jeg ikke, men gitt det store antall hytter går jeg ut fra at de bidrar vesentlig.

Så til noe annet som kronikkforfatteren pirker bort i, nemlig endring i folks atferdsmønster - at vi bruker mindre tid på fellesskap og ymse typer sosiale arrangementer og mer tid i hus og hytter.

Teatre, museer, festivaler og idrettsarrangementer etc. forteller om publikumssvikt de siste årene. "Alle" trodde at dette skyldtes pandemien og at alt ville sprette tilbake til normalen da samfunnet åpent opp igjen. Men så vidt jeg vet har ikke dette skjedd som forventet. Hva er årsaken til dette?

Handler det bare om at folk drar på hytta i stedet for i teater? Siden det tross alt er flere uten hytter enn med, tror jeg ikke dette er noen god forklaring. Samtidig går det selvsagt an å kombinere hytteliv med kulturliv.

Men kanskje endret vi atferdsmønsteret vårt såpass mye under pandemien at det førte til varige endringer.

Har vi blitt mindre sosiale?

Jeg hører stadig om folk som fortsatt har hjemmekontor, helt eller delvis. Og som trives med dette. Hjemmekontor kan øke effektiviteten både fordi man sparer reisetid, har kortere pauser og bruker minimalt med tid på jabbing med kolleger.  Derimot er det mindre gunstig for arbeidsmiljøet. Selv er jeg såpass jobbsosial at jeg vantrivdes voldsomt med hjemmekontor da dette var pålagt. Jeg kjent ingen puls, og er avhengig av litt spøk og latter rundt meg for å fungere godt. Å fjase på teams kjentes ikke naurlig.

(Så er det selvsagt også en rekke yrker og bransjer der hjemmekontor ikke er mulig.)

Under pandemien dukket fenomenet hyttekontor opp. Dette er det også en del som har fortsatt med etter koronaen, men jeg antar det betinger en viss standard på hytta. Siden hytter nærmest uten unntak ligger midt i flott natur, går jeg ut fra at hyttekontor gir rike muligheter for friluftsliv etter arbeidstid. Med andre ord er det sunt for helsen. De som selv kan styre sin egen arbeidstid kan  også utnytte dagslyset til turer og jobbe om ettermiddagen. 

Hvor vil jeg med alt dette? Jeg prøver å antyde at vi søker mer mot det private og familiære og mindre mot ulike typer sosiale sammenhenger. Dette kan slå uheldig ut for virksomheter som er basert på publikums fysiske tilstedeværelse.

Men hva med de mange som bor alene? De som ikke har en partner eller familie å være sammen med, er de også mer hjemme og mindre sammen med andre?

Kanskje handler publikumssvikt mest om økonomi og mindre om hva folk ønsker å gjøre?

Eller er det mobilen som er den største konkurrenten? Hvor enn jeg går, ser jeg folk som utelukkende er opptatt av telefonen sin. På gata, på buss og tog, flyplasser, kino, kaféer, venterom - ja, til og med når de er i selskap sitter folk og pirker i stedet for å snakke sammen eller følge med på det som skjer rundt dem.

 

Fint innlegg.

 

En kommentar til om Beitostølen, som etter min mening er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder utbygging i fjellet. Her er hyttebebyggelsen konsentrert, med uberørte vidder på alle kanter. På den måten blir det minimale (vel..) skår i naturen.

Ellers tenker jeg jo at alle som oppholder seg i en kommune til en viss grad belaster infrastrukturen der, f.eks. helsevesenet, om noe skulle skje.

[Babette]

Ekstra skrev (4 minutter siden):

Fint innlegg.

 

En kommentar til om Beitostølen, som etter min mening er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder utbygging i fjellet. Her er hyttebebyggelsen konsentrert, med uberørte vidder på alle kanter. På den måten blir det minimale (vel..) skår i naturen.

Ellers tenker jeg jo at alle som oppholder seg i en kommune til en viss grad belaster infrastrukturen der, f.eks. helsevesenet, om noe skulle skje.

Takk. Helt enig i dette med konsentrert hyttebebyggelse på Beitostølen. Det er ikke mye som minner om stølsdrift når du står utenfor Peppes, men du skal ikke bevege deg langt utenfor sentrum for å finne flere sauer enn hytter.

[knas]

Babette skrev (3 timer siden):

Takk. Helt enig i dette med konsentrert hyttebebyggelse på Beitostølen. Det er ikke mye som minner om stølsdrift når du står utenfor Peppes, men du skal ikke bevege deg langt utenfor sentrum for å finne flere sauer enn hytter.

Nå har det kommet en brekende sau inn på Peppes en gang, så stølsfølelsen kan man få hvis man er «heldig». 😂

Endret 7. januar av knas

[Babette]

knas skrev (14 minutter siden):

Nå har det kommet en brekende sau inn på Peppes en gang, så stølsfølelsen kan man få hvis man er «heldig». 😂

Haha, jeg ser det for meg. Bestilte den pizza?

[knas]

Babette skrev (2 minutter siden):

Haha, jeg ser det for meg. Bestilte den pizza?

Jeg ga den en bit. 😆 Neida. Den ble skysset ut igjen ganske raskt. Den trodde kanskje gress og pellets sto på menyen. 

Endret 7. januar av knas

[Nicklusheletida]

Babette skrev (5 timer siden):

Klepsvik er ikke den eneste som har satt søkelys på hytteliv.

I Dagens Næringsliv mars 2024 kunne vi lese at innbyggere krever hyttestans på Beitostølen:

"Beitostølen lever godt på hyttefolk og turister. Men nå ropes det varsko mot mer utbygging. – Så fort det blir snakk om å tjene litt penger, er ikke naturen så viktig, sier Ronja Håkenstad Evertsen."

Selv mener jeg at det er viktig å se hele bildet, med både positive sider og utfordringer. Og da kan Beitostølen være et godt eksempel.

Stedet har over 2.000 private fritidsboliger. I tillegg er det mange hoteller og hytter/leiligheter som leies ut som del av hotelldrift.

Så vidt jeg vet er det 4-5 dagligvarebutikker der, en rekke kaféer/restauranter, minst 2 sportsbutikker, bakeri og frisør.

Med bare mellom 300 og 400 fastboende sier det seg selv at turister og hyttefolk er de som holder alt dette i drift og gir arbeid til mange.

Hvor stor andel av omsetningen de private hytteeierne står for vet jeg ikke, men gitt det store antall hytter går jeg ut fra at de bidrar vesentlig.

Så til noe annet som kronikkforfatteren pirker bort i, nemlig endring i folks atferdsmønster - at vi bruker mindre tid på fellesskap og ymse typer sosiale arrangementer og mer tid i hus og hytter.

Teatre, museer, festivaler og idrettsarrangementer etc. forteller om publikumssvikt de siste årene. "Alle" trodde at dette skyldtes pandemien og at alt ville sprette tilbake til normalen da samfunnet åpent opp igjen. Men så vidt jeg vet har ikke dette skjedd som forventet. Hva er årsaken til dette?

Handler det bare om at folk drar på hytta i stedet for i teater? Siden det tross alt er flere uten hytter enn med, tror jeg ikke dette er noen god forklaring. Samtidig går det selvsagt an å kombinere hytteliv med kulturliv.

Men kanskje endret vi atferdsmønsteret vårt såpass mye under pandemien at det førte til varige endringer.

Har vi blitt mindre sosiale?

Jeg hører stadig om folk som fortsatt har hjemmekontor, helt eller delvis. Og som trives med dette. Hjemmekontor kan øke effektiviteten både fordi man sparer reisetid, har kortere pauser og bruker minimalt med tid på jabbing med kolleger.  Derimot er det mindre gunstig for arbeidsmiljøet. Selv er jeg såpass jobbsosial at jeg vantrivdes voldsomt med hjemmekontor da dette var pålagt. Jeg kjent ingen puls, og er avhengig av litt spøk og latter rundt meg for å fungere godt. Å fjase på teams kjentes ikke naurlig.

(Så er det selvsagt også en rekke yrker og bransjer der hjemmekontor ikke er mulig.)

Under pandemien dukket fenomenet hyttekontor opp. Dette er det også en del som har fortsatt med etter koronaen, men jeg antar det betinger en viss standard på hytta. Siden hytter nærmest uten unntak ligger midt i flott natur, går jeg ut fra at hyttekontor gir rike muligheter for friluftsliv etter arbeidstid. Med andre ord er det sunt for helsen. De som selv kan styre sin egen arbeidstid kan  også utnytte dagslyset til turer og jobbe om ettermiddagen. 

Hvor vil jeg med alt dette? Jeg prøver å antyde at vi søker mer mot det private og familiære og mindre mot ulike typer sosiale sammenhenger. Dette kan slå uheldig ut for virksomheter som er basert på publikums fysiske tilstedeværelse.

Men hva med de mange som bor alene? De som ikke har en partner eller familie å være sammen med, er de også mer hjemme og mindre sammen med andre?

Kanskje handler publikumssvikt mest om økonomi og mindre om hva folk ønsker å gjøre?

Eller er det mobilen som er den største konkurrenten? Hvor enn jeg går, ser jeg folk som utelukkende er opptatt av telefonen sin. På gata, på buss og tog, flyplasser, kino, kaféer, venterom - ja, til og med når de er i selskap sitter folk og pirker i stedet for å snakke sammen eller følge med på det som skjer rundt dem.

 

Publikumssvikt handler nok mest om dyrtiden. Dette blir det enkleste å kutte ned på når alt er dyrt. At mange reiser på hytta i helga, bidrar sikkert litt. Våre venner og vi har et mål. Vi skal være på hverandres hytte ei helg i året. På den måten blir vi ikke mindre sosiale

[Nicklusheletida]

Nicklusheletida skrev (36 minutter siden):

Publikumssvikt handler nok mest om dyrtiden. Dette blir det enkleste å kutte ned på når alt er dyrt. At mange reiser på hytta i helga, bidrar sikkert litt. Våre venner og vi har et mål. Vi skal være på hverandres hytte ei helg i året. På den måten blir vi ikke mindre sosiale

Jeg tenkte litt mer på det du skrev om at folk søker mer mot det private og familiære og bruker mindre tid på ulike sosiale arrangementer. Jeg tror du har rett i at det er slik. Det startet med corananen, så kom krigene og dyrtiden. Alt dette har påvirket hvordan vi  ønsker å bruke både tiden vår og pengene våre, tror jeg. 

Jeg skal ikke snakke for alle, men for min egen del, har det blitt slik. Det kan ha noe med alderen min å gjøre også da. Når man forstår at livet har en ende, så ønsker jeg å bruke tiden min på det som er viktig for meg og være sammen med de menneskene som betyr noe for meg. Det er en del ting jeg velger bort nå i forhold til tidligere, men jeg tror jeg bruker mer tid på de virkelig nære vennenne mine. Jeg ønsker ikke å bruke pengene mine så mye ute lenger, men kan gjerne øse ut mange tusen på et vennemiddag hjemme hos meg eller på hytta. Eller en storfamiliemiddag. Dette er samboer og jeg ganske gode til om jeg skal si det selv

Og jeg har blitt så gjerrig med tiden min at jeg f.eks ikke ønsker å ødelegge for ei helg på hytta pga en årsfest med jobben på en fredag. Jeg var med i fjor, men det gir meg ingen ting.