Det er så trist med alt som er forbi

[Adeie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Reiser du mye helt alene?

Anonymkode: 379f1...4df

Ja reiser mye helt alene. Men reiser også med familie innimellom. Når man er ufør kan man hoppe på billige reiser. Jeg trives i eget selskap. En bok, ett glass vin og varme, så er jeg i paradis.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

De fleste med autisme fungerer ikke sosialt, dessverre.

Mange, både med og uten autisme har noen merkelige forestillinger om hva det vil si å "fungere sosialt". Det er som om det skulle være noe helt eget som eksisterer uavhengig av all annen aktivitet og kontekst. (Det kan det riktignok være, men da er det intendert som sådan.) Drøftes ikke innholdet i sosialiseringbegrepet ved utredninger?

[AnonymBruker]

1 hour ago, psykedeliker said:

Mange, både med og uten autisme har noen merkelige forestillinger om hva det vil si å "fungere sosialt".

Når en person konsekvent opplever ekskludering fra enhver gruppe, selv i en-til-en-interaksjoner, indikerer dette utfordringer med sosial funksjon. Dette har vært en vedvarende tilstand.

1 hour ago, psykedeliker said:

Det er som om det skulle være noe helt eget som eksisterer uavhengig av all annen aktivitet og kontekst. (Det kan det riktignok være, men da er det intendert som sådan.) Drøftes ikke innholdet i sosialiseringbegrepet ved utredninger?

Nei.

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når en person konsekvent opplever ekskludering fra enhver gruppe, selv i en-til-en-interaksjoner, indikerer dette utfordringer med sosial funksjon. Dette har vært en vedvarende tilstand.

Nei.

Anonymkode: 379f1...4df

Tror du virkelig ikke mennesker uten autisme opplevet dette?

Anonymkode: 915bd...a34

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når en person konsekvent opplever ekskludering fra enhver gruppe, selv i en-til-en-interaksjoner, indikerer dette utfordringer med sosial funksjon. Dette har vært en vedvarende tilstand.

Opplevd ekskludering er ikke det samme som at man faktisk ekskluderes fra enhver gruppe. Det er heller ikke alle med AS eller BP diagnoser som stiller seg bak dette standpunktet.

[AnonymBruker]

33 minutes ago, AnonymBruker said:

Tror du virkelig ikke mennesker uten autisme opplevet dette?

Anonymkode: 915bd...a34

Da har man nok en diagnose, for det er ikke vanlig.

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

31 minutes ago, psykedeliker said:

Opplevd ekskludering er ikke det samme som at man faktisk ekskluderes fra enhver gruppe. 

Jo.

Anonymkode: 379f1...4df

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo.

På hvilke premisser?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da har man nok en diagnose, for det er ikke vanlig.

Anonymkode: 379f1...4df

Nei. Man har ingen diagnose pga det. Det er vanligere enn man tror.

Anonymkode: 915bd...a34

[AnonymBruker]

Just now, psykedeliker said:

På hvilke premisser?

Når en person ikke har hatt nære vennskap siden barndommen og konsekvent opplever å være en passiv deltaker i sosiale sammenhenger, der andre engasjerer seg aktivt i samtaler og samvær, kan dette skape betydelige kommunikasjonsutfordringer. I situasjoner hvor samtalen preges av høylytt meningsutveksling og overlappende ytringer, kan det være vanskelig å finne en naturlig inngang til å delta. Når en først har formulert et passende bidrag, kan samtalen allerede ha dreid i en annen retning, noe som fører til en følelse av sosial ekskludering. Videre kan det oppleves frustrerende dersom ens innspill ikke blir anerkjent eller besvart, spesielt når mer utadvendte deltakere dominerer samtalen. For mange med autisme kan én-til-én-samtaler også fremstå som utfordrende, da det kan være vanskelig å vite hva som bør sies eller hvordan man bør respondere. Denne typen kommunikasjonsbarrierer kan ofte være vanskelig for personer uten autisme å forstå.

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Nei. Man har ingen diagnose pga det. Det er vanligere enn man tror.

Anonymkode: 915bd...a34

Vanlig å gå år etter år uten å snakke med andre enn kassadamen ("hei!"). Det tror jeg ikke er vanlig blant normale mennesker.

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vanlig å gå år etter år uten å snakke med andre enn kassadamen ("hei!"). Det tror jeg ikke er vanlig blant normale mennesker.

Anonymkode: 379f1...4df

Det er det nok. 

For å ikke snakke om de som bare ser ut til å passe inn fordi de har lært seg hvor man skal le eller si ja med årene.

 

Anonymkode: 915bd...a34

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når en person ikke har hatt nære vennskap siden barndommen og konsekvent opplever å være en passiv deltaker i sosiale sammenhenger, der andre engasjerer seg aktivt i samtaler og samvær, kan dette skape betydelige kommunikasjonsutfordringer. I situasjoner hvor samtalen preges av høylytt meningsutveksling og overlappende ytringer, kan det være vanskelig å finne en naturlig inngang til å delta. Når en først har formulert et passende bidrag, kan samtalen allerede ha dreid i en annen retning, noe som fører til en følelse av sosial ekskludering. Videre kan det oppleves frustrerende dersom ens innspill ikke blir anerkjent eller besvart, spesielt når mer utadvendte deltakere dominerer samtalen. For mange med autisme kan én-til-én-samtaler også fremstå som utfordrende, da det kan være vanskelig å vite hva som bør sies eller hvordan man bør respondere. Denne typen kommunikasjonsbarrierer kan ofte være vanskelig for personer uten autisme å forstå.

Du har fortsatt ikke redegjort for de grunnleggende premissene. Hva legger du f.eks. i begrepet "meningsutveksling", og hva utelater du? Hva vil det si å "dominere en samtale", rent objektivt? Og hvordan kan det være "vanskelig å vite hva som bør sies", annet enn i rene tørrpratsamtaler (som uansett er like meningsløse for alle involverte)?

[AnonymBruker]

43 minutes ago, psykedeliker said:

 

 

45 minutes ago, psykedeliker said:

Du har fortsatt ikke redegjort for de grunnleggende premissene. Hva legger du f.eks. i begrepet "meningsutveksling", og hva utelater du? Hva vil det si å "dominere en samtale", rent objektivt? Og hvordan kan det være "vanskelig å vite hva som bør sies", annet enn i rene tørrpratsamtaler (som uansett er like meningsløse for alle involverte)?

Meningsutveksling er en situasjon der to eller flere personer deler synspunkter, ideer eller informasjon med hverandre. Det innebærer en gjensidig prosess der hver part både uttrykker seg og tar inn over seg det den andre sier. Hva som eventuelt utelates, avhenger av konteksten—det kan for eksempel være følelsesmessige nyanser, underliggende sosiale normer eller implisitte forventninger.

Å "dominere en samtale" kan objektivt beskrives som å ta opp en uforholdsmessig stor andel av taletiden, avbryte andre, eller styre samtalens retning på en måte som ikke gir rom for andres perspektiver. Dette kan skje bevisst eller ubevisst og vurderes ofte ut fra balansen mellom deltakernes bidrag.

Når det gjelder utfordringen med å vite hva som bør sies, handler det ikke nødvendigvis bare om tørrprat. Selv i mer innholdsrike samtaler krever sosial samhandling en forståelse av kontekst, nyanser og uskrevne regler—hva som er passende, hva som vil oppfattes som relevant, og hvordan budskapet vil mottas. Dette kan variere avhengig av situasjon, relasjon og kulturelle forventninger, og er noe autister har store problemer med.

Anonymkode: 379f1...4df

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva som eventuelt utelates, avhenger av konteksten—det kan for eksempel være følelsesmessige nyanser, underliggende sosiale normer eller implisitte forventninger.

I så fall må alle involverte i samtalen i utgangspunktet være kjent med hva konteksten innebærer, og det kan man ikke ta for gitt uten at det er informert om. Holdes denne informasjonen tilbake, snakker vi om bevisst ekskludering - og det er ikke en normalsituasjon.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å "dominere en samtale" kan objektivt beskrives som å ta opp en uforholdsmessig stor andel av taletiden, avbryte andre, eller styre samtalens retning på en måte som ikke gir rom for andres perspektiver. Dette kan skje bevisst eller ubevisst og vurderes ofte ut fra balansen mellom deltakernes bidrag.

Det du beskriver her er reéll ekskludering, og det gjelder like mye for alle.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette kan variere avhengig av situasjon, relasjon og kulturelle forventninger, og er noe autister har store problemer med.

Man velger selv hvilke situasjoner, relasjoner og kulturelle forventninger man vil være en del av - uavhengig av diagnose. Stilles det urimelige krav til kontekstuell forståelse, trenger man ikke delta i akkurat den samtalen. Da finner man noen andre å snakke med.

[AnonymBruker]

9 minutes ago, psykedeliker said:

I så fall må alle involverte i samtalen i utgangspunktet være kjent med hva konteksten innebærer, og det kan man ikke ta for gitt uten at det er informert om. Holdes denne informasjonen tilbake, snakker vi om bevisst ekskludering - og det er ikke en normalsituasjon.

Det du beskriver her er reéll ekskludering, og det gjelder like mye for alle.

Man velger selv hvilke situasjoner, relasjoner og kulturelle forventninger man vil være en del av - uavhengig av diagnose. Stilles det urimelige krav til kontekstuell forståelse, trenger man ikke delta i akkurat den samtalen. Da finner man noen andre å snakke med.

Jeg vil sterkt anbefale at du setter deg grundig inn i den aktuelle diagnosen gjennom faglitteratur og pålitelige kilder, da det fremstår som om din nåværende forståelse av emnet er begrenset. Uten tilstrekkelig kunnskap kan det være vanskelig å føre en saklig og informert diskusjon, og det er en risiko for at argumentasjonen i større grad preges av subjektive meninger enn av vitenskapelig funderte perspektiver. For å sikre en mer konstruktiv og opplysende samtale, er det derfor viktig å basere sine uttalelser på dokumentert kunnskap og anerkjente kilder innenfor fagfeltet.

Anonymkode: 379f1...4df

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil sterkt anbefale at du setter deg grundig inn i den aktuelle diagnosen gjennom faglitteratur og pålitelige kilder, da det fremstår som om din nåværende forståelse av emnet er begrenset.

Vi drøfter ikke diagnoser, men om opplevd ekskludering er det samme som reéll ekskludering.

[AnonymBruker]

1 minute ago, psykedeliker said:

Vi drøfter ikke diagnoser, men om opplevd ekskludering er det samme som reéll ekskludering.

Du kommer med råd som ikke hjelper autister. 

Anonymkode: 379f1...4df

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kommer med råd som ikke hjelper autister. 

Det er mulig, men ikke alle mennesker med AS-diagnoser identifiserer seg som autister, og trenger dermed ikke låse seg til en virkelighetsforståelse som ikke skiller mellom opplevd og faktisk virkelighet.

[AnonymBruker]

Just now, psykedeliker said:

Det er mulig, men ikke alle mennesker med AS-diagnoser identifiserer seg som autister, og trenger dermed ikke låse seg til en virkelighetsforståelse som ikke skiller mellom opplevd og faktisk virkelighet.

Jeg er fint klar over hva som er faktisk virkelighet.

Anonymkode: 379f1...4df