Er det mulig å komme seg ut av overspising på egenhånd tenker du eller burde man helst få hjelp av en behandler?

[AnonymBruker]

 

Er det mulig å komme seg ut av overspising på egenhånd tenker du eller burde man helst få hjelp av en behandler?

Anonymkode: f1f88...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Er det mulig å komme seg ut av overspising på egenhånd tenker du eller burde man helst få hjelp av en behandler?

Anonymkode: f1f88...b22

Jeg har klart det på egenhånd, så er mulig ja. 

Anonymkode: 62456...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har klart det på egenhånd, så er mulig ja. 

Anonymkode: 62456...39c

Hvordan klarte du det?

Anonymkode: f1f88...b22

[AnonymBruker]

Man går ikke til behandler med mindre man er ekstremt overvektig. Og det  er ikke psykiatrien man går til men opphold på slanke og livstils sentre. Man går heller ikke til psykiatrien for å slutte å røyke.

Har man andre lidelser i tillegg kan man vel fokusere på spising en time eller to. Det er ikke kapasitet i psykiatrien til å behandle folk fordi de spiser sjokolade.

Anonymkode: 7e4b8...812

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man går ikke til behandler med mindre man er ekstremt overvektig. Og det  er ikke psykiatrien man går til men opphold på slanke og livstils sentre. Man går heller ikke til psykiatrien for å slutte å røyke.

Har man andre lidelser i tillegg kan man vel fokusere på spising en time eller to. Det er ikke kapasitet i psykiatrien til å behandle folk fordi de spiser sjokolade.

Anonymkode: 7e4b8...812

Det er ikke grad av overvekt som avgjør alvorlighetsgraden av en spiseforstyrrelse. Overspisningslidelse handler ikke om å spise eller ikke spise sjokolade, men om opplevelse av tap av kontroll, inntak av store mengder mat i løpet av kort tid, ofte etterfulgt av skam og fortvilelse. Det er omfanget av symptomer og i hvilken grad det preger hverdagen og reduserer livskvaliteten, som avgjør alvorlighetsgrad. 

[AnonymBruker]

Det krever mye vilje, kunnskap og dispiplin å klare å snu det. Blir for vanskelig å forklare detaljerende her hvordan en skal snu det. Står mange tips om du googler. Og kanskje du kan prate med fastlegen din eller en kostholdsveileder. Du spiser av følelser og impulsene dine. Du må få rett fokus på dem, og justere ditt matinntak i henhold til dine følelser og impulser. Egentlig er det en ny livsstilsendring som gjelder, ellers havner en i overspisingen på nytt. Slankedietter vil ikke hjelpe, kun en ny og sunn livsstilending vil kunne hjelpe deg ut av det. Samt din egen vilje og motivasjon, og å være sterk nok til å stå imot fristelsen til å spise mer enn du har behov for. Det er en prosess, og ikke gjort over natta. Og den viktigste biten å huske på, er at når en følger den nye livsstilen, så vil en før eller siden sprekke, en vil spise litt for mye kake, sjokolade, eller hva det skulle være. Da er det viktig å huske på at alt er ikke ødelagt av den grunn. Da skal du tenke at, ja jeg sprakk, men ingenting er ødelagt. Og du skal ikke tenke at, nå er alt ødelagt, så nå kan jeg bare gi opp og spise og spise. Men det skal du slutte med. For det er ikke det som gjelder lenger. Husk dette.  I morgen er det en ny dag, med nye muligheter, og da fortsetter jeg på samme måte som før. Viktig å ikke bli fortivlet og lei seg når en sprekker, for det er naturlig, og det vil skje. Men la det være for det er menneskelig. Bare forsett som før og ikke få dårlig samvitiighet og selvfølelse av det. Dette gjelder også for meg, såklart kan jeg spise litt for mye en dag også, men jeg vet at ingenting er ødelagt. I morgen er det ny dag og nye muligheter, så da er det bare å fortsette som før. Å aldri gi opp er fokuset. Men alle snubler innimellom, men det er ikke ødelagt. 

Anonymkode: 62456...39c

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 timer siden):

Det er ikke grad av overvekt som avgjør alvorlighetsgraden av en spiseforstyrrelse. Overspisningslidelse handler ikke om å spise eller ikke spise sjokolade, men om opplevelse av tap av kontroll, inntak av store mengder mat i løpet av kort tid, ofte etterfulgt av skam og fortvilelse. Det er omfanget av symptomer og i hvilken grad det preger hverdagen og reduserer livskvaliteten, som avgjør alvorlighetsgrad. 

Godt poeng.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det krever mye vilje, kunnskap og dispiplin å klare å snu det. Blir for vanskelig å forklare detaljerende her hvordan en skal snu det. Står mange tips om du googler. Og kanskje du kan prate med fastlegen din eller en kostholdsveileder. Du spiser av følelser og impulsene dine. Du må få rett fokus på dem, og justere ditt matinntak i henhold til dine følelser og impulser. Egentlig er det en ny livsstilsendring som gjelder, ellers havner en i overspisingen på nytt. Slankedietter vil ikke hjelpe, kun en ny og sunn livsstilending vil kunne hjelpe deg ut av det. Samt din egen vilje og motivasjon, og å være sterk nok til å stå imot fristelsen til å spise mer enn du har behov for. Det er en prosess, og ikke gjort over natta. Og den viktigste biten å huske på, er at når en følger den nye livsstilen, så vil en før eller siden sprekke, en vil spise litt for mye kake, sjokolade, eller hva det skulle være. Da er det viktig å huske på at alt er ikke ødelagt av den grunn. Da skal du tenke at, ja jeg sprakk, men ingenting er ødelagt. Og du skal ikke tenke at, nå er alt ødelagt, så nå kan jeg bare gi opp og spise og spise. Men det skal du slutte med. For det er ikke det som gjelder lenger. Husk dette.  I morgen er det en ny dag, med nye muligheter, og da fortsetter jeg på samme måte som før. Viktig å ikke bli fortivlet og lei seg når en sprekker, for det er naturlig, og det vil skje. Men la det være for det er menneskelig. Bare forsett som før og ikke få dårlig samvitiighet og selvfølelse av det. Dette gjelder også for meg, såklart kan jeg spise litt for mye en dag også, men jeg vet at ingenting er ødelagt. I morgen er det ny dag og nye muligheter, så da er det bare å fortsette som før. Å aldri gi opp er fokuset. Men alle snubler innimellom, men det er ikke ødelagt. 

Anonymkode: 62456...39c

Takk for at du deler! Er ingenting jeg har mer lyst til enn å bli frisk... 

Anonymkode: f1f88...b22

[AnonymBruker]

Det gikk over av seg selv da jeg sluttet på medisiner som gjorde meg ute av stand til å begrense matinntaket. Enkelt og greit. 

Anonymkode: af835...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt poeng.

Takk for at du deler! Er ingenting jeg har mer lyst til enn å bli frisk... 

Anonymkode: f1f88...b22

Ja men du skriver null info om deg selv, bruker du medisiner og er du overvektig? Hvilke utfordringer har du?

Anonymkode: 62456...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men du skriver null info om deg selv, bruker du medisiner og er du overvektig? Hvilke utfordringer har du?

Anonymkode: 62456...39c

Jeg bruker seroquel fast, er overvektig og den største utfordringen min er vel at jeg spiser godteri og usunt flere ganger i uka. Tenker nok jeg spiser følelsene mine og det er det som gjør at jeg sprekker gang på gang. Bare si fra om det er mer du vil vite, så skal jeg svare.

Anonymkode: f1f88...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg bruker seroquel fast, er overvektig og den største utfordringen min er vel at jeg spiser godteri og usunt flere ganger i uka. Tenker nok jeg spiser følelsene mine og det er det som gjør at jeg sprekker gang på gang. Bare si fra om det er mer du vil vite, så skal jeg svare.

Anonymkode: f1f88...b22

Man blir jo kjempe sulten av seroquel. 

Anonymkode: af835...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bruker seroquel fast, er overvektig og den største utfordringen min er vel at jeg spiser godteri og usunt flere ganger i uka. Tenker nok jeg spiser følelsene mine og det er det som gjør at jeg sprekker gang på gang. Bare si fra om det er mer du vil vite, så skal jeg svare.

Anonymkode: f1f88...b22

En må nesten ta det på pm, for det er veldig omfattende, å ta alt her på åpent forum.

Anonymkode: 62456...39c

[Grublemeister]

Jeg har strevet med det motsatte av det du beskriver, en spiseforstyrrelse som gjorde at jeg knapt spiste. Gikk ned masse i vekt.

Jeg kom meg ut av den ved å gradvis spise ting jeg hadde ekstremt lyst på (sulten er jo intens når man ikke spiser)

Om du må til behandler tenker jeg er vanskelig å svare på. Det kommer an på omfanget av overspisingen. Hvorfor du spiser for mye osv. 

Kan du ikke eventuellt diskutere dette med din fastlege? Kanskje dere kan jobbe med en kostholdsplan eller noe?