Et behandlingsløp for bipolar 2

[Glitter]

munchin skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg går dog på laveste dose.

Jeg går på en høyere dose. Men uansett. Den funker bra for mange.

[munchin]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg går på en høyere dose. Men uansett. Den funker bra for mange.

Hvor lenge tenker du å stå på medisinen? Livet ut? Jeg har prøvd å trappe ned mange ganger og blir riktig dårlig etter kort tid.

[Glitter]

munchin skrev (2 minutter siden):

Hvor lenge tenker du å stå på medisinen? Livet ut? Jeg har prøvd å trappe ned mange ganger og blir riktig dårlig etter kort tid.

Det vet jeg rett og slitt ikke. Prøver å holde meg oppe, men det er ikke enkelt. Jeg er ikke flink til å synge. Bare litt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (22 minutter siden):

Det vet jeg rett og slitt ikke. Prøver å holde meg oppe, men det er ikke enkelt. Jeg er ikke flink til å synge. Bare litt. 

Synge? 

Anonymkode: 515a2...848

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synge? 

Anonymkode: 515a2...848

Jeg er veldig glad i å synge. Har pleid å øve meg en del. Dvs jeg synger imens jeg filmer meg selv samtidig som jeg filmer meg. Så har jeg sett på filmen også har jeg sett på filmen og deretter sett på hvor mye jeg må øve. Alt fra "when a blind man cryes", "swallow your pride", "familiy portrait", "stand by me", "stay" 

Osv. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg er veldig glad i å synge. Har pleid å øve meg en del. Dvs jeg synger imens jeg filmer meg selv samtidig som jeg filmer meg. Så har jeg sett på filmen også har jeg sett på filmen og deretter sett på hvor mye jeg må øve. Alt fra "when a blind man cryes", "swallow your pride", "familiy portrait", "stand by me", "stay" 

Osv. 

Hva har synging med saken å gjøre? Alt bra med deg i kveld?

Anonymkode: d33b9...89f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva har synging med saken å gjøre? Alt bra med deg i kveld?

Anonymkode: d33b9...89f

Ja. Mente bare at å synge er noe som jeg opplever som hjelpsomt. 

Ble kanskje litt malplassert. 

Men er mange mulige ting man kan gjøre som ikke bare er medisiner. 

Endret 31. januar av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Ja. Mente bare at å synge er noe som jeg opplever som hjelpsomt. 

Ble kanskje litt malplassert. 

Men er mange mulige ting man kan gjøre som ikke bare er medisiner. 

Åja, da forstår jeg litt mer. Det kom ikke frem i det du skrev.

Anonymkode: d33b9...89f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åja, da forstår jeg litt mer. Det kom ikke frem i det du skrev.

Anonymkode: d33b9...89f

Åja. Bra det ble mer tydelig nå.

Skulle du bli usikker så kan du skrive til meg på PM sånn at tråden ikke blir avsporet.

[krøll9]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Man må nesten være villig til å prøve medisiner hvis man ikke er stabil uten.

 

Anonymkode: c6c80...850

Jeg tar medisiner fra før av, men det er ssri. Hadde ugreie bivirkninger med andre preparater, bl.a. Lamictal. Ssri har jo fungert greit siden oppstart av denne for litt over ett år siden. Men synes de andre tingene høres mer heavy ut. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men herregud hva forventer du av behandlingsapparatet da? For en utakknemlig og lite samarbeidende pasient. Enig med behandler, slutt om du er misfornøyd 

Anonymkode: 11a2a...439

Hm. Var ikke akkurat det jeg mener eller hva jeg sa i det hele tatt. Jeg prøvde å få finne ut hva behandlingen går ut på. Det viser seg at jeg ikke er der for å prate men for å bytte medisiner. Det er ikke blitt sagt at det er et ultimatium selv om medisinbytte stadig blir nevnt. Jeg var ikke klar over at det kun var det som var målet, dvs. at det er spesifikt derfor jeg går dit. Jeg forventer egentlig ingenting og vet ikke hva man ellers skulle gjort. Men jeg trodde kanskje noen hadde mer innhold og temaer i samtalene, kanskje noen spesifikke mål istedenfor generell prating. 

psykedeliker skrev (7 timer siden):

Ta med deg en person til neste time og la h*n argumentere for deg.

Hva skal argumenteres for? Jeg har ingen personer som kjenner meg selv bedre enn jeg gjør selv eller som jeg opplever kommuniserer nevneverdig bedre enn jeg gjør. Har ikke språkproblemer eller utfordringer med fagspråk. Jeg har bare ikke vært klar over hva timene har vært for. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skal  man ha behandling, må man behandles. Når man ikke er klar for behandling av noen slag som i dette tilfellet, er det ikke mer å drøfte.

Anonymkode: c6c80...850

Vil ikke si at jeg ikke er åpen for noen behandling. Synes Drømmeautomat nevner mange temaer som jeg også kunne hatt nytte av å bearbeide med noen. Jeg har møtt behandler kanskje 4 ganger siden oppstart i september, hvor vedkommende har spurt hvordan det går. I 2 av 4 møter har jeg hatt det bra og ikke vært interessert i å prøve ny medisin, da de jeg har allerede virket fungere godt. Nå har jeg depresjon tross ssri og doseøkning av denne, så synes ikke egentlig spørsmålet rundt medisinbytte har blitt aktuelt før 3. møte med behandler (i starten av desember). Men slik jeg forstår det er det medisinbytte som er behandlers mål hele veien, uavhengig av form (?) 

nachnoo skrev (6 timer siden):

Det er behandlers ansvar å snakke et språk og bruke begreper som pasienten kjenner seg igjen i. Etter over 35 års erfaring har jeg aldri hatt problemer med å kommunisere. Et vanlig spørsmål fra behandler i første time er: "Hva kan jeg hjelpe deg med?" Det åpner opp for en samtale der behandlingens må avklares.

Jeg har ikke problemer med å ordrett forstå hva behandler sier, men det er rett og slett ikke blitt ytret hva slags behandling det er eller hva som er målet, før jeg spurte helt direkte i går. Det er bare blitt avtalt timer og noe som går igjen er at behandler spør om jeg vil prøve ut alskens medisiner jeg ikke har følt behov for. Nå er det kanskje annerledes men kunne man vite det for 5 måneder siden? 

Drømmeautomat skrev (6 timer siden):

Såvidt jeg veit er det ikke mange som tror samtaleterapi kan kurere noe i forhold til bipolar 2. Har du 45/50 minutters timer type en gang i uka? I så fall virker det rart om det eneste målet er å få deg til å bytte medisin. Hvis du er deprimert nå vil de vel sikkert hjelpe deg ved å tilby samtalebehandling også.

Ser du skriver du er usikker på om du har diagnosen. Det er vel noe å diskutere? Min erfaring, som en som også har bipolar II, er at samtaleterapi (psykodynamisk) ikke hjelper i depressive faser, dessverre. Men det har vært bra for mange andre ting.

Jeg har gått til behandler 4 ganger totalt, siden oppstart i september, så det er ikke noe fast. Gikk dit to ganger innen jeg ble deprimert denne runden og nå to ganger imens det ikke har gått så bra. Det høres ut som du får diskutert mange nyttige temaer. Jeg rekker slenge ut noen overskrifter bare selv om vi har snakket vel en time hver gang, så blir vel mer at det jeg sier blir journalført enn at vi faktisk snakker om tingene jeg rekker nevne. 

Glitter skrev (4 timer siden):

Jeg fikk veldig mye hjelp av Litium. Vil anbefale deg å prøve det. 

Nå skal jeg prøve andre medisiner i tillegg, men det er fordi jeg har fått shizoaffektiv lidelse i tillegg. 

Tenker at mange har god nytte av den men er kanskje et steg fra ssri som hvermannsen kan bruke en gang eller to ila livet, til å begynne å ta lithium. Det virker bare så stort. 

munchin skrev (4 timer siden):

Jeg har også fått god hjelp av Litium (depresjon, ikke bipolar).

Interessant at du tar Lithium for unipolar depresjon. Visste ikke at det er noe som gjøres. At jeg har depresjon tviler jeg ikke på, men om det er bipolar vet jeg ikke, så er noe med det å føle at det kanskje blir feilmedisinering hvis diagnose ikke stemmer. Kan du si noe om hvorfor du har landet på lithium og hva annet du har brukt tidligere? 

 

[Glitter]

krøll9 skrev (11 minutter siden):

Jeg tar medisiner fra før av, men det er ssri. Hadde ugreie bivirkninger med andre preparater, bl.a. Lamictal. Ssri har jo fungert greit siden oppstart av denne for litt over ett år siden. Men synes de andre tingene høres mer heavy ut. 

Hm. Var ikke akkurat det jeg mener eller hva jeg sa i det hele tatt. Jeg prøvde å få finne ut hva behandlingen går ut på. Det viser seg at jeg ikke er der for å prate men for å bytte medisiner. Det er ikke blitt sagt at det er et ultimatium selv om medisinbytte stadig blir nevnt. Jeg var ikke klar over at det kun var det som var målet, dvs. at det er spesifikt derfor jeg går dit. Jeg forventer egentlig ingenting og vet ikke hva man ellers skulle gjort. Men jeg trodde kanskje noen hadde mer innhold og temaer i samtalene, kanskje noen spesifikke mål istedenfor generell prating. 

Hva skal argumenteres for? Jeg har ingen personer som kjenner meg selv bedre enn jeg gjør selv eller som jeg opplever kommuniserer nevneverdig bedre enn jeg gjør. Har ikke språkproblemer eller utfordringer med fagspråk. Jeg har bare ikke vært klar over hva timene har vært for. 

Vil ikke si at jeg ikke er åpen for noen behandling. Synes Drømmeautomat nevner mange temaer som jeg også kunne hatt nytte av å bearbeide med noen. Jeg har møtt behandler kanskje 4 ganger siden oppstart i september, hvor vedkommende har spurt hvordan det går. I 2 av 4 møter har jeg hatt det bra og ikke vært interessert i å prøve ny medisin, da de jeg har allerede virket fungere godt. Nå har jeg depresjon tross ssri og doseøkning av denne, så synes ikke egentlig spørsmålet rundt medisinbytte har blitt aktuelt før 3. møte med behandler (i starten av desember). Men slik jeg forstår det er det medisinbytte som er behandlers mål hele veien, uavhengig av form (?) 

Jeg har ikke problemer med å ordrett forstå hva behandler sier, men det er rett og slett ikke blitt ytret hva slags behandling det er eller hva som er målet, før jeg spurte helt direkte i går. Det er bare blitt avtalt timer og noe som går igjen er at behandler spør om jeg vil prøve ut alskens medisiner jeg ikke har følt behov for. Nå er det kanskje annerledes men kunne man vite det for 5 måneder siden? 

Jeg har gått til behandler 4 ganger totalt, siden oppstart i september, så det er ikke noe fast. Gikk dit to ganger innen jeg ble deprimert denne runden og nå to ganger imens det ikke har gått så bra. Det høres ut som du får diskutert mange nyttige temaer. Jeg rekker slenge ut noen overskrifter bare selv om vi har snakket vel en time hver gang, så blir vel mer at det jeg sier blir journalført enn at vi faktisk snakker om tingene jeg rekker nevne. 

Tenker at mange har god nytte av den men er kanskje et steg fra ssri som hvermannsen kan bruke en gang eller to ila livet, til å begynne å ta lithium. Det virker bare så stort. 

Interessant at du tar Lithium for unipolar depresjon. Visste ikke at det er noe som gjøres. At jeg har depresjon tviler jeg ikke på, men om det er bipolar vet jeg ikke, så er noe med det å føle at det kanskje blir feilmedisinering hvis diagnose ikke stemmer. Kan du si noe om hvorfor du har landet på lithium og hva annet du har brukt tidligere? 

 

Er din behandler usikker på diagnose, eller er det bare du som er usikker? 

[krøll9]

Glitter skrev (27 minutter siden):

Er din behandler usikker på diagnose, eller er det bare du som er usikker? 

Det er jeg som er usikker. Men behandler har også bare møtt meg fire ganger og lurte dessuten på å bytte diagnose til unipolar depresjon da jeg andre gang vi møttes fortsatt ikke ville bytte fra ssri til lithium. Fikk inntrykk av at det et fordi det ser uheldig ut på papiret med bipolar diagnose behandlet med kun ssri. Opplevde fortsatt å ha god form på det tidspunktet der i høst, så ønsket ikke å bytte medisin fordi det ser bedre ut på papiret. Når det foreslås å bytte diagnose, jeg opplever at jeg blir spurt om vi skal bytte diagnose, da blusser tvilen om riktig diagnose opp igjen. Synes hun virker være grei nok, altså at jeg oppfatter henne som velmenende, og stoler på at hun sikkert har peiling. Hun er psykiater med flerårig erfaring fra psykiatri. Men anbefalingen om å bytte medisin virker ikke være basert på noe som har med meg og min situasjon å gjøre, men heller ut fra en slags mal om hva man tilbyr av medisin til en med diagnose bipolar 2. At hun foreslår bytte diagnose fordi jeg i god form ikke var interessert i å bytte medikament, vet jeg ikke hva jeg skal tenke om. Vil ikke si det sier noe negativt om behandlingen sånn generelt, men at behandlingen virker være litt tilfeldig og basert ut fra papir og ikke person. Føler at jeg dessuten er den som står bak diagnosen i utgangspunktet, ikke behandler. Det sto mellom eupf og bipolar, eller begge, så var det omsider bipolar som sto igjen, og det er vel ut fra at man har skjønt at jeg foretrekker den ene diagnosen fremfor den andre og ut fra ting jeg har fortalt selv. Det er ingen som mener å ha observert meg hypoman eller manisk så vidt jeg har forstått, så dette er noe som er blitt tolket inn basert på egne fortellinger i ettertid. Kanskje jeg bare har vært lettet over å slippe ut av depresjon etter lang tid og at det har farget hvordan jeg har fortalt om de tidsperiodene? 

Jeg vet ikke. Våkner typisk litt opp et par timer på kveld og natt nå og synes ikke det er helt krise da, men resten av døgnet er pyton og et slags mareritt. Siden det uansett er så håpløst nå så kan jeg sikkert bare bytte medisin. Orker ikke krangle den ene eller andre veien. All bedring er god bedring, men det kjennes fortsatt ikke ut som det er det riktige men mer for å ikke oppfattes som kranglete og miste en kontaktperson på dps som har noe med den psykiske helsa å gjøre i det hele tatt.  

[AnonymBruker]

Hva er poenget med å gå i terapi ved bipolar egentlig? Er det ikke kun medisiner egentlig som hjelper da? 

Anonymkode: 8f16b...33d

[krøll9]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er poenget med å gå i terapi ved bipolar egentlig? Er det ikke kun medisiner egentlig som hjelper da? 

Anonymkode: 8f16b...33d

Jeg vet ikke helt. Men selv når en er frisk og fungerer i mange måneder så er det ikke slik at man nødvendigvis er symptomfri. Også er det valg en gjør og ting som skjer når man er deprimert (eller hypoman/manisk) som kan skape problemer. Jeg klarer f.eks. ikke ha vennskap. Det kommer alltid lange perioder jeg uansett kommer til å bli mindre sosial der personer vil bli skuffet. Over måneder betyr det at jeg ikke lenger svarer på melding eller telefon. Det blir vanskelig for folk å forstå, naturlig nok, når vi en stund kunne prates hver eneste dag og planlegge ting å gjøre, og generelt være engasjert i hverandre. Og så litt om litt blir det helt stille fra meg. Selv velmente "Hei. Hvordan går det?" fra diverse kollegaer på jobb eller bekjente får det nesten til å vrenge seg i meg nå. Jeg kan ikke åpne meldingene for da må jeg svare. Men ser jo at de ligger der. Tror ikke folk setter så pris på den type adferd. Selv ikke de som jeg har fortalt om depresjonene til i et eller annet supersosialt fortrolig øyeblikk. Så jeg unngår nå å opprette nye relasjoner og kan kjenne på ensomhet i perioder jeg ikke har depresjon. Under depresjon er jeg glad at jeg ikke har noe særlig nettverk.

Gjelder ikke meg i særlig grad men andre har kanskje tatt store valg med personlige og økonomiske konsekvenser i tider de ikke har vært helt i vater. Det skaper nok nye problemer og eventuelt traumer som med fordel kan snakkes om i terapi. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva er poenget med å gå i terapi ved bipolar egentlig? Er det ikke kun medisiner egentlig som hjelper da? 

Anonymkode: 8f16b...33d

Mange med BP har komorbide lidelser som kan kreve psykoterapi.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Mange med BP har komorbide lidelser som kan kreve psykoterapi.

Hva betyr det? Å ha kormobide lidelser? Og er det kun da psykoterapi er nyttig ved BP?

Anonymkode: 69d2b...51f

[Adeie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva betyr det? Å ha kormobide lidelser? Og er det kun da psykoterapi er nyttig ved BP?

Anonymkode: 69d2b...51f

Jeg gikk i terapi og har BP. Selvfølelse, det å tørre og si nei, bli en tryggere versjon av meg selv. Lære meg når min kropp sier stopp. Se med andres øyne på egne handlinger. Jeg har gått i terapi i periode med blandede episoder og under hypomani,, var innlagt under alvorlig depresjon. 

Fått så utrolig god hjelp av psykiatrien selv om jeg alltid vil ha diagnosen BP.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva betyr det? Å ha kormobide lidelser?

https://sml.snl.no/komorbiditet